Med enorm styrke reiser eksplosjonen fra en trykkluftkanon gjennom havet og trenger seg kilometervis ned i havbunnen. Hvert tiende sekund smeller det – i månedsvis.
Akustikken fra bølgene som spretter tilbake fra havbunnen gir informasjon til geologene om det finnes olje der.
Men det er ikke bare havbunnen som treffes av seismikken fra dem som leter etter olje.
Knølhvalens sang forstyrres av smellene, og hun som skal motta budskapet sliter med å høre. Det hender at hvaler strander fordi de ikke lenger kan høre hverandres rop.
– Seismiske undersøkelser er dødelig for livet i havet. Den kan skade hørselen til hvaler, ta livet av kamskjell og plankton på en kilometers avstand og påvirke immunforsvaret til hummer, sier daglig leder for The Wilderness Society i Sør-Australia, Peter Owen, til NRK.
Knølhvalen er kjent for sin vakre sang. Denne hvalen er spesielt sårbar for høye lyder i havet.
Hittil urørt hav
Debatten raser i Australia, og stadige medieoppslag beskriver den norske tilstedeværelsen som en ødeleggende invasjon av et område der 85 prosent av artene aldri er funnet andre steder i verden.
PGS har tre ganger sendt inn søknad om å skyte seismikk, men sier til NRK at de ikke nødvendigvis kommer til å gjøre det selv om de får tillatelse.
– For øyeblikket har vi ingen konkrete planer om å skyte seismikk i Australbukta, men vi vil vurdere å gjøre det dersom vi får forhåndsfinansiering av oljeselskaper til en undersøkelse, sier Bård Stenberg i PGS.
Han presiserer at PGS har endret innsamlingstidspunktet for å unngå hvaler i området, og at seismikkbåtene deres alltid har med observatører som ser etter hvaler, slik at de kan unngå å skyte seismikk i nærheten av dem.
En enkelt seismisk undersøkelse kan imidlertid føre til at flere hvalarter i en omkrets på hundrevis av kvadratkilometer får trøbbel med å kommunisere, navigere og formere seg, sier Owen i The Wilderness Society.
- Les også:
Lar seg ikke overbevise
12 australske byer har sagt de offisielt er imot oljevirksomhet her. Australske miljømyndigheter sier de trenger mer tid til å vurdere søknaden fra PGS.
Begrunnelsen for dét er ikke tilgjengelig for allmennheten. Men australske miljøvernere og fiskere frykter det ikke blir tatt nok hensyn til dyrelivet.
Forskning fra US Oceanic and Atmospheric Administration og Cornell University har funnet ut at en av de mest sårbare artene for denne støyen er retthvalen.
Den sørlige retthvalen er en truet art som spiser og formerer seg i Australbukta.
Støy fra oljeleting kan også føre til lammelser, vevs- og hørselsskader, økt stress og endret svømmemønster hos fisk, økt dødelighet hos fiskeegg og -larver og ta livet av plankton, mener forskere.
Peter Owen i The Wilderness Society blir intervjuet av australsk presse under en demonstrasjon mot oljeutvinning i Australbukta.
Foto: The Wilderness SocietyFrykter for hvalen i Barentshavet
Oljeselskapene på norsk sokkel må med jevne mellomrom utbetale erstatning til norske hvalfangere, fordi de skremmer vekk vågehvalen, som er følsom for lyd.
Likevel, når søknader til å skyte seismikk blir vurdert hos Oljedirektoratet, vurderes påvirkingen på fisk og fiskerier, men ikke på hval.
Forskerne frykter oljevirksomhetens invasjon av nordområdene skal gjøre situasjonen for store bardehvaler som vågehval, knølhval og finnhval enda verre.
Lise Doksæter Sivle er doktorgradsstudent ved Havforskningsinstituttet og har forsket på effekter av lavfrekvente militærsonarer på fisk og hval.
Foto: Kjartan Mæstad / Havforskningsinstituttet– I Nordsjøen er disse hvalene stort sett bare på gjennomreise, og de vil sannsynligvis svømme vekk fra høye lyder. Men i Barentshavet oppholder de seg lengre for å beite, sier Lise Doksæter Sivle i Havforskningsinstituttet.
Sivle frykter at hvalene ikke får i seg nok mat, dersom de skremmes vekk.
Det finnes omtrent ingen forskning på hvordan hvaler i Norge påvirkes av seismikk.
– I et land med så mye oljevirksomhet skulle vi hatt mye mer kunnskap om hvordan menneskeskapt støy påvirker livet i havet, sier Sivle.
Plasthvalen
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har forsket på nebbhval og dokumentert at den er spesielt sensitiv for lyd, og kan skremmes vekk av seismikk.
FFI-forsker Petter H. Kvadsheim forteller at det foregikk en seismisk undersøkelse ikke langt unna der den berømte gåsenebbhvalen – den med all plasten i magen – strandet på Sotra.
En strandet gåsenebbhval ble avlivet ved Sotra i januar 2017. Undersøkelser viste at magesekken var full i plast.
Foto: NRK– Var det seismikken som skremte hvalen i land?
– Det vet vi jo ikke. Dette individet var kanskje avmagret på grunn av plasten i magen, men det forklarer ikke hva et dyr som vanligvis lever langt til havs gjorde på innsiden av Sotra.
- Les også:
