Norge har fått en litt skitten klang for mange australiere. De har nemlig fått besøk av en uønsket norsk gjest utenfor kysten sin.
For lokalbefolkningen hjelper det lite at Statoil har skiftet navn til Equinor – et navn som skal gi mindre assosiasjoner til olje.
For Equinor er der for å bore etter olje i The Great Australian Bight. Åtte australske kystkommuner ønsker dem vekk.
Australbukta ligger midt i hjerte av landets fiskeindustri, og her blir det stadig oppdaget nye arter.
Demonstrerer
Lokalsamfunnene, fiskere, turistnæringen og urfolksledere frykter et oljeutslipp skal ødelegge deres livsgrunnlag.
Fiskeren Matt Waller er turoperatør i byen Port Lincoln, og etterkommer etter fiskere i fire generasjoner.
Han har liten tro på at Statoils lange og brede erfaring vil være nok til å unngå miljøkatastrofe.
– Sjøen er så vill og uforutsigbar her. Selv fiskerne holder seg unna halve året, forteller Waller.
Peter Clements er ordfører på Kangaroo Island, Australias tredje største øy, som risikerer å få det verste av et oljeutslipp.
Clements var nylig på besøk i Norge for å være der når Statoils generalforsamling møttes tidligere i mai.
Han leste opp et brev fra lokalbefolkning:
«Vi ber om at Statoil forlater sine planer om å forfølge risikofylt dypvannsboring i The Great Australian Bight, og over hele verden. Vi oppfordrer Statoil til heller å investere i ren og fornybar energi i vårt land.»
BP og Chevron trakk seg ut
Chevron og BP trakk seg ut av området og begrunnet det med at de hadde andre prioriteringer.
Men dét var etter at australske myndigheter to ganger avviste BPs søknad om å bore, fordi den manglet gode nok planer for å sikre miljøet.
BPs beregninger, som avisa The Guardian klarte å få tak i, antydet at et oljeutslipp vil ramme en firedel av den australske kysten innen 14 dager.
BP mente en oljelekkasje ville være en «velkommen boost» for lokal økonomi, fordi fiskebåter ville bli kalt ut for å hjelpe med oppryddingen.
Miljøplanen det viktigste for Equinor
Equinor planla oljeboring innen oktober 2019, men har nå søkt om forlengelse til april 2020.
– Det viktigste vi gjør, er arbeidet med en miljøplan. Vi har søkt om forlengelse for å sikre at milljøplanen blir best mulig, sier Erik Haaland, pressetalsperson i Equinor til NRK.
Haaland forklarer at dybdeforhold på ned mot 3000 meter, og vind og vær i området ikke avviker fra det Equinor allerede har lang erfaring med.
– Vi vil ikke sette i gang noe før vi er sikre på at vi kan gjøre det på en trygg måte, sier Haaland.
Equinor har hatt møter med en rekke interessegrupper, og forsøker å overbevise dem om at de ikke skal grise med olje.
– Hvorfor er det verdt risikoen?
– Vi må redusere CO₂-utslippene i verden. Samtidig øker behovet for energi, inkludert olje og gass. Selv om etterspørselen vil nå en topp etter hvert, så vil det være behov for å erstatte oljen fra nedlagte felt. Det er funnet rekordlite ny olje og gass det siste året, derfor må vi utnytte det vi finner, svarer Haaland.
Vernet område
I verneområdet i The Bight regner man med at grunnen skjuler olje. Hvor mye og til hvilken pris jobber Equinor nå med å finne ut.
I dag er det kun fiskerirestriksjoner her. Det er store debatter i Australia om vernebestemmelsene for slike marine parker denne.
Av alle artene som er funnet i Australbukta er over 85 prosent aldri funnet andre steder i verden. Det er paringsområde for den truede sørlige retthvalen og den truede australske sjøløven kommer hit for å finne mat.
Den seismiske aktiviteten fra oljeselskapet lager store eksplosjoner under vannet.
– Disse er svært ødeleggende for marint liv og etterlater desorienterte dyr som kjemper for å overleve, sier Nathaniel Pelle i Greenpeace Australia.
Avisa The Guardian referer til forskning som viser at selv små oljerester i havet påvirker fiskenes svømmeferdigheter.
Forskere frykter også at en oljelekkasje kan ødelegge 30 år med internasjonalt arbeid for å bygge opp igjen tunfiskbestanden.
Kan skade Equinors omdømme
Thina Saltvedt, analytiker i Nordea, tror ikke Equinors prosjektet vil være lønnsomt.
– Det koster å operere i et så sårbart område, og forutsetter en svært høy oljepris over lengre tid, dersom dette skal lønne seg.
Saltvedt mener det er særlig stor risiko for at Equinor får et dårlig omdømme.
– Flere og flere investorer søker nå etter prosjekter som også gir sosial avkastning. For Equinor, som akkurat har byttet navn, og bruker mye tid og ressurser på å innarbeide dette nye og grønnere merkenavnet, vil det være svært ødeleggende hvis et slikt prosjekt skulle feile.
Bellona minner om at Statoil historisk sett ikke har vært skånet for utslipp og ulykker.
– Equinor har en lang historie når det gjelder uhell, oljesøl, kjemikalieutslipp og bøter på ti-talls millioner kroner. Ett eksempel er utslippene fra Njordfeltet, hvor de i over sju år slapp ut tilsammen 3 425 tonn med kjemikalier, sier Sigurd Enge, rådgiver for petroleum i Bellona.
Haaland i Equinor frykter ikke for oljeselskapets omdømme.
– Jeg vil minne om at det er mange i Australia som ønsker velkommen den verdiskapingen som Equinor tar med til området.