Skal plage torsk for å forstå den

Utenfor Bergen i Nordsjøen et sted, 30 meter ned i sjøen, virrer en liten torsk. Han er liten. Fem små kilogram. Alt han vil denne aprildagen er å imponere nabojenta i gytefeltet – med sin dype bass og spreke dans.

Hun er svær, nabojenta, kanskje 30 kilo. Seks ganger så stor som vår herremann. Greia er at hun ikke klarer å høre hanntorsken. Og bassen er ikke så dyp som hun egentlig krever av en make. Men noe har skadet hørselen hennes, så hun lar seg sjarmere. Dansen var grei nok, den.

– Hverken havet eller dyrene der er så stille som de kan bli fremstilt, sier forsker Lise Doksæter Sivle i Havforskningsinstituttet til egne nettsider.

– Fisk bruker hørselen til å oppdage rovdyr eller finne veien hjem. Fisk synger, trommer, banker og klikker til hverandre, forteller hun.

Nå vil forskerne skyte seismikk mot torskens gytefelt for å forstå hvor mye høye lyder påvirker fiskens gyting.

Todelte forsøk

Under gytesesongen lager hannen en dyp lyd for å tiltrekke seg hunnen, hvorpå hunnen velger en hann av foretrukket størrelse og lyd. En teori er at hunnens hørsel blir skadet eller forstyrret av seismikklyden.

– Kanskje de ikke finner hverandre på grunn av lyden, sier Sivle til NRK.

Frykten er at oljebransjens seismikk og annet bråk, forstyrrer kysttorskens gyting og atferd. Det skal forskerne finne ut av i et todelt forsøk.

I den ene delen skal torsk svømme i merder ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Austevoll, hvor to kontrollmerder blir utsatt for seismikk og to ikke.

I den andre delen merkes torsk som lever vilt i sjøen. Først vil forskerne overvåke torsken i et normalår, påfølgende år vil de skyte seismikk mot den samme torsken for å sammenligne atferden.

– En studie fra 90-tallet viste at torsk og hyse i et gyteområde i Barentshavet flyttet seg ganske langt unna der det pågikk seismikkundersøkelser. Dette er bakgrunnen for at vi ønsker å forske mer på dette, forklarer Sivle.

Frykter bråk kan føre til store konsekvenser

Fiskene flytter på seg hele tiden, men det er forskjell på å flytte seg et lite stykke innenfor et visst område for å finne mat, og å flytte seg til helt nye steder.

Torsken kan for eksempel flytte seg til områder hvor eggene og torskelarvene som klekkes, får dårligere oppvekstvilkår, sier Sivle.

– Dersom det viser seg at seismikken har en negativ effekt på fisk som gyter, for eksempel ved at de svømmer vekk fra gyteområdene sine, vil det kunne få store konsekvenser for bestanden de neste årene fremover, forteller Sivle.

Havforskningsinstituttet gir råd for hvor og når seismikkundersøkelser bør eller ikke bør gjøres.

Instituttet håper forskningen skal hjelpe dem til å gi bedre råd.

– Seismikk er viktig for oljeindustrien

Seismikk er et uunnværlig verktøy for oljebransjen.

– Vi trenger seismiske data for å forstå undergrunnen på en god måte, sier Morten Eek, pressetalsmann i den norske oljegiganten Equinor.

Men Equinor er opptatt av å ha et godt samarbeid med fiskerinæringen, hente inn faktabasert kunnskap om fiskebestanden og ta hensyn til fisken i havet, sier Eek.

Norges Fiskarlag har tidligere ønsket forskningsprosjektet velkommen.

– Vi fiskere vet at når det gjelder lydkilder på fisk, er det en skremme-effekt. Det har vi poengtert når det gjelder skyting av seismikk på sokkelen som gjennomføres, sier leder Kjell Ingebrigtsen til Fiskeribladet.