Frykter heksejakt mot muslimer

Tirsdag presenterte regjeringen sin plan for hvordan de skal forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

Regjeringen mener alle har et ansvar for å se etter faresignaler og melde fra om bekymring. Med Erna Solberg i spissen, og den politiske ledelsen i hele ni departementer, la de frem 30 konkrete tiltak.

I handlingsplanen har de også listet opp noen tips til mulige bekymringstegn:

• Endrer utseende, klesdrakt
• Benytter symboler knyttet til ekstremistiske idealer og organisasjoner
• Slutter på skolen eller med fritidsaktiviteter

– Det å se på utseende som en faktor, vil føre til større mistenksomhet mot mange, uten at de nødvendigvis har noe med radikal tenkning å gjøre, sier forstander i Rabita-moskeen Basim Ghozlan.

Han mener det bør være en selvfølge at man varsler når man ser noe alvorlig, som hvis man ser at noen planlegger å begå en kriminell handling.

– Men det høres veldig lavterskel ut at vi alle skal begynne å spionere på hverandre på grunn av utseende.

Frykter du en heksejakt?

– Ikke for min egen del. Det har ikke så langt skjedd, men for andre gjør jeg det, sier forstanderen.

– En banalisering

Justisminister Anders Anundsen leder departementet som har ansvar for over halvparten av tiltakene. Han vil ikke gi et eksakt svar på når man skal reagere på grunn av utseende.

• Les også: Skolen skal bekjempe radikalisering

– Det er en banalisering av en viktig problemstilling. Det er rundt 20 punkter som er listet opp i denne planen som skal gi veiledning til lærere, barnevernsansatte og andre når det gjelder hva du skal se etter som tegn på radikalisering.

– Det handler ikke bare om at skjegget gror, men det handler om atferdsendringer, bruk av symboler, svart/hvitt-tankegang og forsvar av vold som politisk virkemiddel, sier Anundsen til NRK.

Han mener at det ikke sånn at man ved å ha langt skjegg, eller ved å bruke religiøse symboler, blir stigmatisert eller satt i sammenheng med en ekstremistisk gruppe.

– Dette er et hjelpemiddel for læreren, for familiemedlemmer, om hva de skal se etter når det gjelder tegn på radikalisering, sier han.

Ikke nødvendigvis negativt

Den norske konvertitten Yousef Assidiq i Minotenk er fornøyd med at hovedfokuset i planen handler om forebygging og dialog.

– Hvis jeg hadde hatt en sønn som jeg var bekymret for, så hadde det vært en veldig høy terskel å ringe politiet. Jeg synes det er veldig bra at denne planen legger opp til at foreldre får flere verktøy, sier han.

Men Assidiq er ikke nødvendigvis enig i at endret klesstil har noe med radikalisering å gjøre.

– Det kan jo bare bety at man har blitt mer religiøs, og det er ikke nødvendigvis negativt. Men man må se ting i sammenheng. Hvis man plutselig endrer klesstil, gror skjegg, får ny vennekrets og får et svart/hvitt virkelighetsbilde, da er det grunn til bekymring.

Assidiq har vært med på å komme med innspill til handlingsplanen. Han mener sier at om man anlegger skjedd eller går i andre klær, ikke nødvendigvis betyr at man blir radikal og støtter vold.

– Men sett i sammenheng med at man får intolerante politiske meninger så bør man være obs på faresignalene. Man skal ikke være redd for å handle, men skjegg alene er ikke et tegn på radikalisering, sier han.

Moskeene en viktig arena

22 av de 30 tiltakene regjeringen la frem for å hindre at ungdom blir trukket inn i radikale og ekstreme miljøer, er tiltak knyttet til forebygging.

Da handlingsplanen ble lagt frem la justisministeren vekt på at det er viktig å komme tidlig i gang med forebyggingsarbeidet.

Ghozlan sier det på tide at regjeringen jobber med denne problemstillingen, men savner likevel at moskeenes rolle nevnes i planen.

– Jeg kjenner ikke planen i detalj, men det er en svakhet tatt i betraktning at den viktigste aktøren mot radikalisering av muslimsk ungdom, er moskeene, sier Ghozlan.

Han mener det vil være en stor feil dersom regjeringen overser viktigheten av forebyggingsarbeidet i moskeene. Rabita-moskeen i Oslo underviser barn i arabisk, islam og Koranen utenom skoletiden og drives av De islamske forbundet.

Ghozlan sier han aldri har sett noe som har gjort at de må slå alarm.

– Vi har ikke sett noe som tyder på at noen er villig til å bruke vold, eller har planer om å bruke vold mot samfunnet. Det har vi aldri sett, og derfor har vi aldri varslet, sier han.

Anundsen påpeker at de har de allerede et godt samarbeid med islamske trossamfunn.

– Denne handlingsplanen inneholder nye tiltak, men det betyr ikke at vi skal slutte med det som fungerer i dag, sier han.