Frykter for karrieren – tør ikke varsle

Bjurstrøm sier saken ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), der Kunnskapsdepartementet har opplyst overfor NRK at de har mottatt varsler om flere tilfeller av seksuell trakassering ved skolen, illustrerer et problem de jobber med.

– Potensielle varslere ønsker ikke å varsle fordi de er redde for at det kan medføre problemer med tanke på blant annet jobb og karriere, sier Bjurstrøm.

• Les også: «Jeg har tydeligvis gjort mye dumt»

Flere saker

Ombudet forteller at de nå har flere saker i mindre fagmiljøer hvor alle kjenner alle, og der den det varsles om har mye makt og myndighet i miljøet.

– Dilemmaet er om vi som veiledningstjeneste skal veilede folk i retning av å varsle, når vi vet at vi kanskje ikke klarer å beskytte dem mot den typen konsekvenser, fortsetter Bjurstrøm.

Nå vil Bjurstrøm sette varsling og karriere på dagsordenen.

– Jeg er opptatt av at innenfor en del miljøer vil ikke den vanlige resepten med å si fra til nærmeste overordnede nødvendigvis være god nok. I noen situasjoner kan nærmeste overordnede være en person som har makt over ditt videre arbeidsforhold, sier hun.

• Les også: Departementet ber høyskole vurdere å anmelde trakassering

– Har et poeng

Direktør for arbeidsliv i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Nina Melsom, synes Bjurstrøm har et poeng. I likhet med Bjurstrøm, oppfordrer NHO likevel folk til å si fra.

– For å gi trygghet er det viktig at bedriftene skaper en åpen bedriftskultur, og at ansatte vet hvem de kan ta opp denne type opplevelser med, sier hun.

I tillegg til ledelsen, vil både verneombudet og tillitsvalgte ha en viktig rolle, påpeker Melsom.

– Bedriftshelsetjenesten kan også være en varslingsinstans i de bedriftene som er knyttet til en slik tjeneste. Det er jo gjerne slik at hvis det er én som opplever ubehag, kan flere ha opplevd det samme, sier hun.

– Ved å si fra kan man være med på å stoppe en ukultur.

På spørsmål om hvordan NHO jobber for å ivareta varslere og hindre at varsel får konsekvenser, svarer Melsom følgende:

– Mye er allerede regulert i arbeidsmiljøloven, men utfordringen er å få på plass den gode bedriftskulturen. Den kan ikke Stortinget vedta. Den må bedriftene selv jobbe med.

Ledelsesansvar

I et godt regulert arbeidsliv skal det være rom for å si ifra om ubehagelige opplevelser, mener LO-sekretær Trude Tinnlund.

– Hvordan kan vi hindre at dette blir et problem i mindre og mer gjennomsiktige miljøer og bedrifter?

– Dette er et ledelsesansvar. Det beste tiltaket mot trakassering er åpenhet, og klare rutiner for varsling og hvordan dette følges opp.

– Flere roller

Kunnskapsdepartementet sa torsdag til NRK at de holder tilbake varslene med anklager om seksuell trakassering ved KHiO.

Det at mannen som anklages har hatt flere sentrale roller i bransjen, trekkes fram som en av årsakene.

Kolleger av vedkommende har også hatt nære, private relasjoner til mannen, i tillegg til å ha jobbet tett med han på prosjekter utenfor skolen.

En tidligere student sier at «det er svært uheldig å stå for utdannelse av studenter og samtidig være framtidige arbeidsgivere».

Departementet sier at det generelt sett ikke er et problem at lærere også har roller utenfor skolens regi. Det er heller ikke uvanlig, men noe som krever skjerpet rolleforståelse, sier KHiO-rektor Jørn Christian Mortensen.

– Greit å være anonym

Line Oma, som er lokalpolitiker for Arbeiderpartiet og leder bydelsutvalget i Gamle Oslo, gikk ut med sin historie om Trond Giske 5. januar.

Selv om Oma valgte å stå fram og fortelle sin historie, mener hun at det ikke er noe som bør være nødvendig for å varsle.

– Varslere bør få lov å være anonyme, og det er viktig for å ha lav terskel for å varsle. Jeg tenker at hvis man skal kreve offentlighet fra varslere, kan man heller ikke forvente at det skal bli varslet for eksempel mot personer med makt.

Oma sier til NRK at av de tilbakemeldingene hun har fått så langt, så har hun møtt mye respekt. Hun håper at det at hun sto fram ikke vil ha noe å si for jobbframtiden.