– Personlig mener jeg at det er omsorgssvikt når barn som er født og oppvokst i Norge ikke kan grunnleggende norsk, slik at de er i stand til å gå på skolen, sier Keshvari til NRK.
Vil straffe foreldre økonomisk
Som VG skriver i dag har Carl I. Hagen, som leder Oslo Frps bystyregruppe, levert et forslag om at kommunen bør opprette en egen integreringsetat.
Oslo Frp vil blant annet at etaten kan holde tilbake offentlige støtteordninger til innvandrerfamilier som ikke gjør en god nok jobb når det gjelder å lære barna sine norsk. I ytterste konsekvens kan foreldre miste omsorgen for barna.
- Les også:
- Ytring: Oversolgt lokketilbud fra Frp
Mazyar Keshvari, som representerer Frp på Stortinget og er partiets innvandringspolitiske talsperson, sier forslaget viser at Frp «nok en gang er premissleverandøren i integreringspolitikken».
– Vi ser på mange av forslagene som positive, men vi i Frps stortingsgruppe har ikke tatt stilling til hvert enkelt tiltak.
– Du kaller det omsorgssvikt, mener du da at man kan ta barna fra foreldrene dersom de ikke snakker norsk?
– Må må se på ulike virkemidler for hva vi kan gjøre. Men jeg mener det er på høy tid at vi tar opp den siden av debatten, sier han.
Ifølge Keshvari svikter foreldrene som omsorgspersoner når barn som er født og oppvokst i Norge ikke kan godt nok norsk når de begynner i 1. klasse.
– Vi må vise de foreldrene at vi tar dette på alvor. Det er barna deres som blir de største taperne.
– Foreldrene har ansvaret
Hagen begrunner sitt ønske om en egen integreringsetat med et oppslag i Aftenposten i slutten av januar, der det kommer fram at 1700 førsteklassinger i Oslo har så svake norskferdigheter at de må ha ekstra hjelp på skolen. De fleste er født i Norge og har gått i barnehage.
Keshvari viser til at Frp i Oslo, sammen med Høyre, allerede har sørget for å støtte norskopplæringen i barnehagene i byen. Men barnas språkutvikling er først og fremst foreldrenes ansvar, mener han.
– Når vi ser at svært mange innvandrerforeldre ikke tar det ansvaret, så går det utover barna. Og da må vi iverksette tiltak som gjør at barna lykkes, sier han.
Også Frp-lederen i Drammen, Norges nest største innvandrerby, støtter Carl I. Hagens forslag om å straffe innvandrerforeldre som ikke lærer barna sine norsk.
– Når vi ser at Oslo og Drammen og flere andre byer ikke lykkes med integreringen, så må vi stille krav, sier Fremskrittspartiets gruppeleder i Drammen, Jon Engen-Helgheim.
– Må gjøre noe drastisk
Engen-Helgheim sier til NRK.no at han «ikke er fremmed» for å gå inn for en integretingsetat i Drammen. Etter Oslo har Buskerud-byen den nest største innvandrerandelen i Norge. 25 prosent av innbyggerne er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre.
– Hvis vi ikke gjør noe mer drastisk her i Drammen, så vil det få betydning for hele tjenestetilbudet i kommunen. Feilslått integrering koster mye penger, sier Engen-Helgheim.
– Er du enig i at det bør bli kutt i for eksempel sosialstøtte dersom foreldre nekter å følge pålegg om norskopplæring og integrering?
– Ja, det mener jeg absolutt. Her legger man også opp til tettere oppfølging og mer hjelp til foreldrene, og hvis det viser seg at det står på viljen, og ikke evnen, så må det få konsekvenser, sier han og legger til at de ikke vil ta fra noen «hele levebrødet».
– Frp profilerer seg som individets ombudsmann som står opp mot utidig statlig innblanding og overformynderi. Her skal en etat inn å sjekke hvordan foreldre oppdrar sine barn. Er det ikke en motsetning her?
– Dette er ikke en ønskesituasjon for noen, men det er ofte sånn at den politikken vi ønsker å føre har fordeler og ulemper. Her må vi velge det vi får mest igjen for. Og jeg tror ikke vi har noe igjen for å håpe og ønske at de som ikke gjør noe for å integrere seg selv, plutselig skal begynne med det. Da må vi vurdere andre tiltak, sier Engen-Helgheim.
Bergen og Trondheim: – Ikke behov
Men Fremskrittspartiets gruppeledere i Norges nest største og tredje største by er ikke like positive til tanken om en egen etat som skal påse at innvandrerforeldre lærer barna norsk og integrerer dem i det norske samfunnet.
– Vi har organisert oss på en sånn måte at vi ivaretar integreringen så godt vi kan, og her i Bergen er det ikke behov for den type etat, sier Tor A. Woldseth i Bergen Frp.
– Det er viktig å erkjenne at det er ulike utfordringer i Oslo og de fleste andre norske byer. Så det vil være sånn at man vurderer andre tiltak her, enn der, sier Elin Marie Andreassen i Trondheim Frp.
Mens Woldseth ser på det som lite gjennomførbart å straffe foreldre økonomisk dersom barna ikke lærer norsk, er Andreassen mer åpen for slike sanksjoner.
– Jeg vet ikke om man har mulighet til å gjøre det. Men hvis man mottar penger fra det offentlige og går hjemme med barna, så kan kutt i ytelser være en sanksjonsmulighet som gjør at foreldre engasjerer seg mer i norskopplæringen, sier Fremskrittspartiets gruppeleder i trønderhovedstaden.
Pengekutt ikke mulig etter lovverket
Men ifølge Arbeids- og sosialdepartementet åpner ikke dagens lovverk for å straffe foreldre økonomisk ved å kutte i sosialhjelpen dersom barna ikke lærer norsk.
«Nav-kontoret kan stille en rekke vilkår for stønaden, men vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. Selv om det er viktig at barn som vokser opp i Norge lærer norsk, vil dette ikke påvirke familiens behov for sosialhjelp, og det vil derfor ikke ha sammenheng med vedtaket», skriver departementet i et såkalt administrativt svar til NRK.
Før valget avdekket NRK at et internt bærekraftutvalg i Fremskrittspartiet åpner for økonomiske sanksjoner mot innvandrerforeldre som ikke sørger for språkopplæring.
Det sentrale utvalget foreslo at foreldre må pålegges å sende barna i barnehage dersom de ikke snakker «tilfredsstillende norsk» ved fireårskontrollen på helsestasjonen.
«Dersom barnet likevel starter i 1. klasse uten tilfredsstillende språkkunnskap, pålegges foreldrene å betale for ekstra norskundervisning», står det i dokumentet NRK fikk tilgang til i fjor sommer.
- Les også: