Mener lavere avgifter på øl vil gi mindre drikking

Fremskrittspartiet mener lavere avgifter på øl vil være bra for både arbeidsplasser og for folkehelsa. Men skal man se til Danmark, Finland eller Skottland?

Aass Bryggeri

Blant annet Aass bryggeri har opplevd en kraftig vekst etter at grensehandelen ble stengt.

Foto: Anders Martin Helle / NRK

– Nå har det vært en veldig oppløftende periode med 25 prosent salgsøkning, så vi er veldig fornøyde med stengte grenser med tanke på handel, sier administrerende direktør Christian Aass i Aaas bryggeri til NRK.

NRK treffer ham i produksjonslokalene i Drammen. Han sier at dersom salget holder seg, vil det få konsekvenser for arbeidsstokken.

Christian Aass.

Christian Aass i Aass bryggeri sier bryggeriet aldri har opplevd en så kraftig vekst.

Foto: NRK

– Med den omsetningsøkningen vi har sett, kommer vi til å ha behov for flere mennesker, sier Aaas.

Men når grensene åpner igjen, kan salget falle kraftig. Og avgiftene på en liter øl skal øke med en krone fra nyttår i regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Vi må slutte å sponse Sverige

Med på besøket er Fremskrittspartiets nestleder og finanspolitiske talsperson, Sylvi Listhaug. Hun mener salgsøkningen bryggeriet har opplevd støtter opp om det partiet alltid har ment:

At alkoholavgiftene må ned.

– Vi må sikre arbeidsplasser i Norge, sikre at mer av pengene blir igjen her, og da må vi få ned avgiftsnivået i Norge så flere handler hjemme, sier hun til NRK.

Listhaug varsler derfor at Frp vil kreve lavere avgifter på øl når partiet skal forhandle med regjeringen om neste års statsbudsjett.

Hun vil ikke bare ha ned avgiftene litt. Partiet ønsker en nedtrappingsplan med mål om at norske avgifter kommer ned mot svensk nivå.

Øl servering uten mat

I forslaget til neste års statsbudsjett øker avgiftene på en liter øl med en krone, mens avgiftene på en liter sprit øker med ti kroner.

Foto: Vidar Ruud

– Bra for folkehelsa

Et argument som ofte løftes i alkoholpolitikken, er at høyere avgifter fører til lavere forbruk. Det fører igjen til mindre misbruk og færre alkoholikere, hevdes det.

– Dette er bare misforstått tulleri. Det vi har sett, er at da Danmark satt ned avgiftsnivået mot Tyskland, gikk forbruket ned, sier Listhaug.

Tall fra Danmarks Statistik viser at alkoholkonsumet de siste årene har vist en fallende tendens. Listhaug mener det har en enkel forklaring, og at den kan overføres til Norge.

– Når du reiser til Sverige og hamstrer, så har du mer i huset. Det fører til at du kanskje drikker mer eller spiser mer, sier hun.

Derfor mener hun det å senke det norske avgiftsnivået vil være bra på mange plan:

– Det vil være bra for den norske folkehelsa, for statskassa, og for mange av dem som nå har fått seg jobb, sier Listhaug.

Mener Listhaug tar feil

Kristelig Folkeparti mener Listhaug bommer når hun sier at nordmenn vil drikke mindre dersom avgiftene på øl senkes og grensehandelen går ned.

– Vi vet at norsk alkoholpolitikk fungerer. Nordmenn drikker minst i Norden, skriver finanspolitisk talsperson Tore Storehaug i en e-post til NRK.

Han viser blant annet til Skottland. Der gikk konsumet av alkohol ned da avgiftene ble satt opp. Han trekker også fram en undersøkelse fra Finland. Der gikk konsumet opp etter at avgiftene ble satt ned.

– Å kutte i nettopp de alkoholavgiftene som har vært helt sentrale i den svært vellykkede alkoholpolitikken vi har i Norge, det er ikke et godt forslag, skriver Storehaug.

– Vil holde på alkoholpolitikken

Høyres nye finanspolitiske talsmann Mudassar Kapur sier de vil holde på dagens alkoholpolitikk.

– Da Danmark senket avgiftene for noen år siden, økte ikke alkoholkonsumet. Er dere sikre på at lavere avgifter vil føre til at folk drikker mer?

– Det gis ut mye forskning rundt dette temaet, det er bra. Det bidrar til en god politisk debatt. At de har gjort forskning på dette i Danmark, kan være et godt kunnskapsgrunnlag for en opplyst og god debatt om norsk alkoholpolitikk. For oss ligger Granavolden fast, det er å holde på linjen vi har hatt i alkoholpolitikken over tid.

Christian Aass håper politikerne ser hvor dominerende grensehandelen har vært.

– Vi håper jo nå at politikerne har lært av situasjonen, og sett hvor stor grensehandelen egentlig har vært. Den har vært større enn man egentlig har trodd, sier Aass.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger