NRK Meny

Frp i strupen på overskuddskommuner med eiendomsskatt

I fjor hadde Kommune-Norge det beste driftsresultatet på ti år. I samme periode har antall kommuner som skattlegger folks hus og hytter doblet seg. – Frekt, mener Frp.

Hyttefelt på Norefjell, Krødsherad kommune

SKATT: I år innførte Krødsherad kommune eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer, dermed må også hytteeierne på Norefjell punge ut.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix
Bylinebilde - Siv Sandvik
Journalist

Krødsherad i Buskerud har gått med solide overskudd de siste fire årene og gjelda er under kontroll. Likevel har lokalpolitikerne bestemt seg for å innføre eiendomsskatt. Sist uke kom de første regningene i posten.

– Det er ikke vår intensjon å plage folk med eiendomsskatt. Men når ting må gjøres, så tar vi et spleiselag, sier Ap-ordfører Gustav Kalager.

Men ifølge Frp har Krødsherad og en rekke andre kommuner tatt spleiselaget altfor langt.

– Jeg forstår veldig godt at folk begynner å reagere, når de ser de knallresultatene som norske kommuner har, samtidig som de får stadig større eiendomsskattregninger i posten, sier kommunalpolitisk talsperson Helge André Njåstad til NRK.

Helge André Njåstad (Frp)

Njåstad (Frp) mener det er frekt at overskuddskommuner har eiendomsskatt. – Det synes jeg absolutt. De krever inn penger de ikke trenger.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Høye skatteinntekter sørget for at Kommune-Norge gikk med et solid overskudd i 2016.

  • Statistisk sentralbyrås kommune­regnskap viser at skatte­inntektene økte med 14 milliarder. Det bidro til at kommunene i snitt satt igjen med mer til overs etter at faste utgifter var betalt.
  • Deler av økningen skyldes tilpasninger i forkant av skattereformen fra 2016.
  • Samtidig var pensjonsforpliktelsene svært høye, og lånegjelden per innbygger vokste.

– Noe galt

Uansett mener Frp at voksende overskudd må bety kutt i eiendomsskatten.

– Nå ser vi kommuner som ligger langt over anbefalt overskudd, samtidig som de tar imot store inntekter på eiendomsskatt. Da er det jo noe galt et sted, sier Njåstad.

Partiet har gjort et dypdykk i SSB-tallene og sett nærmere på kommuner som har eiendomsskatt på hus og hytte selv om de har stort overskudd og relativt liten gjeld:

  • De har sett på kommuner som har hatt positive tall siste fire år, der netto driftsresultat i snitt har vært mer enn dobbelt så høyt som anbefalt (se faktaboks).
  • Kommunene har også en netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter som ligger under landsgjennomsnittet.

Rundt 20 kommuner får plass på Fremskrittspartiets «verstingliste»:

NRK har snakket med ordførerne i de fem kommunene som topper listen. Slik forsvarer de at de skattlegger boliger og fritidseiendommer tross overskudd:

  • Hattfjelldal–Terra-penger: Ordfører Harald Lie (Sp) mener kritikken fra Frp ikke treffer dem, fordi overskuddet i stor grad skyldes erstatning etter Terra-skandalen. Lie sier kommunen nå har en utfordrende økonomisk situasjon, særlig siden de har mistet det kommunale asylmottaket. Det er uaktuelt å droppe eiendomsskatten.

  • Etnedal–flyktningtiltak: Ordfører Toril Grønbrekk (Ap) sier overskuddet i stor grad skyldes statlige overføringer på grunn av asylmottak og bosatte flyktninger. Kommunen har ikke vært gode nok på å finne passende integreringstiltak. Planen er å bruke overskuddet på den gruppen fremover. Hun har ingen planer om å fjerne eiendomsskatten.

  • Engerdal–infrastruktur: Ordfører Lars Erik Hyllvang (Sp) mener investeringer i infrastruktur, som kommer både innbyggere og hyttefolk til gode, rettferdiggjør eiendomsskatten. Han trekker fram prosjekter innen vann- og avløp og bredbånd og fiber. Hyllvang sier det ikke er lenge siden kommunen gikk i underskudd, og at de nå er i ferd med å bygge opp en buffer til så de «har noe å stille opp med dersom det skjer noe dramatisk».

  • Krødsherad–oppgraderinger: Ordfører Gustav Kalager (Ap) sier tapte inntekter som følge av regjeringens nye inntektssystem er én av grunnene til at de nylig innførte eiendomsskatt. En annen grunn er at de vil rigge seg for framtida, særlig med tanke på planlagte millionoppgraderinger i både omsorgsbygg og skoler. Han sier kommunen trenger friske penger inn for å bli en attraktiv kommune i fremtiden.

  • Vaksdal–stram linje: Ordfører Eirik Haga (Ap) sier skattetilpasning sørget for at de fikk inn mer skattepenger enn ventet i fjor, men avviser at kommunen har god økonomi. Han sier de har kuttet innen eldreomsorg, skole og barnehage for å unngå underskudd. Haga påpeker at overskuddet er uforutsigbart. Kommunen kan for eksempel ikke budsjettere med fondsmidler på børs. Haga mener kutt i eiendomsskatten vil gå utover tjenestene i kommunen.

Frp har programfestet at de vil oppheve «lov om eiendomsskatt slik at kommunene fratas muligheten til å kreve inn skatt på eiendom».

Eiendomsskatt ansees for å være en uverdig dobbeltbeskatning av kommunens innbyggere og næringsliv og tar verken hensyn til den enkeltes inntekt eller gjeldsgrad

Frp / Partiprogram 2013 - 2017

Det er særlig skattleggingen av folks hus og hytter Frp mener er usosial.

– Frp bør se seg selv i speilet

Men siden Høyre/Frp-regjeringen kom til makten har antall kommuner med den type eiendomsskatt skutt i været. I 2013 var tallet 205. I 2016 var det 270, en økning på mer enn 30 prosent.

Njåstad avviser at Frp som regjeringsparti er medansvarlig for veksten.

– Nei, det er innbyggerne i Norge som velger kommunestyrene sine. Ved forrige lokalvalg (2015, red.anm.) valgte de rekordmange Ap-ordførere, og det er det vi nå ser resultatet av, sier han.

Njåstad har rett i at antall kommuner med eiendomsskatt på bolig økte fra 2015 til 2016, fra 250 til 270. Men veksten var enda større fra 2013 til 2014, fra 205 til 229. Halvparten av dagens fire Frp-styrte kommuner har eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer (Mandal og Hvaler).

Trygve Slagsvold Vedum smiler

IKKE FAN: Vedum understreker at Sp mener eiendomsskatt på bolig har mange negative sider, men at han stoler på at kommunene gjør det fordi de må.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

– Fremskrittspartiet bør se seg selv i speilet, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og fortsetter:

– De første årene Frp satt i regjering, så ble det innført eiendomsskatt på en måte vi aldri har sett før.

– Tallene for 2016 viser bedring i driftsresultatene i Kommune-Norge. Betyr ikke det at regjeringa gjør mye rett når det gjelder kommuneøkonomien?

– Dette var i ett år, og noen av de første årene var skatteinngangen lavere. Nå er det mer. Det er over tid som er det avgjørende, svarer Vedum.

Regjeringen skriver i statsbudsjettet for 2017 at en del av økningen i skatteinntekter skyldes tilpasninger i forkant av skattereformen fra 2016.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger