Frp hardt ut mot regjeringen etter Eritrea-demonstrasjon

To grupper fra Eritrea med ulikt syn på det autoritære regimet i hjemlandet barket i går sammen i Bergen sentrum.

Fem personer er siktet for vold og brudd på politiets pålegg.

Flere av dem ble innbrakt lørdag, men søndag ettermiddag er alle løslatt. En av personene forsøker politiet fortsatt å få tak i.

Han forteller at en «hard kjerne» motdemonstranter besto av mellom 30 og 50 folk, mens på det varslede arrangementet var meldt at rundt 200 skulle komme. Det var 70 politifolk til stede, opplyser stabssjef Gustav Landro i politiet.

Blant annet kom en buss med motdemonstranter til Bergen. De ble vist vekk fra byen, og politiet fulgte etter bussen i flere timer for å sørge for at de overholdt påbudet.

PST var involvert

PST bekrefter at de bisto Vest politidistrikt før det eritreiske arrangementet.

Politiet regnet markeringen som et politisk arrangement, og hadde dermed planlagt etter en fredelig feiring.

Demonstrantenes mobilisering hadde gått under radaren hos politiet.

– Det kom litt brått på, sier stabssjef Gustav Landro i politiet til NRK.

– Vi er ikke overrasket over at folk fra Eritrea har ulike syn på ting, fordi det er en dyp konflikt. Det vi er overrasket over er voldsbruken, sier han.

– Dette skulle ikke skje

Motdemonstranter skal ha protestert mot arrangementet fordi de mener foreningen støtter regimet i Eritrea, som flere selv har flykta fra, og krevde at festen ble avlyst.

Den eritreiske foreningen i Hordaland mener at markeringen var en feiring av frigjøringskrigen mot Etiopia.

– De har dessverre skadd både oss og politiet her i dag. Dette skulle ikke skje her i Norge, men har skjedd. Vi har lært og erfart noe, både vi og politiet. Vi håper politiet rydder godt i saken, sier Hidru Ghebremichael, leder i den eritreiske foreningen.

– Dette er en folkedag i Eritrea, og alle fra Eritrea har rett til å feire dette. Folk burde feire, i stedet for å lage bråk, seier Ghebremichael til NRK.

– Uakseptabelt

Det mener Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug (Frp) er «totalt uakseptabelt».

– Det er nesten ikke til å tro at du ser sånne scener utspille seg i Norge, sier Listhaug til NRK.

Det var TV 2 som først omtalte saken.

Vil ha kartlegging av det eritreiske miljøet

Frp-lederen sier regjeringen må på banen.

– Det holder ikke bare med ord nå. Det må gjennomføres en kartlegging av det eritreiske miljøet, sier Listhaug.

– Vi må finne ut av hvem som støtter myndighetene, sier Listhaug.

Hun mener også at den andre siden som begår vold må følges opp.

– Vi har ytringsfrihet i Norge, men den friheten kan ikke brukes til å begå vold. Det må slås kraftig ned på, sier hun.

Støre: – Det er ytringsfrihet i Norge

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er enig i at lørdagens hendelser i Bergen er uakseptable.

– Det er helt uakseptabelt, uansett hva det gjelder, at uenigheter tas ut i vold og nærmest gatekamper. Det skaper utrygghet for folk, vi kan ikke ha det sånn.

Han mener derimot ikke at noen kartlegging er nødvendig.

– Det er ytringsfrihet i Norge. Det er mulig å ha uenigheter, også mellom folk som har kommet til Norge, men det må skje innenfor lovens rammer.

Han mener PST og politiets ordinære arbeid er tilstrekkelig for å håndtere denne typen situasjoner:

– Jeg kan forsikre om at myndighetene følger med på at det ikke planlegges ulovligheter. Men det er ikke sånn at ettermiddagen i går endrer synet på det.

Vil frata regimevennlige eritreere oppholdstillatelse

Listhaug mener at de eritreerne som støtter regimet i det østafrikanske landet kan ha fått oppholdstillatelse på falskt grunnlag.

– Det kommer påstander om at en del av de som er i Norge støtter regimet i Eritrea. I så fall kan det være sånn at de har fått opphold under falske premisser. De burde reise hjem, sier Listhaug.

Hun synes det er merkelig at det avholdes støttemarkeringer for regimet.

– Hvorfor i all verden skal det gjøres det, hvis disse folkene har flyktet fra det samme regimet? spør hun.

Justisministeren: Har tillit til UDI og UNE

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier også at å ty til vold er «helt uakseptabelt», etter lørdagens hendelser.

– Politiet gjorde i går de nødvendige tiltak for å opprettholde ro og orden, og heldigvis kom ingen mennesker alvorlig til skade, sier Mehl.

Mehl svarer på Frps påstander om at noen eritreere kan ha fått oppholdstillatelse på feil grunnlag.

– Som også Frp er kjent med, kan ikke justis- og beredskapsministeren gripe inn i enkeltsaker. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som bestemmer hvem som får asyl eller opphold i Norge. Jeg har tillit til deres vurderinger, og at de som får asyl eller opphold på annet grunnlag i Norge, fyller vilkårene for dette, sier Mehl til NRK.

Samtidig understreker hun at regjeringen har bedt UDI om å prioritere saker «der det er viktigst å reagere med tilbakekalling av oppholdstillatelse».

Det vil si saker hvor det er gitt grovt uriktige opplysninger som for eksempel nasjonalitet eller uriktig asylgrunnlag.

– Jeg forventer at UDI disponerer ressursene godt og vurderer tilbakekall av oppholdstillatelser dersom det er grunnlag for det, sier justisministeren.

Avviser regime-støtte

En kilde i det eritreiske miljøet sier til NRK at de demonstrerte mot det de mener er en regimevennlig fest som feirer presidenten og hans hær:

– Festen var annonsert som åpen for alle, men er blitt privat. Derfor er det, som i Stockholm, stort sinne, sier han til NRK.

Eritreisk forening sier de ikke støtter regimet i Eritrea, og avviser spekulasjonene til Listhaug og motdemonstrantene.

– Vi har ingen tilknytning til regimet i Eritrea. Vi feirer 62-årsjubileum for den væpnede kampen for å frigjøre Eritrea, seier Hidru Ghebremichael, lederen i den eritreiske foreningen.

– Mange tenker dette står mellom eritreere og eritreere, men vi vet at det er mange i den andre gruppen som ikke er eritreere, som vil skade oss, våre fester og våre eiendeler, mener Hidru Ghedremichael.

Press fra autoritære regime

Tidligere har flere eritreere forsøkt å si fra om overvåking og forfølging. I en rapport fra 2020, på bestilling av kunnskapsdepartementet, så en nærmere på press og kontroll fra regimet i hjemlandet.

Rapporten tok blant annet for seg regimekritikere fra Etiopia og Eritrea. Rundt denne tiden snakket NRK med sentrale personer i det eritreiske opposisjonsmiljøet. De håpte at rapporten skulle bidra til å gjøre livet i Norge friere, men har så langt ikke sett noen endring.

Det er omtrent 25.000 innvandrere i Norge med bakgrunn fra Eritrea. Det viser tall fra SSB. Omtrent 15.000 av disse har kommet til Norge de ti siste årene.