Frp nekter å gi seg: Ber Stortinget si nei til migrasjonsplattform

Først tok Frp dissens i regjering. Nå tar de kampen mot FNs migrasjonsplattform til Stortinget.

– I en så viktig avtale må de politiske partiene klargjøre hva de mener, sier stortingsrepresentant og tidligere justisminister Per-Willy Amundsen.

Sammen med Frp-kollega Erlend Wiborg fremmer han forslaget i forbindelse med behandlingen av Utenriksdepartementets budsjett i morgen.

• Hva er egentlig FNs migrasjonsplattform? Faktisk.no svarer på fire sentrale spørsmål

Siste forsøk

Torsdag skal også utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H), etter press fra Frp, komme til Stortinget for å redegjøre for den omstridte plattformen.

I midten av november ble det klart at Frp i regjering tar dissens i saken. Samme dag sendte Utenriksdepartementet ut en pressemelding med tittelen «Norge slutter seg til FNs migrasjonsplattform». Mandag denne uken ble avtalen, med Norges støtte, vedtatt ved akklamasjon (applaus) under FN-konferansen i Marrakech i Marokko.

– Er dere ikke for sent ute hvis dere vil stanse Norges tilslutning, Amundsen?

– Nei, den formelle tilslutningen gjøres i FNs hovedforsamling 19. desember, sier Frp-politikeren.

Ap og Sp ber regjeringen ordne opp selv

Grunnloven gir regjeringen ansvaret for utenrikspolitikken. Dersom regjeringen mente at FN-plattformen hadde påvirket norsk suverenitet over innvandringspolitikken, ville de hatt plikt til å legge frem saken for Stortinget.

Det har de ikke gjort.

Høyre og Venstre har flere ganger understreket at plattformen ikke påvirker Norges mulighet til å kontrollere grensene og innføre tiltak. Frp er uenige.

– Det er mulig det er stor uenighet mellom regjeringspartiene, men det kan ikke Stortinget ta ansvar for i en sak som konstitusjonelt sett tilhører regjeringen, sier Senterpartiets parlamentarisk leder, Marit Arnstad.

Hun kaller Frps forslag «merkelig» og sier Sp kommer til å stemme mot fordi de ikke har hatt mulighet til å sette seg inn i saken.

Også Anniken Huitfeldt (Ap), lederen i utenriks- og forsvarskomiteen, reagerer.

– Jeg er overrasket over at regjeringen kommer til Stortinget om en sak de allerede har avgjort. Migrasjonspakten ble jo vedtatt i Marokko på mandag. Solberg-regjeringen bruker Stortinget som arena for at Frp skal kunne drive egenmarkering. Det er både dårlig ledelse og uansvarlig styring av norsk utenrikspolitikk. Det finnes snart ingen grenser for hva statsministeren tillater for å bli sittende, sier hun i en skriftlig kommentar til NRK.

Parlamentarisk nestleder i Høyre, Svein Harberg, ber «Ap bruke innestemme i dette spørsmålet». Han viser til at det var flere dissenser i den rødgrønne regjeringen.

– Det var til alt overmål flere demonstrasjoner på plenen foran Stortinget, hvor SV deltok. At vi i Stortinget får en orientering av utenriksministeren om migrasjonspakten er en situasjon Høyre lever godt med. At Ap forsøker å bruke det til å angripe statsministeren, får stå for deres regning.

Ulik tolkning

Plattformen Frp kjemper mot danner et rammeverk for hvordan migrasjon skal håndteres framover. Målet er blant annet å styre global migrasjon og styrke rettighetene til migranter og flyktninger.

Dokumentet er ikke juridisk bindende.

Men Frp frykter plattformen kan bli politisk bindende, og at FN kan bruke den til å presse Norge til å bli mer liberale i innvandringspolitikken.

• Les også: Frykter migrasjonspakten vil bli misbrukt av andre partier

I sitt innlegg på FN-møtet i Marokko kom statssekretær Marianne Hagen (H) med en såkalt protokolltilførsel for å klargjøre hvordan Norge tolker plattformen (se faktaboks).

Frp har tidligere advart mot at plattformen kan presse Norge til å legge opp til økt lovlig innvandring til landet. I sin tale understreket Hagen blant annet at Norge ikke mener avtalen innebærer «plikt til ytterligere liberalisering» på det feltet.

Det holder ikke, mener Amundsen.

– En protokolltilførsel er etter mitt skjønn ikke tilstrekkelig. Den dagen man velger å tolke avtalen som bindende, vil det ha liten verdi, sier han.

– Utenriksministeren har gjentatte ganger understreket at avtalen ikke er bindende. Stoler du ikke på henne?

– Mange avtaler er politisk bindende selv om de ikke er juridisk bindende. Det kalles «soft law», og anses som bindende. Den kan også bli brukt politisk mot Norge i FN, sier han.

Høyre avviser denne bekymringen, og skriver på sine nettsider at «innvandring skal skje i henhold til nasjonal lovgivning og forblir et nasjonalt ansvar».

• NRK har spurt utenriksministeren om det i det hele tatt er mulig for Norge å trekke sin tilslutning etter akklamasjonen i Marokko, men har foreløpig ikke fått svar.