Frp i flyktningkrangel med Høyre: – Må synes FN-avtalen er dårlig

I Oslos gater slåss høyre- og venstreaktivister om FNs migrasjonsavtale. Hva er det ved denne avtalen som får folk til å barke sammen?

I kveld tok NRK Debatten.

«FNs migrasjonsplattform overstyrer ikke norsk lovgivning. (...) Innvandring (...) forblir et nasjonalt ansvar. Norges nåværende regelverk åpner for arbeidsinnvandring med kvalifikasjoner som vi har behov for, men ikke noe mer».

Sitatet over er hentet fra Høyres hjemmeside. Det får innvandringspolitisk talsperson Jon Helgheim i Frp til å se rødt.

– Høyre har gjort et stort poeng av at FNs migrasjonsplattform ikke er juridisk bindende. Da må de jo synes det er en dårlig avtale, sier Helgheim.

Helgheim: – Dette kommer til å få konsekvenser

I migrasjonsplattformen står det blant annet eksplisitt at Norge forplikter seg på flere områder som Helgheim mener griper inn i eksisterende norsk innvandringspolitikk. Dette gjelder blant annet forholdet mellom migranter med lovlig og ulovlig opphold, og familiegjenforening.

– For oss har ikke denne avtalen noen praktisk betydning, men denne plattformen kan ha en stor faktisk betydning for land som for eksempel ikke anerkjenner å ta imot egne innbyggere som vi prøver å returnere, sier Mari Holm Lønseth, stortingsrepresentant for Høyre.

Helgheim mener man derimot ikke kan signere plattformen og så ikke gjennomføre det man har skrevet under på.

– Man gjør et poeng av at avtalen ikke er forpliktende, så da må man også mene at man ikke vil gjennomføre det man er uenig i, sier Helgheim.

Det er Høyres utsendte uenig i.

– Dette handler om at vi er bedre stilt til å få ordnede forhold på migrasjonen hvis vi samarbeider internasjonalt, sier Lønseth.

I helga arrangerte blant andre «Folket mot Marrakech» en demonstrasjon mot migrasjonsavtalen. Det utviklet seg til et masseslagsmål da personer knyttet til den militante, antifascistiske gruppen Antifacistisk aksjon, gikk til angrep på medlemmer av Den nordiske motstandsbevegelsen.

• LES OGSÅ: Faktisk.no: Dette er FNs migrasjonsavtale

  

Høyre mener Frp bør slutte å bekymre seg

Lønseth mener bekymringen fra Frp er grunnløs.

– I praksis har Norge gjennomført nærmest alt som står i plattformen. Derfor har dette ingen praktisk betydning, sier Lønseth.

Hun sier lærdommen fra 2015 er at migrasjonsstrømmene i verden ikke er under kontroll.

– FNs migrasjonsplattform gir landene som slutter seg til avtalen felles rammer og prinsipper for hvordan man skal snakke om migrasjon og hindre at folk legger ut på en farlig ferd fra for eksempel Afrika til Europa, sier hun.

Lønseth forteller at årsaken til at Høyre understreker at den ikke er juridisk bindende, er at norsk innvandringspolitikk, kontroll med egne grenser og hvor mange som skal få komme til Norge, er et nasjonalt anliggende.

Her setter Norge ned foten

Til tross for Lønseths forsikringer om at det ikke er grunn til bekymring, så avgir Norge en såkalt stemmeforklaring. Det er en beskrivelse av hvordan vi forstår enkelte deler av plattformen.

Her står det blant annet at Norge, innenfor plattformen, vil:

• forbeholde noen rettigheter og velferdsgoder til såkalt regulære migranter. Det betyr at migranter som oppholder seg ulovlig i Norge ikke får ta del i slike rettigheter.
• fortsette med samme regel- og lovverk som før når det gjelder blant annet arbeidsinnvandring og familiegjenforening.
• internere både voksne og mindreårige utlendinger dersom vi mener det er nødvendig.
• migranter ikke skal få utvidet adgangen til å eksportere norske velferdsgoder til utlandet.

Det holder ikke for Helgheim.

– Hvis man ønsker å dempe innvandringspress og trygdeeksport, og hvis man ser en del problemer med innvandring i dag, vil man fort se at denne plattformen vil forsterke problemene.

Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) sier stemmeforklaringen har liten betydning. I en kronikk i Aftenposten skriver han blant annet:

«Det er Frps håp at også Høyre vil se de potensielle fallgruvene som en signering vil åpne, og at partiet derfor vil snu».

Her er punktene Norge forsøkte å påvirke i plattformen

Norge har jobbet aktivt for å påvirke utformingen av plattformen. I dette arbeidet krevde Norge blant annet:

• at skillet mellom såkalt regulære og irregulære migranter skulle opprettholdes. Det vil si at migranter uten lovlig opphold ikke skal behandles likt med dem som har lovlig opphold når det gjelder for eksempel rettigheter til offentlige tjenester. Her fikk Norge gjennomslag.
• at plattformen skulle anerkjenne den enkelte stats plikt til å ta tilbake egne borgere hvis de blir sendt ut av et tredjeland de ikke har oppholdstillatelse i. Dette ble ivaretatt.
• at plattformen måtte anerkjenne at ikke alle vil reise frivillig til hjemlandet sitt, og at tvangsmidler kan være nødvendig for å sende folk til opprinnelseslandet. Dette fikk Norge bare delvis gjennomslag for.
• at plattformen ikke skulle legge opp til økt eksport av velferdsytelser. Her er ikke plattformen så tydelig som Norge ønsket.

I første versjon av denne saken kom NRK til å skrive feil arrangør av demonstrasjonen forrige helg. Dette er nå rettet.