NRK Meny
Normal

Fri-leder anmeldte drapstrusler, men politiet henla saken

Ingvild Endestad i Foreningen Fri er usikker på om hun kan anbefale andre å anmelde hatkriminalitet etter at hennes sak ble henlagt uten oppfølging.

Oslo Pride

I fjor anmeldte flere hatkriminalitet etter Pride-paraden. I en rapport fra Politidirektoratet framkommer det at politiet behandlet 549 anmeldelser av hatkriminalitet i 2017.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Leder i Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (Fri), Ingvild Endestad, mottok i mars en trusselmelding der motivet var hennes seksuelle orientering.

– Hatkriminalitet er en spesielt alvorlig form for kriminalitet, da den rammer deg fordi du er den du er, og sender et signal til alle som tilhører en minoritet at den du er gjør deg til et potensielt offer, sier Endestad til NRK.

For tre måneder siden fikk hun denne meldingen på Facebook:

Trussel på nett
Foto: Skjermdump

Endestad anmeldte saken til politiets hatkriminalitetsgruppe i Oslo. Saken ble flyttet til Agder politidistrikt fordi gjerningspersonen bodde der. I etterkant hørt hun ingenting før hun mottok et brev i posten om at saken ble henlagt.

Ingvild Endestad

Leder i Fri, Ingvild Endestad mottok i mars en trusselmelding der motivet var hennes seksuelle orientering.

Foto: FRI

– Jeg var i telefonkontakt med hatkrimgruppa i Oslo før saken ble flyttet fra dem, men fikk ingen oppfølgning etter at saken kom til Agder, sier hun.

Politiet behandlet 549 anmeldelser av hatkriminalitet i fjor. Det er en økning på 17 prosent fra året før.

– I brevet jeg mottok fantes det ingen informasjon om forholdet i det hele tatt var vurdert som hatkriminalitet, og for meg fremstår også «inget straffbart forhold» som at saken er veid og funnet for lett av politiet, sier Endestad.

Endestad får flere henvendelser fra personer som mener de er utsatt for hatkriminalitet, og hun ønsker at folk skal anmelde.

– Jeg svarer alltid at jeg ønsker at folk skal anmelde. Samtidig er saker som denne, der den som er utsatt for hatkriminalitet må bære all belastning uten oppfølging, ikke forsvarlig. Jeg er usikker på om jeg ønsker å anbefale andre i samme situasjon å anmelde, sier hun.

– Hatkrim er alvorlig

Politiadvokat i Agder politidistrikt, Vanja Bruvoll, sier at hatkriminalitet er svært alvorlig. Hun sier politiet i Oslo, i denne saken, sendte datastyrte etterforskning til politiet på Sørlandet.

– Vi kom fram til at en person med dette navnet bor i vårt distrikt, men er en gutt under kriminell lavalder. Han ble avhørt som mistenkt, sammen med sin verge. Han har ikke lenger status som mistenkt for det straffbare forholdet og saken er henlagt og avsluttet fra vår side, sier hun til NRK.

Ifølge påtaleleder Cecilie Pedersen Hille i Agder politidistrikt har de hatt ti saker på hatkrim i år.

– Vi tar det på alvor, og dette er svært alvorlig. Av de ti sakene vi har hatt i år, har fire gått på seksuell legning, sier hun.

Ingvild Endestad i Fri mener at hennes sak er et eksempel på at hatkriminalitet ikke blir prioritert.

Vi i Fri ser derfor med uro på denne saken, og mener dessverre den føyer seg inn i et bilde hvor politiet og regjeringen bruker store ord om viktigheten av å bekjempe hatkriminalitet, men i praksis ikke er villige til å prioritere det, sier hun.

Justisminister Tor Mikkel Wara

Justisminister Tor Mikkel Wara mener at hatkrim blir prioritert av politiet.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) oppfordrer alle til å anmelde, og sier at hatkriminalitet prioriteres høyt av politiet.

– Politiet skal ta det alvorlig. Jeg oppfordrer alle til å gå til politiet og fortelle sin historie. Politiet må alltid lete etter en gjerningsmann og ha bevis for det. Det at man anmelder betyr ikke at man lykkes i retten, eller at politiet tror de vil lykkes, sier Wara til NRK.

Han sier at politiet konstant må vurdere om en sak vil nå frem i en domstol, og at hatkrim-saker ikke blir henlagt på grunn av manglende prioritet.

– Politiet skal etterforske hatkriminalitet og påtalemyndigheten skal prioritere dem. Det at denne saken ble henlagt betyr ikke at den ikke ble prioritert. Det betyr at mann ikke har lyktes med å komme frem til det man tror kan bli en domskjennelse, sier justisministeren.

– Et krysspress mellom ekstremister og bedehusmiljøer

Ingvild Endestad sier at det er store mørketall på hatkriminalitet, og ser ekstra alvorlig på at en sak som denne henlegges på Sørlandet.

– Vi vet at det er store mørketall på hatkriminalitet, og det er dessverre ikke rart at folk ikke tør å anmelde når dette er nivået på kompetansen, og ikke minst oppfølgingen hos politiet. Ekstra alvorlig er det at dette skjer i Agder, et sted der noen unge skeive opplever et krysspress mellom ekstremister og bedehusmiljøer, sier hun.

Leder for Skeive Sørlandsdager, Linda Walbeck Olsen, sier de har mye kommunikasjon med politiet før Pride skal arrangeres på Sørlandet.

Linda Walbeck Olsen

Leder for Skeive Sørlandsdager, Linda Walbeck Olsen, tror at folk over hele landet kan kjenne på frykt for å gå i Pride-parade.

Foto: Privat

– Vi har mye kontakt med politiet i tiden før, under og etter festivalen. Vi følger med på sikkerhetsbildet og har fått bistand av et selskap til å ta en sikkerhetsanalyse, sier Olsen.

Hun sier selv at hun ikke har opplevd noen truende situasjoner, men at motstandere av homofili har blitt mer synlige.

– Vi ser for eksempel mer av diverse flagg og bannere. Det har vært oppmøte av høyreekstreme i nærområdet mens vi har hatt Pride tidligere. Det er selvfølgelig veldig ekkelt, men vi må huske på at vi har fortsatt mye tryggere forhold her enn i andre steder av verden, sier Olsen.

Norge fortsatt ikke i mål

I en ny rapport gjort av verdens største LHBT-organisasjon ILGA kommer det fram at Norge ligger på andreplass over rettigheter for homofile i Europa. Allikevel mener forsvarsdirektør ved ILGAS Europakontor, Katrin Hugendubel, at Norge fortsatt har flere mangler, spesielt når det kommer til hatkriminalitet.

Katrin Hugendubel

Forsvarsdirektør ved ILGAS Europakontor, Katrin Hugendubel, mener Norge har en vei å gå når det kommer til hatkriminalitet mot homofile.

Foto: Sophie Degroote / ILGA

– Selv om det finnes lover i Norge for å straffe hatkriminalitet mot homofile, så finnes det ingen beskyttelse for dem som har blitt angrepet på grunnlag av deres seksuelle legning, sier hun i en kommentar til NRK.

Hun sier at både norske aktivister og ILGAs Europakontor har oppfordret den norske stat til å forandre på dette.

– I disse tider hvor nasjonalisme og populisme gjør plass til hat i mange europeiske land, så er juridisk beskyttelse mer nødvendig enn noen gang, sier Hugendubel.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger