Hopp til innhold

Engangsplasten forbys: – Absurd, mener italiensk økologiminister

Fra lørdag blir en rekke engangsplastprodukter bannlyst over hele Europa. Flere butikkjeder her hjemme fortsetter salget til lagrene er tomme, og utesteder kan bruke opp det de har.

Plastbestikk i restaurant.

Engangsbestikk i plast vil bli borte fra utesteder etter hvert som det brukes opp. Men det blir forbudt å levere det fra grossist fra 3. juli.

Foto: Shad Madian / NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Du har kanskje lagt merke til at plastsugerør har blitt til erstattet med pappsugerør, eller at bestikket du får på take-away-restauranter er laget av tre?

Blant annet bestemte Ikea i 2018 at de skulle slutte å bruke og selge engangsplast innen 2020.

Nå tvinger dette seg fram mange flere steder.

Kommende helg innfører EU-landene og EØS-landene, inkludert Norge, et forbud mot å markedsføre en rekke engangsprodukter i plast. Se listen her:

Listen har blitt til etter en gransking av avfallet som blir funnet i store mengder på strender over hele Europa.

Beholdere i polystyren brukes flittig i take away-bransjen. Men snart er det forbudt å omsette disse, også.

FORBUDT: Beholdere i polystyren brukes flittig i take away-bransjen. Men snart er det forbudt å omsette disse.

Foto: Pål Tegnander / NRK

– Dette er noe miljøbevegelsen i Europa har jobbet for lenge. Det gir en signaleffekt at man faktisk forbyr enkeltprodukter som lett bidrar til forsøpling, sier fagrådgiver Joakim Sandvik Gulliksen i Naturvernforbundet.

Forbudet kan medføre at bruken av disse plastartiklene reduseres med 1,9 milliarder enheter eller 3600 tonn årlig, bare i Norge.

I Miljødirektoratet sier seksjonsleder Hege Rooth Olbergsveen at det er mengden av søppel på europeiske strender som har ført fram til forbudet.

Hege Rooth Olbergsveen, Miljødirektoratet.

Hege Rooth Olbergsveen i Miljødirektoratet sier at Norge har vært en pådriver i arbeidet mot marin forsøpling og engangsplast.

Foto: EU-delegasjonen

– Forbudet som kommer nå er en del av et større regelverk som vil regulere hele 86 prosent av det plastavfallet som ender opp på strendene. Norge har jobbet mot marin forsøpling i lang tid og bidratt til det regelverket som kommer, sier hun.

Forbudet er rettet mot produsenter og importører av plastproduktene, slik at det vil være anledning til å selge ut det man har i butikkene, også etter 3. juli.

Kjeder selger beholdning

En sjekk hos flere kjeder som tidligere har solgt engangsartikler i plast viser at de fleste allerede har slutte å selge dem. Noen allerede i fjor eller før det.

Men i to av kjedene, Nille og Staples, er det fortsatt plastbestikk og plastkopper å få kjøpt, i tillegg til alternativer i andre materialer. Her har de også tatt inn engangsartikler i plast helt fram til nå.

Administrerende direktør i Nille, Kjersti Hobøl, mener likevel at de har et sterkt miljøfokus og kjeden er med i organisasjonen Etisk handel Norge.

– Nille støtter arbeidet med å redusere avfall i naturen og vi har vært kjent med denne kommende lovendringen. Produkter som omfattes av forbudet hos oss er engangstallerkener, bestikk, sugerør og ballongpinner som er laget av plast eller delvis av plast.

Hobøl understreker at det er anledning til å selge produkter man allerede har i butikken, noe som gjelder for hele EU.

Drikkebeger i ekspandert polystyren, EPS.

Kopper laget av ekspandert polystyren, EPS, blir forbudt å markedsføre i hele Europa fra lørdag 3. juli.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

Hos butikkjeden Staples på Rygge Storsenter i Moss finnes det en del produkter igjen som de ikke kan ta inn mer av fra kommende lørdag.

Det er stort sett plastglass for drikkevarer og drikkebegre av ekspandert polystyren (EPS), som står på listen over forbudte produkter fra 3. juli.

Nina M. Skramstad er administrerende direktør i Staples, og viser til avtaler med store kunder som de har måttet respektere.

– Staples sin virksomhet består i stor grad av store anbuds-kunder som har faste produkter i sitt sortiment. Staples har over lang tid jobbet med våre leverandører for å planlegge overgangen til det nye plastdirektivet. Vi tar marin forsøpling på største alvor og har hatt et fullverdig alternativt sortiment på plass siden i fjor.

Skifter ut gradvis

I serveringsbransjen vil plastbestikket nå gradvis bli skiftet ut, i takt med at det de har på lager blir brukt opp.

På Bakeriet La Boulangerie i Drammen sentrum er assisterende daglig leder Elisabeth Hazel Paulsen opptatt av endringen.

Elisabeth Hazel Paulsen

Elisabeth Hazel Paulsen ved La Boulangerie i Drammen plukker daglig opp plastbestikk som kunder har mistet på bakken. For dem blir det en overgangsperiode der de bruker opp et lager av plastbestikk.

Foto: Shad Madian / NRK

– Vi har et lager av plastbestikk, siden vi bestiller for flere måneder av gangen, og det har vært vanskelig å få tak i alternativer nå under koronatiden. Men vi håper å være helt ferdig med det i løpet av året.

Hun mener det tross alt er bedre å bruke det og samle det opp framfor å kaste det de har på lager av engangsplast.

Utenfor en McDonalds-restaurant står kameratene Nicolay Aamodt og Bendik Pedersen. De er nokså misfornøyde med papp-sugerørene de får der.

– Tanken er god, men det funker ikke. Miljømessig er det forståelig, men det blir mykt og bretter seg før du er ferdig.

Bendik Pedersen og Nicolay Aamodt

Bendik Pedersen og Nicolay Aamodt med et pappsugerør som har slått krøll på seg før de er ferdige med innholdet de har kjøpt.

Foto: Shad Madian / NRK

Italiensk frustrasjon

Forbudet mot engangsplast vekker ikke bare glede, men også forargelse i land der mange arbeidsplasser er knyttet opp mot produksjon av plastartikler.

Det gjelder for Italia, der lederen av den sentrale arbeidsgiverorganisasjonen Confindustria, Carlo Bonomi, er oppgitt.

Roberto Cingolani

italias statsråd for økologisk omstilling, Roberto Cingolani, går hardt ut mot forbudet mot engangsplastartikler, som Italia er storprodusent av.

Foto: NICCOLO' CARANTI

Det samme er ministeren for økologisk omstillling i Italia, Roberto Cingolani.

– Dette er et absurd direktiv som sier at bare resirukelbar plast er ok, mens bionedbrytbar plast ikke er det. Det vil utradere en hel industri i Italia, sier han til nettstedet Euractiv.

Han mener at EU-direktivet på sikt også vil ramme Italias sterke posisjon på utvikling av såkalt nedbrytbar plast.

Men i Miljødirektoratet her hjemme sier Hege Rooth Olbergsveen at såkalt bionedbrytbar plast heller ikke er plast som alltid brytes helt ned i naturen.

– I naturen vil dette kunne brytes ned til bitte små biter. Det må behandles i avfallsanlegg for å bli helt brutt ned, sier hun.

Det samme gjelder for plast laget av biomateriale, som mais.

– Denne plasten er ofte kjemisk modifisert og det er plast uansett. Derfor er det feil å tro at det kan brytes ned i naturen.

Plastkork på strand

EU har gransket alt plastsøppel som samler seg på strendene og forbyr nå mange engangsartikler i plast. Det vil komme et påbud om at korker skal henge fast i flasken.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Mener forbudet bør utvides

Naturvernforbundet mener at også kaffekopper og pappkopper med plast i seg bør være en del av et større forbud.

– Vi håper at man vil utvide forbudet til flere produkter, men også at det settes ambisiøse mål for forbruksreduksjon for visse produkttyper. Hvert enkeltland skal innen utgangen av 2021 sette egne mål for det, sier Joakim Sandvik Gulliksen.

EU har også målsetting om at 90 prosent av alle plastflasker skal resirkuleres innen 2029 og at alle plastflasker skal inneholde 30 prosent resirkulert materiale innen 2030.

Det overordnede målet er å forhindre forurensing av hav og strender, og bidra til en sirkulær økonomi, skriver Europakommisjonen på sine nettsider om engangsplast.

Ole Petter Rasmussen tester fire forskjellige typer sugerør.

Her tester folk på gaten fire sugerør i andre materialer enn plast.

AKTUELT NÅ