Store søppelberg av plast i havet. Alarmerende funn av små plastbiter langs strender, i fisk og sjødyr.
Dette har preget nyhetene i mange år. Nå er det innført et forbud, som skal bedre forholdene med direkte inngrep i vårt forbruk.
Samme dag som forbudet ble innført, la statsminister Erna Solberg turen til Grimstad for å plukke plast og søppel på strendene langs Groos sammen med barnehagebarn.
– Vi må bidra til at vi får mye bedre søppelhåndtering. Både i Norge og andre deler av verden, sa statsministeren etter en kort ryddeøkt. Det var nok å ta av.
Naturvernforbundet sier at forbudet mot engangsplast er et bra tiltak, men at det ikke er nok. Det må gjøres enda mer.
– Det er jeg enig i. Det aller viktigste vi gjør er å resirkulere plast. Også må vi minimere bruken av plast, og vi må ta hånd om den slik at den ikke kommer ut i naturen, sier Solberg til NRK.
Omsetningsforbud
Nye EU-regler som Norge har signert, tredde i kraft 3. juli.
Da ble det forbudt å selge sugerør og bestikk laget av engangsplast. Blant annet.
– Vi synes det er helt fantastisk. Det er akkurat hva vi står for, sier Megan Strand.
Hun er gründer og daglig leder av butikken Unwrapped i Arendal sentrum. Der har hun i fire år solgt varer for gjenbruk, uten emballasje.
Tanken er at ingenting skal kastes.
– Ikke all plast resirkuleres. Dermed havner mye i havet, og det er ikke bra, sier hun.
8 milliarder sugerør
I 2017 fant forskere ut at verdens strender var fylt med 8 milliarder sugerør i plast.
– Det er mye bedre at ting kan brytes ned eller brukes om igjen, mener Strand.
Hun får følge av Erik Skorstad Simonsen som driver butikken Blanda Drops i Arendal.
Han selger sugerør av stål, silikon, glass og papp.
– Det er bra at det kan komme alternativer som folk kan bruke om og om igjen, mener han.
– Jeg bruker sugerør av metall selv, fordi de er enkle å vaske i maskinen.
Noen kunder sier de vil prøve å få kjøpt sugerør i plast andre steder når de innser at han ikke har.
– Lykke til, sier jeg da, for du finner det ingen andre steder, mener Erik.
Forbud gir muligheter
En annen som liker forbudet, er Stian Broen Aarhus. Han har grepet muligheten.
24-åringen fra Arendal har blitt importør av sugerør laget av pasta.
– De er mer solide enn mange andre typer, mener han.
Etter kort tid på markedet har Aarhus fått kunder i både Arendal, Risør, Larvik og Stavanger.
Hvorvidt han på sikt kan leve av sin nye virksomhet, er foreløpig uvisst.
Men folks behov for sugerør vil være der, også etter 3. juli.
Dagligvarene satser på papp
Til tross for at papirsugerøret ikke fikk pallplass er den en sikker vinner hos dagligvarekjedene.
Både Rema 1000, Norgesgruppen og Coop satser på pappsugerøret som alternativ til engangsplast.
I tillegg tilbyr flere dagligvarekjeder sugerør til flergangsbruk i både metall, hardplast og glass.
Norgesgruppen testet ulike varianter før de til slutt landet på papir, det sier kommunikasjonssjef i Norgesgruppen Kine Søyland. Valget skyldes nemlig at papirsugerørene innfrir kriteriene deres for både bruk, etikk og miljø.
– Sugerørene må tåle både kalde, varme og alkoholholdige drikker, i tillegg til at de må komme i ulike varianter for å dekke ulike behov.
Selv om det er papirsugerøret som gjelder nå holder bedriften enda øynene åpne for nye muligheter.
– Noe av det vi er mest nysgjerrige på nå er sugerør av tang og tare.
Rema 1000 på sin side har allerede startet å tilby bestikk laget av maisstivelse som tåler å vaskes i oppvaskmaskin, såkalt «Bio-bestikk.»