Hopp til innhold

Nå er det forbudt med sugerør, kniv og gaffel i plast

Det er nå innført forbud mot plastsugerør i Norge. Nå må vi spise og drikke med engangsbestikk i papp, stål, tre og pasta.

Ole Petter Rasmussen tester fire forskjellige typer sugerør.

Sugerør i fire andre materialer enn plast testes av folk på gata

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Store søppelberg av plast i havet. Alarmerende funn av små plastbiter langs strender, i fisk og sjødyr.

Dette har preget nyhetene i mange år. Nå er det innført et forbud, som skal bedre forholdene med direkte inngrep i vårt forbruk.

Samme dag som forbudet ble innført, la statsminister Erna Solberg turen til Grimstad for å plukke plast og søppel på strendene langs Groos sammen med barnehagebarn.

– Vi må bidra til at vi får mye bedre søppelhåndtering. Både i Norge og andre deler av verden, sa statsministeren etter en kort ryddeøkt. Det var nok å ta av.

Naturvernforbundet sier at forbudet mot engangsplast er et bra tiltak, men at det ikke er nok. Det må gjøres enda mer.

– Det er jeg enig i. Det aller viktigste vi gjør er å resirkulere plast. Også må vi minimere bruken av plast, og vi må ta hånd om den slik at den ikke kommer ut i naturen, sier Solberg til NRK.

Erna Solberg plukker søppel i fjæra i Grimstad.

Statsminister Erna Solberg plukket plast på Groos i Grimstad dagen forbudet trådde i kraft.

Foto: Siv Kristin Sællmann / NRK

Omsetningsforbud

Nye EU-regler som Norge har signert, tredde i kraft 3. juli.

Da ble det forbudt å selge sugerør og bestikk laget av engangsplast. Blant annet.

Det finnes mange forskjellige typer sugerør, for eksempel sugerør for gjenbruk i stål og hard plast.

Det er mulig å få tak i sugerør for gjenbruk i stål og hard plast.

Bestikk og tallerkner i engangsplast er også forbudt omsatt fra 3.juli 2021. Tallerken av palmeblad og trebestikk kan være fullgode alternativer.

Det finnes alternativer til engangsplast: For eksempel tallerken av palmeblad og bestikk i tre

Mange butikker er klargjort for omsetningsforbudet mot sugerør i engangsplast. Disse er av stål.

Mange butikker er klare for omsetningsforbudet mot sugerør i engangsplast. Disse er av stål.

Beholdere i polystyren brukes flittig i take away-bransjen. Men snart er det forbudt å omsette disse, også.

Beholdere i polystyren brukes flittig i take away-bransjen. Men snart er det forbudt å omsette disse, også.

Sugerør som kan brukes igjen. Denne plasttypen er ikke definert som engangsplast, og vil ikke bli omfattet av forbudet.

Sugerør som kan brukes igjen. Denne plasttypen er ikke definert som engangsplast, og vil ikke bli omfattet av forbudet.

Det finnes sugerør laget både av papp og pasta på markedet.

Det finnes sugerør laget i mange forskjellige materialer, dette er sugerør av papp og pasta.

Ballongpinner i engangsplast

Ballongpinner i engangsplast forbys omsatt fra 3.juli.

– Vi synes det er helt fantastisk. Det er akkurat hva vi står for, sier Megan Strand.

Hun er gründer og daglig leder av butikken Unwrapped i Arendal sentrum. Der har hun i fire år solgt varer for gjenbruk, uten emballasje.

Tanken er at ingenting skal kastes.

– Ikke all plast resirkuleres. Dermed havner mye i havet, og det er ikke bra, sier hun.

Megan Strand i Unwrapped selger forskjellige typer sugerør for bruk flere ganger, blant annet i stål og hard plast.

Megan Strand i Unwrapped selger forskjellige typer sugerør for bruk flere ganger, blant annet i stål og hard plast.

Foto: Pål Tegnander / NRK

8 milliarder sugerør

I 2017 fant forskere ut at verdens strender var fylt med 8 milliarder sugerør i plast.

– Det er mye bedre at ting kan brytes ned eller brukes om igjen, mener Strand.

Hun får følge av Erik Skorstad Simonsen som driver butikken Blanda Drops i Arendal.

Han selger sugerør av stål, silikon, glass og papp.

– Det er bra at det kan komme alternativer som folk kan bruke om og om igjen, mener han.

Butikkeier Erik Skorstad Simonsen viser fram et par pakker alternative sugerør for dem som vil vaske i stedet for å kaste.
Foto: Pål Tegnander / NRK

– Jeg bruker sugerør av metall selv, fordi de er enkle å vaske i maskinen.

Noen kunder sier de vil prøve å få kjøpt sugerør i plast andre steder når de innser at han ikke har.

– Lykke til, sier jeg da, for du finner det ingen andre steder, mener Erik.

Forbud gir muligheter

En annen som liker forbudet, er Stian Broen Aarhus. Han har grepet muligheten.

Importør og gründer Stian Broen Aarhus har tro på at sugerør laget av pasta kan bli en suksess.

Importør Stian Broen Aarhus har tro på at sugerør laget av pasta kan bli en suksess.

Foto: Pål Tegnander / NRK

24-åringen fra Arendal har blitt importør av sugerør laget av pasta.

– De er mer solide enn mange andre typer, mener han.

Etter kort tid på markedet har Aarhus fått kunder i både Arendal, Risør, Larvik og Stavanger.

Hvorvidt han på sikt kan leve av sin nye virksomhet, er foreløpig uvisst.

Men folks behov for sugerør vil være der, også etter 3. juli.

Fristende drikke med sugerør i pasta.

Det ser jo temmelig fristende ut, også med sugerør laget av pasta.

Foto: Pål Tegnander / NRK

Dagligvarene satser på papp

Til tross for at papirsugerøret ikke fikk pallplass er den en sikker vinner hos dagligvarekjedene.

Både Rema 1000, Norgesgruppen og Coop satser på pappsugerøret som alternativ til engangsplast.

I tillegg tilbyr flere dagligvarekjeder sugerør til flergangsbruk i både metall, hardplast og glass.

Norgesgruppen testet ulike varianter før de til slutt landet på papir, det sier kommunikasjonssjef i Norgesgruppen Kine Søyland. Valget skyldes nemlig at papirsugerørene innfrir kriteriene deres for både bruk, etikk og miljø.

– Sugerørene må tåle både kalde, varme og alkoholholdige drikker, i tillegg til at de må komme i ulike varianter for å dekke ulike behov.

Selv om det er papirsugerøret som gjelder nå holder bedriften enda øynene åpne for nye muligheter.

– Noe av det vi er mest nysgjerrige på nå er sugerør av tang og tare.

Rema 1000 på sin side har allerede startet å tilby bestikk laget av maisstivelse som tåler å vaskes i oppvaskmaskin, såkalt «Bio-bestikk.»

Kine Søyland, kommunikasjonssjef i NorgesGruppen

Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen.

Foto: NorgesGruppen

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
Hvem er NRKs nye ekspert? 00:45
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 03 1,36 kr
Dyrest kl. 08 1,96 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 6,3 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,5 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Feb 2023 – feb 2024
    + 6,3 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 5 %