Hun fikk mye oppmerksomhet da hun skrev «Makan!!» på Twitter da Telenor ansatte nok en mann som toppsjef i 2015. Men kvinner på toppen er fortsatt kampsak for reder og feminist Elisabeth Grieg.
Spørsmålet som nesten alltid kommer
Offisielt er tittelen hennes «administrerende direktør i Grieg International», og Kapital regnet henne i år som Norges 26. mektigste kvinne.
Når hun intervjues, handler det vel så ofte om kjønn som jobben hennes.
– Hender det du ikke blir spurt om kvinneroller i næringslivet når du blir intervjuet av oss medier?
– Det kommer nesten alltid, det gjør det. Men det synes jeg er greit, for det er et viktig tema og jeg blir aldri lei av å prøve å bevege oss fremover, svarer Grieg høflig.
MAKAN! Elisabeth Grieg grep til tastaturet da nok en mann ble ansatt som konsernsjef i Telenor for tre år siden.
Foto: Espen Aas / NRK– En leder er en høy og mørk mann
Equinor (tidligere Statoil), Norsk Hydro, Yara, DNB og Telenor er blant Norges største selskaper, og har en fellesnevner - mann på toppen.
– Ser vi på politikken har vi kvinnelig statsminister, mange kvinnelige statsråder og partiledere, men ikke i næringslivet. Hvorfor er det slik tror du?
– Det er en eller annen forestilling i næringslivet om at en leder er en høy og mørk mann, og det er akkurat som om vi ikke klarer å legge det vekk. Og de eneste som lider under det, er jo næringslivet selv, fordi de rekrutterer fra et mye smalere marked enn det de ellers kunne gjort, slår Grieg fast.
– Ville det være et viktig symbol den dagen vi fikk en kvinnelig toppsjef i et av de største børslokomotivene våre?
– Det er helt klart. Vi må finne gode rollemodeller, som kan stå frem og vise hva de får til. Jeg tror det er viktig, og tror også det vil være et godt råd til næringsministeren.
ENSOMT PÅ TOPPEN: Elisabeth Grieg har fått nok av høye mørke menn på toppen. Hun forventer at neste gang det skal skiftes toppsjef i et selskap der staten er en stor eier, er det en kvinne som får jobben.
Foto: Espen Aas / NRKMå bruke eiermakt
Staten er fortsatt en betydelig aksjonær i flere av Norges aller største selskaper. Dermed har også Staten makt til å påvirke valg av styremedlemmer, som igjen er de som ansetter topplederne. Denne makten kan brukes til å endre gubbeveldet, ifølge Grieg.
– Politikerne har jo gitt klare signaler når det gjelder de store statlige selskapene, som er delvis eid av staten, og man må jo lytte til eierne sine. Man må lytte til aksjonærene om hva de ønsker. Jeg tror det ville være et viktig signal, sier Grieg med klar oppfordring i stemmen.
Hvis ikke, kan det også tenkes at hun sender noen signaler. På Twitter eller andre steder.
