Erna refses for skolepåstander

Under partilederdebatten på NRK1 mandag sa Erna Solberg dette:

«Vår største sosiale utfordring i Norge er at vi har en skole som sender én av fem barn ut av norsk skole uten å kunne lese og skrive (…)».

Senere i debatten gjentok hun påstanden da hun snakket om hvilken gruppe partiet i størst grad vil kjempe for de neste fire årene:

”Det er å sørge for at ikke én av fem barn går ut av norsk skole uten å kunne lese og skrive”.

Video: Partilederdebatten i Kristiansand 17.08

Forsker Astrid Roe, som er ansvarlig for de nasjonale leseprøvene, og også leseansvarlig for den norske delen av den internasjonale elevmålingen PISA, er opprørt over påstandene.

- En drøy overdrivelse

- Dette går jeg overhodet ikke god for, og det hun sier er direkte feilaktig. Det er praktisk talt ingen analfabeter blant norske 15-åringer, sier hun, og presiserer:

- PISA-funnene fra 2006 viser at 22 prosent av norske 15-åringer ligger på nivå 1 eller under nivå 1 på en skala som går til 5. Det betyr at disse tenåringene med stor sannsynlighet vil kunne få problemer i videre utdanning og i sitt yrkesaktive liv dersom de ikke får spesiell oppfølging for å bedre leseferdighetene. Men det betyr ikke at de IKKE kan lese. Å si det er en drøy overdrivelse, sier Roe.

(Artikkelen fortsetter)

Les undersøkelsen her (PDF-dokument)

PISA (Programme for International Student Assessment) er et internasjonalt prosjekt i regi av OECD som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.

- Slår tilbake på forskningen

De ferskeste PISA-tallene fra 2006 viser at norske elever scorer under gjennomsnittet i OECD-landene i leseferdigheter. Resultatene fra 2006 viste at norske 15-åringers lesekompetanse hadde blitt signifikant svakere på seks år.

- Selv om det også kan spores en viss nedgang i hele OECD-området, er nedgangen langt større i vårt land, heter det i rapporten.

Roe vedgår at lesevansker ikke er et ikke-eksisterende problem i norsk skole. Men forskeren sier at hun blir frustrert over påstandene om lese- og skriveferdighetene til norske elever.

- Det slår tilbake på forskningen når den blir misbrukt på denne måten. I tillegg er det urettferdig overfor norske elever. Man kan ikke slumse slik med sånne tall, sier hun.

Benekter at det finnes skrive-undersøkelser

Dessuten sier Roe at det ikke finnes verken nasjonale eller internasjonale undersøkelser som tar for seg skriveferdighetene til norske elever.

- PISA-undersøkelsen tar for seg kun lesing, og sier ingenting om hvor flinke elevene er til å skrive. Og selv om elevene har skriftlig avgangseksamen i norsk i grunnskolen, gir heller ikke disse resultatene noe som helst grunnlag for å si at hver femte elev ikke kan skrive, sier hun.

Roe sier at leseferdighetene til ungdom også kartlegges ved universitetet i Stavanger som tar utgangspunkt i de ca 15 - 20 prosent svakeste elevene i skolen.

- Men disse undersøkelsene gir ingen svar på hvor mange som er gode til å lese. Det er ikke mulig å bruke tallene til å si at hver femte elev ikke kan lese.

Mener at nasjonale prøver ikke kan brukes

Hun viser videre til at de nasjonale prøvene i lesing gjennomføres kun i begynnelsen av femte og åttende trinn, så heller ikke disse kan brukes til å si noe om hva elevene kan når de forlater grunnskolen.

En rapport om videregående opplæring fra NifuStep viser at hver femte ungdomsskoleelev har så svake faglige forutsetninger at de vil ha store problemer med å mestre første klasse på videregående. Undersøkelsen er basert på avgangskarakterene fra grunnskolen.

Men Roe mener at funnene ikke gir Erna rett i sine påstander:

- Heller ikke denne undersøkelsen gir grunnlag for å si at en av fem ikke kan lese eller skrive, sier Roe.

- Hvorfor har dere ikke kontaktet Høyre og bedt dem korrigere utsagnene hvis dere mener de er feil?

- Vi burde kanskje tatt direkte kontakt med dem tidligere, sier hun.

Erna tar ikke selvkritikk

- Det jeg alltid sier når jeg har god nok tid til det, er at én av fem går ut av norsk skole uten å kunne lese og skrive så godt at de kan ta videre utdanning. Det er 23 prosent som er under kritisk lesemasse i de nasjonale prøvene. OECD sine tall fra tidligere viser akkurat det samme. En av fem kan ikke lese og skrive så godt at de kan ta mer utdanning, sier Høyre-leder Erna Solberg til NRK

- Er ikke det en nyansering ut fra at du i partilederdebatten sa at én av fem forlater norsk skole uten å kunne lese og skrive?

- Jeg tror at alle som har hørt meg snakke om dette i mange år vet at jeg har sagt at de ikke kan lese så godt at de kan ta mer utdanning. Det er ikke alltid man får god nok tid til å si det som er formelt riktig. I norsk politikk kommer man alltid til å forkorte noen uttalelser fordi journalister ikke gir deg tid til å snakke lenge nok i debatter.

Mener skriving hører sammen med lesing

- Forskeren mener at det ikke finnes undersøkelser på hvor godt avgangselever kan skrive. Drar du det for langt?

- Jeg mener at OECD-forskning tyder på at det er riktig at skriving og lesing henger tett sammen.

- Hva slags forskning legger dere til grunn?

- Vi legger til grunn leseprøvene fra nasjonale prøver, i tillegg til en OECD-undersøkelse fra før valget i 2001, som startet dette. Jeg ser at både kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og Aps Anniken Huitfeldt sier dette i debatter, og jeg regner med at de har belegg for det de sier.