Foreslår BankID på innlogging i sosiale medier

Partiet mener det er et stort problem at mange barn har brukere på sosiale medier hvor de egentlig ikke er gamle nok til å være.

Facebook, Instagram, Snapchat og TikTok har alle 13 års aldersgrense. Men halvparten av alle barn mellom 9 og 11 år er på sosiale medier, viser tall fra Medietilsynet.

– Det er enkelt å lyve på alderen for å opprette en konto. Derfor mener vi aldersgrensen må følges av krav om registrering og innlogging med verifiserbar løsning, som for eksempel BankID, sier stortingsrepresentant for KrF, Olaug Bollestad.

Mandag fremmer de et representantforslag for Stortinget.

I forslaget ber de Regjeringen fremme et forslag om en reell 13-årsgrense for sosiale medier, med krav om registrering og innlogging med BankID eller tilsvarende løsninger.

Partiet ønsker også at det innføres foreldresamtykke for barn som er mellom 13 og 16 år som skal være på sosiale medier.

Kobler sosiale medier til psykisk sykdom

– I dag klarer vi ikke å håndheve 13 års aldersgrense. Vi vet at halvparten av ni- og tiåringer er der. Vi er opptatt av at unger skal være unger. Algoritmene i sosiale mediene skyr ingen ting mot å markedsføre mot barn, sier Bollestad.

Hun kobler økningen i psykiske plager hos barn og unge til blant annet bruken av sosiale medier.

Depresjon og angst blant unge i Norge har doblet seg de siste ti årene, ifølge en NTNU-studie om mental helse.

Studien viste at jentene sliter mest - 44 prosent av tenåringsjenter i Norge oppga at de er stressa og har tunge tanker.

I 2010 så Instagram dagens lys. Året etter kom Snapchat. Forskning viser at den psykiske helsen til unge i verden har blitt dårligere siden.

Bollestad mener også sosiale medier kan tilrettelegge for mobbing og utestengelse.

– Ett ord kan være nok for å føle deg dritt. Likes eller ikke likes, og beskrivelser av hvordan du ser ut kan bli hengende over deg for alltid. Dette må vi gjøre noe med.

Ønsker en reell aldersgrense

Hun mener reguleringen med BankID vil gjøre det likt for alle, og føre til at foreldre står i mindre press.

– Dette vil gi foreldre et verktøy. Hvis ingen skal være der før de er 13 år, så er det ingen som er der. Da blir det heller ikke utenforskap, sier Bollestad.

Hun mener innlogging med BankID i tillegg kan løse andre problemer.

– Da slipper man også falske profiler og man er sikker på hvem som kommer inn, sier hun.

Hun peker også på at barn ikke alltid forstår konsekvensene av det de gjør på sosiale medier.

– Som ung kan du legge ut bilder eller gjøre ting som blir ugjenkallelig i ettertid, sier Bollestad.

– Vanskelig å håndheve

– Det er åpenbart at KrF har gode intensjoner, men mangler kunnskap om hvordan teknologiene fungerer eller innser ikke konsekvensene av forslaget sitt.

Det mener Tjerand Silde, førsteamanuensis ved institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi, NTNU. Silde spår at KrFs forslag er vanskelig å håndheve.

– Hva om man sier at man er fra Danmark eller USA? Er det bare nordmenn som må identifisere seg? Det er enkelt å omgå, synes førsteamanuensisen i kryptologi.

Samtidig mener han KrF gjør det vanskelig å være anonym på internett dersom alle bevegelser skal spores. Dette bryter med personvernforordningen. Og sist men ikke minst:

– Krav om Bank ID kan virke ekskluderende for dem som ikke bruker Bank ID, men som vil delta på sosiale medier, påpeker Tjerand Silde.

– Viktig del av unges liv

Clara Julia Reich er stipendiat ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Hun forsker på hvordan barn og unge bruker sosiale medier og hvordan de påvirkes.

Reich mener sosiale medier er en viktig del av mange barn og unges hverdag.

– Unge holder kontakt og kan bygge vennskap, avtaler når og hvor de skal møtes, får inspirasjon til fritidsaktivitetene sine og blir underholdt.

Reich sier sammenhengen mellom barn og unges bruk av sosiale medier og mental helse er et sammensatt spørsmål.

– Det er komplekst å se på hvordan sosiale medier påvirker unges mentale helse siden det er mange faktorer som spiller inn. Som for eksempel i hvilken kontekst unge bruker plattformen og hvilke plattformer de bruker, sier Reich.

Jobbes med politisk

Hun legger til at 13-årsgrensen på mange sosiale medier først og fremst handler om personvern - om hvor mye og hva selskapene får lov til å samle inn om brukerne.

– Å regulere aldersgrensen betyr dermed å sette søkelyset på personvern, men ikke nødvendigvis på hvordan utfordringer kan håndteres på sosiale medier.

Hun sier det allerede jobbes politisk med utfordringer på plattformene.

– Både i Norge og i EU jobbes det politisk og i forskning med problemstillinger knyttet til barn og unges digitale hverdagsliv. I fjor ble det vedtatt en forordning om digitale tjenester som blant annet innebærer at barn og unge ikke lenger skal få skreddersydd reklame.

– Kan begrense unge

Reich tror innføring av BankID vil begrense unge.

– Å regulere tilgangen til sosiale medier i seg selv i stedet for å regulere utfordringer på plattformer, tar mulighetene fra unge. Det kan muligens skape spenninger blant unge som finner måter å unngå begrensninger og de som forholder seg til en slik ordning.

Hun tror barn med høy digital kompetanse vil finne måter å komme seg rundt systemet på.

– Det er ofte mulig å finne måter å unngå slike løsninger, det er for eksempel mulig å ta i bruk en VPN for å forandre på lokasjon, å be eldre familiemedlemmer eller venner om tilgang eller å bruke tilgangen til andre, sier Reich.

Stipendiaten ser også utfordringer med å holde tritt med utviklingen hvis man innfører BankID.

– Sosiale medier utvikler seg raskt og å innføre en slik løsning ville kreve en stor innsats ved å følge med hvilke nye plattformer som dukker opp. Det ville ikke minst kreve en integrasjon av slike løsninger i plattformene som krever ressurser.