Foreldrene trygt i Norge – sender barna på brutale koranskoler

- Foreldrene frarøver barna en trygg barndom i Norge, sier Sahfana Ali Mubarak. Hennes jobb er å hjelpe norske barn og unge som ufrivillig er etterlatt i Afrika. Nesten alle saker hun får som spesialutsending for integrering ved den norske ambassaden i Kenya, har med Somalia å gjøre.

Og antallet saker bare øker.

Hun forteller om en ung gutt hun nylig traff på ambassaden, som ba om hjelp til å komme hjem til Norge.

– Han var blitt sendt på en koranskole, en slags disiplineringsanstalt, i Somalia. Han viste meg arrene på kroppen etter slagene han hadde fått. Han hadde også arr i ansiktet. Han fortalte om alle de grusomhetene han var blitt utsatt for, det var grov vold.

Dobling av saker

NRK har fått innsyn i rapporter spesialutsendingen for integrering i Kenya har sendt hjem til det norske Utenriksdepartementet.

• Av rapportene går det fram at ambassaden prøvde å hjelpe 86 personer som var ufrivillig etterlatt i utlandet, i 2022.
• Det er dobbelt så mange saker som året før.
• I 2023 var tallet økt til 99 personer som ambassaden mente var ufrivillig etterlatt i utlandet.

– De som klarer å kontakte oss av barn og ungdom, er kun toppen av isfjellet, sier Mubarak Ali.

Forklaringen på økningen hun ser, kan være økt kunnskap og medieoppmerksomhet, som får venner og skole hjemme i Norge til å melde fra i større grad. Eller det kan være at omfanget av å sende barn og unge til Somalia er økende. Dette vet vi ikke nok om, sier Sahfana Ali Mubarak til NRK.

«Foreldrene sitter trygt i Norge»

Både i rapportene hun sender hjem, og i intervjuet hun gir til NRK, er Sahfana Ali Mubarak opprørt på barnas vegne. I en av rapportene skriver hun at norske barn utsettes for omsorgssvikt og straffbare forhold i land foreldrene selv har flyktet fra, mens de sitter trygt i Norge. Hun skriver også at vi Ikke har noen ordning for å fange opp omsorgssvikt mot barn i utlandet.

Overfor NRK peker Ali Mubarak på flere grunner til at norsk-somaliske foreldre tar valget om å sende barn og ungdommer til Somalia.

– Noen blir sendt for å lære mer om språk, kultur og religion, og foreldre kan mene at de er blitt for «norske», sier hun.

Men det kan også ligge alvorligere forhold bak, situasjoner hvor foreldrene er blitt desperate:

– Ofte fordi de opplever at barna er havnet et dårlig miljø, noen ganger i et kriminelt miljø. Mange av dem som blir sendt, har høyt skolefravær, noen sliter med rus, sier Ali Mubarak.

En siste gruppe er de som sendes eller også reiser med en av foreldrene, er de som er på rømmen fra norsk barnevern, sier Ali Mubarak.

Hun er også usikker på hva foreldrene vet om forholdene på noen av skolene de sender ungene på.

– Men når foreldrene forteller at de ikke har visst om at barna har blitt utsatt for grov vold og tortur på disse skolene, så synes jeg det er ansvarsfraskrivelse. For det er først og fremst foreldrene sitt ansvar å se til at barna har det greit. Og dersom de bevisst sender barna til Somalia, så må de ta ansvar for at de ikke blir utsatt for vold, sier Ali Mubarak til NRK.

– De blir lenket fast og pisket med ledninger

Hun er fortvilt over hvordan flere av barna som ber henne om hjelp, forteller om grov vold på såkalte koranskoler.

– Barna forteller om at de blir utsatt for grov vold. Dette er fengselslignende tilstander. De blir lenket fast og pisket med ledninger. Disse beskrivelsene har jeg fått høre av barn og unge, forteller Ali Mubarak.

Hun forteller at barna som ber om hjelp, ofte ikke ønsker at foreldrene blir varslet. De ønsker ikke at foreldre blir involvert før de er tilbake i Norge, de er redde for at de da ikke kommer seg hjem.

Mange av barna og ungdommene har oppholdt seg i mange år i Somalia, fra fem til noen ganger 10 år, forteller Ali Mubarak. Noen har mistet nesten helt evnen til å snakke norsk, forteller hun.

Dette er forhold som NRK tidligere har avslørt, tilbake i 2017. Avsløringene førte til mye oppmerksomhet, og fire statstråder lovte handling for å få satt en stopp for å sende barna på ufrivillige opphold i utlandet.

Nå kan NRK avsløre at tallet på barn og unge som ber om hjelp er økende. Norsk-somaliske foreldre fortsetter å sende sine barn og unge på slike opphold, primært i Somalia men også til Kenya og Egypt.

Les også: – Sperret inne, slått og lenket fast.

«Fraværende fedre med makt»

Det er en overvekt av mindreårige som henvender seg til ambassaden for å få hjelp til å komme hjem til Norge. Barna er ufrivillig i Somalia og Kenya, noen ganger sammen med mor eller storfamilien, ifølge Ali Mubarak.

Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av de mindreårige som oppholder seg hos storfamilien og ikke har noen av sine foreldre til stede mens de er i Somalia, sier hun.

Hun er opptatt av å få fram at også mødrene ofte er ofre her. De kontrolleres også av fraværende ektemenn med makt, skriver hun hjem i en av rapportene. Ofte kjenner ikke barna faren, som bor i Norge. Far kan i noen saker nekte å utstede pass til barn som ønsker seg hjem til Norge. For å få pass til felles barn, må begge foreldre samtykke til det.

Far er i Norge, men uten anmeldelse sier politiet at de ikke har noen hjemmel til å kalle han inn til avhør, ifølge Ali Mubarak. Og kvinnene vil ofte ikke anmelde faren, fordi de er redde for represalier fra storfamilien. På denne måten «strander» mor med barn i Somalia, skriver Ali Mubarak, som er opptatt av kvinners underlegne posisjon i noen av disse sakene:

«I noen tilfeller har far en kone han er registrert gift med i Norge med barn og en kone i Somalia med flere barn. Konene er ofte kjent med ordningen og godtar situasjonen slik den er», skriver hun i en rapport.

Fire av ti på skole i utlandet

Hvor mange norsk-somaliske barn og unge som ufrivillig er etterlatt i utlandet, er usikkert.

Nesten fire av ti ungdommer med somaliskfødte foreldre, som selv er født i Norge eller kom hit før de fylte 5 år, oppgir at de har gått på skole i et annet land enn i Norge. I alle andre innvandrergrupper var andelen langt lavere.

Det kom fram i Fafo-rapporten «Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll» fra 2019.

en rapport fra Oslo Economics, som ble lagt frem for Kunnskapsdepartementet i januar 2020, kom konsulentselskapet til at minst 415 barn har blitt fraktet fra Norge til utlandet mot sin vilje i perioden 2016 – til 2018.

På rømmen fra barnevernet

NRK har fått innsyn i flere av politiets etterforskninger der barnevern eller skole melder sin mistanke om at barn er tatt med ufrivillig til utlandet. De fleste sakene blir henlagt.

I oktober 2019 ber barnevernet i Drammen kommune politiet om å internasjonalt etterlyse en norsk-somalisk mor. Hun er mistenkt for å ha tatt med seg datteren på sju år til Afrika, på rømmen fra barnevernet. 4. september det året hadde moren fått beskjed om at Fylkesnemda ga barnevernstjenesten medhold i at datteren skal bo i fosterhjem. Årsaken er blant annet oppdragervold, ifølge barnevernstjenesten. Faren er heller ikke i stand til å gi jenta god omsorg, slik barnevernet vurderer det.

Omtrent fire uker etter at moren får vite om vedtaket om omsorgsovertakelse, er moren og jenta sporløst forsvunnet. Faren er fortvilet, og prøver å få tak i dem, uten hell. Politiet etterlyser moren internasjonalt. De tar også beslag i morens bankkontoer, slik at de kan spore hvor hun er, hvis hun bruker penger.

Jenta hadde til skolen uttrykt frykt for at hun ville bli tatt med til Afrika, fordi to yngre søsken tidligere samme år var tatt med av mor til Afrika. Dette går fram av rapporten til Fylkesnemda for barnevern og sosiale saker i Buskerud og Vestfold:

I politiets etterforskning ligger det et bilde av jenta, som nå er 12 år. Bildet er tatt på en norsk lekeplass. Hun smiler bredt med store mellomrom mellom fortennene. Hun har to stramme fletter, og en hettegenser med motiv fra TV-serien «My Little Pony».

Jenta og moren er fortsatt etterlyst, men saken etterforskes ikke på grunn av ukjent oppholdssted i utlandet, opplyser Sør-Øst politidistrikt til NRK.

NRK har ikke lykkes i å få kontakt med faren eller moren i denne saken.

– Man bryter veldig tilliten til barna

Norsk-somaliske foreldre som sender barn på ufrivillige opphold i Somalia, gjør det ofte i skjul, uten å fortelle sitt nærmiljø om det. Det er også skambelagt i det norsk-somaliske miljøet å gjøre det, fordi det viser at du ikke har kontroll på egne barn, sier NRKs kilder i miljøet. Det har også vært vanskelig for NRK å få norsk-somaliske organisasjoner eller ressurspersoner til å fortelle om dette.

Men organisasjonen Tusmo Association, som holder til i Bergen og jobber for å få til bedre integrering av innvandrere og somaliere, var villige til å snakke med NRK. Tusmo betyr veileder på somalisk.

– Når foreldre velger en slik løsning, er det ofte i desperasjon, fordi ungene ruser seg eller er involvert i noe kriminelt. Samtidig er dette ofte ikke en løsning som gjør det bedre. Man bryter veldig tilliten til barna når man tar dem ut av landet uten at de er enige i det, mot deres vilje.

Det sier Sumaya Abdikarim, hun leder i ungdomsgruppen i Tusmo.

Kassim Mohamed Adan, styreleder i Tusmo, mener det ikke er noe galt å sende barna til hjemlandet, i seg selv. Det er når de sendes alene, og er på en form for disiplineringsanstalt som såkalte koranskoler, han mener det er galt av foreldre å sende barna.

De er begge enige i at de som sender barna til Somalia, Kenya eller Egypt ofte er de familiene som er dårligst integrert i Norge. I mange tilfeller er det familier der det er en enslig forsørger.

De mener begge at forbygging og tidlig innsats er det som må til for å stoppe at barn og unge blir etterlatt i Somalia.

Mange av foreldrene mangler kunnskap og riktige holdninger. Dette må vi jobbe med, sier Kassim Mohamed Adan.

– Det er viktig å bygge tillit mellom familier og hjelpeapparatet, det er her det ofte svikter. Foreldrene må vite at de kan dra til et sted der de får hjelp og råd, slik at de ikke velger disse drastiske løsningene, sier Sumaya Abdikarim.