Hopp til innhold

Barneombudet: Åpenbart brudd på barns rettigheter

Barneombudet sier at NRKs avsløringer av barn og unge som etterlates i Somalia er et åpenbart brudd på barns rettigheter.

Somalia Tormod

ETTERLATT: En gutt sier han er etterlatt i Somalia, og klarer å sende denne meldingen på snapchat til en voksenperson hjemme i Norge. Fra politiets etterforskning. NRK kjenner guttens identitet, men vet ikke hvor han er nå.

Foto: Terje Haugnes / NRK

– Politiet må etterforske og foreldrene må få en reaksjon sier fagsjef hos Barneombudet Ivar Stokkereit.

Ansatte hos barneombudet har fulgt med på NRKs saker om barn og ung som etterlates ufrivillig i Somalia og Kenya av deres foreldre. Noen av dem havner på rene disiplineringsanstalter, også kalt Koranskoler, der det utøves vold og tortur, ifølge den norske ambassaden i Kenya.

For barna dette gjelder er det ekstremt dramatisk. Og det har noen langtrekkende konsekvenser som vi er nødt til å adressere, sier Ivar Stokkereit.

– Vi er nødt til å komme i dialog med disse foreldrene

Barneombudet mener det nå må handling til. Fagsjefen sier problemet med ufrivillig etterlatte barn og unge har vært et tema i mange år, og tatt opp i flere handlingsplaner. Uten at det ser ut til å ha hjulpet.

Fagsjef Ivar Stokkereit

Fagsjef Ivar Stokkereit hos Barneombudet mener foreldres mistillit til norske myndigheter er en del av problemet.

Foto: Barneombudet

Ivar Stokkereit er opptatt av å stoppe foreldrene, før de sender barna. Den viktigste jobben starter i Norge, sier han.

– Vi må bygge opp et mer robust og skikkelig system i kommunene som bidrar til å identifisere hvem disse barna er, mye tidligere. Sånn at man kommer i kontakt med foreldrene som kan være i ferd med å ta med barn til utlandet ufrivillig, sier Stokkereit.

Han sier at forskning viser at mange av disse foreldrene har stor mistillit til det norske samfunnet og hjelpetjenester, som barnevernet.

– Vi er nødt til å komme i dialog med disse foreldrene, for å skape tillit. Og fortelle foreldrene også om hvor ekstremt skadelig det kan være for barnet å bli etterlatt, sier fagsjefen i Barneombudet.

Les også Foreldrene trygt i Norge – sender barna på brutale koranskoler

Somalia Tormod

NRK har fått innsyn i rapporter spesialutsendingen for integrering i Kenya har sendt hjem til det norske Utenriksdepartementet. Alle sakene dreier seg om norsk-somaliske familier.

  • Av rapportene går det fram at ambassaden prøvde å hjelpe 86 personer som var ufrivillig etterlatt i utlandet, i 2022.
  • Det er dobbelt så mange saker som året før.
  • I 2023 var tallet økt til 99 personer som ambassaden mente var ufrivillig etterlatt i utlandet.

– De som klarer å kontakte oss av barn og ungdom, er kun toppen av isfjellet, sa Sahfana Mubarak Ali i forrige uke til NRK. Hun er spesialutsending for integrering ved den norske ambassaden.

Sahfana Ali Mubarak

Sahfana Mubarak Ali er spesialutsending for integrering ved den norske ambassaden i Kenya.

Foto: Vegard Tjørhom

Hun fortalte om en ung gutt hun nylig traff på ambassaden, som ba om hjelp til å komme hjem til Norge.

– Han var blitt sendt på en koranskole, en slags disiplineringsanstalt, i Somalia. Han viste meg arrene på kroppen etter slagene han hadde fått. Han hadde også arr i ansiktet. Han fortalte om alle de grusomhetene han var blitt utsatt for, det var grov vold.

Politiet må etterforske disse sakene

NRKs kilder har også fortalt at det er svært vanskelig å få ansvarliggjort foreldre. NRKs kartlegging viser at få foreldre blir etterforsket og dømt for å ha etterlatt barn og unge i utlandet.

Les også «Ring ambassaden og si foreldra mine kidnappa meg»

Gutt i kjetting i Somalia

Anja Bredal er en av Norges fremste forskere på vold i nære relasjoner og utfordringer med integrering i Norge.

Bredal er kritisk til politiets håndtering av disse sakene.

– Det handler om prioriteringer og valg. Og man kan noen ganger lure på om disse sakene nedprioriteres fordi det handler om barn med tilknytning til andre land som ikke blir sett på som like «norske» som etnisk norske barn, sier Bredal.

– Hadde slik grov vold som vi ser i noen av disse sakene skjedd med barn som het Ola og Kari ville vi sett et helt annet engasjement, og vi ville hatt flere saker som ble etterforsket og ført for retten, mener Bredal.

Anja Bredal

Anja Bredal er forsker ved OsloMet.

Foto: NOVA

Hun mener det er en form for ubevisst forskjellsbehandling, at politi og andre instanser ikke tenker på dem som norske barn.

Hverken Politidirektoratet eller Riksadvokaten ønsket å kommentere kritikken.

Også Barneombudet er opptatt av at politiet må etterforske disse sakene, så foreldre skjønner at dette er en risiko de utsetter seg selv for hvis de sender barn ut av landet.

Politiet må etterforske disse sakene og finne ut hva som har skjedd. Så må det skje en straffereaksjon i etterkant, for å sende et signal sier Stokkereit, som mener politikerne nå også må på banen og sende styringssignal til politiet om at dette skal prioriteres.

.

AKTUELT NÅ