Undersøkelsen er gjort i forbindelse med Likeverdprosjektet, som er et samarbeid mellom Oslo kommune og Helse Sør-Øst RHF.
Prosjektet inkluderer alle helseforetakene og sykehusene i hovedstadsområdet og i kommunen, og retter søkelyset mot helsetjenester for minoritetsbefolkningen.
– Fare for pasientsikkerheten
Det er første gang en slik undersøkelse av kvaliteten på tolketjenestene i helsevesenet er gjort.
Den konkluderer med at 88 prosent av tolkene som ble brukt i helsevesenet ikke har noen formelle kvalifikasjoner.
– Dette er meget bekymringsfullt, sier Bernadette Kumar, som er direktør for Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse, Nakmi.
Ikke bare viser undersøkelsen at tolkeproblemer kan være en fare for pasientenes helse, men at det også kan være brudd på pasientenes informasjons- og medbestemmelsesrett.
– Vi har lenge mistenkt at tolkene som brukes i helsevesenet er dårlige, og nå har vi fått dokumentert det, sier hun til NRK.
Psykiatripasienter utsatt
Kumar sier de dårlige tolkene utgjør en fare for pasientenes sikkerhet fordi lege og annet helsepersonell er avhengige av å få riktige opplysninger når de skal behandle pasientene og stille diagnoser.
Hun peker på at det lett kan oppstå farlige feil og misforståelser.
– Spesielt når det gjelder psykiatriske pasienter er kommunikasjonen helt avgjørende. Da kan man ikke ta en blodprøve, men må basere på samtale mellom lege og pasient, sier Kumar.
– Kunne ikke oversette «kreft»
Norsk tolkeforening, som er de profesjonelle tolkenes fag- og interesseforening, er ikke overrasket over resultatet i undersøkelsen.
– Det er akkurat det vi har sagt i mange år, men som ingen har vært villige til å høre på og ta konsekvensen av, sier leder av tolkeforeningen, John Richard Stokbak Sciabà til NRK.
Han forteller om eksempler der alvorlige misforståelser har oppstått når dårlige tolker har forsøkt å oversette samtalen mellom lege og en pasient med begrensede norskkunnskaper.
– En tolk kunne ikke oversette begrepet «kreft», slik at pasienten ikke fikk vite hvor alvorlig helsetilstanden var. I et annet tilfelle trodde en pasient at han var blitt skutt i lungene, mens han i virkeligheten var skutt i nyra, sier Sciabà.
Han kjenner også til helsepersonell som har måttet sende hjem ubrukelige tolker, og isteden valgte å bruke et oversettelsesprogram på internett for å snakke med pasienten.
– Det gjør at man setter folks liv og helse i fare. Pasientene kan få feil diagnose, eller ikke forstå hvordan de skal ta medisiner, sier den statsautoriserte tolken.
Penger og manglende organisering
Roten til problemet er sammensatt, men noen årsaker peker seg ut: Forsøk på spare penger, kamp om de beste tolkene, og manglende organisering av tolketjenester, ifølge Nakmi.
Mange av de gode, kvalifiserte tolkene suges opp av systemene i Utlendingsdirektoratet og rettsvesenet, som har et stort behov for tolketjenester. Tolkene får også ofte bedre betalt i disse jobbene.
Ifølge Kumar finnes det ingen intern organisering av tolketjenestene i helsetjenesten, verken på helseforetaknivå, regionalt eller nasjonalt.
Det er et privat foretak som leverer tolketjenester til de nevnte sykehusene etter en anbudskonkurranse. Ved sykehus som har egen tolkeformidling, som for eksempel Loviensberg sykehus og Oslo kommune, er situasjonen betydelig bedre.
– Det har ikke blitt prioritert å lage en oversiktlig struktur internt som sørger for at helsetjenesten får tolker som har de nødvendige kvalifikasjonene, sier Kumar.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Rådgiver for Nakmi, Thor Indseth, sier problemet også er at helseforetakene sender tolketjenesten ut på anbud, slik at det ikke er helsevesenet selv som bestemmer hvilke tolker som hentes inn.
– Anbud er en lite egnet måte å innhente tolketjenester på, sier Indseth.
– Man har skaffet seg et ekstra mellomledd som har et økonomisk insentiv til å ringe etter dårlige tolker fordi de er rimeligere og lettere å få tak i, forklarer Indseth.
– Problemene vil bare øke
70 prosent av Norges befolkning med innvandrerbefolkning tilhører Helse Sør-Øst, som sykehusene i undersøkelsen er en del av.
I en masteroppgave ved det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, peker Christopher Le på at de dårlige tallene som kommer frem i rapporten kommer på toppen av det som trolig er et stort underforbruk av tolketjenester i helsevesenet.
Indseth sier en mulig løsning på språkproblemene kan være å ansatte tolker fast. Ifølge han er 75 prosent av oppdragene ved disse sykehusene på et av de ti største språkene i verden.
– Hadde man hatt fast ansatte tolker på disse språkene, hadde man tatt unna de aller fleste oppdragene. Så kunne man ha leid inn tolker til de mindre språkene, sier Indseth.
Ifølge Kumar vil problemene bare øke dersom helseforetaket ikke tar tak i problemet. Hun viser til at antallet innbyggere som ikke har norsk som morsmål øker, og dermed også risikoen for at ting kan gå galt.
– Økonomi burde ikke være en unnskyldning. Det koster ikke så mye hvis man tenker på hva man egentlig bruker i helsetjenesten, sier Kumar.
– Selvsagt ikke bra
I 2011 ble det utført 42 000 tolkeoppdrag på 84 språk i helsetjenesten i Oslo-området. Oslo universitetssykehus hadde 14 500 av disse tolkeoppdragene, ifølge sykehuset selv.
Ifølge prosjektleder og viseadministrerende direktør Tove Strand ved Oslo universitetssykehus, har de vært klar over utfordringene, men synes det har vært vanskelig å måle kvaliteten på tolketjenesten i helseforetakene.
– Den grundige analysen vi nå har utført viser usikkerhet knyttet til kvaliteten på tolketjenesten i helseforetakene, og de formelle kvalifikasjonene tolkene besitter. Det er selvsagt ikke bra. Vårt mål er å ha god tolking i helsesektoren, utført av høyt kvalifiserte og kompetente tolker, skriver Strand i en e-post til NRK.
Lover å ta tak i problemene
Prosjektlederen sier den nye undersøkelsen kan gi dem et godt utgangspunkt for å se hvordan de kan forbedre tolketjenesten til pasientens beste.
– Dette er første gang kvaliteten på tolketjenesten i helsevesenet er kartlagt. Vi har en god dialog om situasjonen med vår leverandør av tolketjenester, og det er en gjensidig forståelse for at det må gjøres kvalitative endringer, svarer Strand.
Hun sier undersøkelsen også legger til rette for at helsevesenet kan tenke alternativt på hvordan oppdrag i helsevesenet skal være attraktive for tolker med formell kompetanse.
– Vi er allerede i gang med å utarbeide et mandat for hvordan dette arbeidet skal tas videre. Vi kommer til å prioritere tiltak som kan bidra til en bedre og mer omfattende tolketjeneste til pasientenes beste, og vi vurderer nå ulike modeller for fremtidig organisering av tolketjenesten, avslutter Strand.