Flere søker cannabis-hjelp

– Vi ble overrasket over antallet pasienter, og vi ble overrasket over økningen i antall pasienter, sier seniorforsker Anne Line Bretteville-Jensen ved Folkehelseinstituttet til NRK.

Siden 2010 har antall personer som søker hjelp hos spesialisthelsetjenesten for cannabis-avhengighet økt fra 2500 til 3600, en økning på over 40 prosent.

Bretteville-Jensen og kollega Solveig Christiansen publiserte nylig en studie av personer som søker hjelp for cannabis-avhengighet i Norge. Der fant de blant annet at:

• Gjennomsnittsalderen er 27 år
• Tre av fire er menn
• Gruppen har i snitt noe lavere utdanning enn ikke-røykende
• Om lag halvparten får en psykiatrisk tilleggsdiagnose
• Den etniske bakgrunnen er som i befolkningen ellers

Sterkere stoff

Forskerne mener det er påfallende at flere søker hjelp for avhengighet til tross for at antallet brukere tilsynelatende ikke har økt.

– En mulig forklaring er det som Kripos har meldt, nemlig at stoffet er sterkere nå enn for 8-10 år siden, sier Bretteville-Jensen.

Det aktive stoffet i hasj og marihuana er tetrahydrocannabinol (THC). Ifølge narkotikastatistikken for 2017 er THC-innholdet i hasjbeslagene der styrkegraden er bestemt i snitt 23 prosent. Dette er om lag tre ganger høyere enn for ti år siden.

– Vi ser også på blodprøver (av brukerne) at THC-innholdet er høyere enn tidligere, sier Bretteville-Jensen.

Sterkere hasj og cannabis trekkes for øvrig fram som en av flere mulige årsaker til at flere søker hjelp for avhengighet. Andre forklaringer kan være bedre tilgang til helsetjenester og økt kunnskap om risiko ved cannabisbruk.

Mange har psykiske vansker

I den omtalte studien fant forskerne at om lag halvparten av pasientene fikk en tilleggsdiagnose i løpet av behandlingen.

– De fleste av disse fikk en angst– og/eller depresjonsdiagnose. Ti prosent fikk ADHD eller en eller annen form for personlighetsforstyrrelse, sier Bretteville-Jensen.

Hun understreker at det dermed ikke er sagt at det var cannabisbruken som forårsaket de psykiske problemene.

– Vi kan ikke si om det var cannabis som bidro til de andre diagnosene, eller om det var problemene som lå der først og så kom cannabis etterpå. Vi vet bare at denne gruppen pasienter har disse problemene og trenger hjelp, sier seniorforskeren.

Får hjelp

Enhetsleder og psykologspesialist Anne Sund ved avdeling for rus– og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus har lang erfaring med cannabispasienter.

Hun forteller at avhengighet blant annet kjennetegnes ved at man har «et sug» etter å innta stoffet, at man bruker stadig mer tid på bruken og at man får abstinenssymptomer dersom stoffet ikke inntas.

– Vi tilbyr avhengighetsbehandling som er ganske generell uavhengig av hvilke rusmidler pasienten er avhengig av, men hvor vi også bruker kunnskapen vi har om cannabis, sier Sundt til NRK.

Behandlingen starter gjerne med samtaler en gang i uka der pasienten kartlegges og motiveres. Det er ikke noe krav om å være rusfri for å få behandling.

– Vi er blant annet opptatt av rusens funksjon, og om det er andre ting som kan erstatte cannabis. Hvis det for eksempel er å dempe følelser, kan vi jobbe med det, sier hun.

Sundt sier mange har god effekt av behandlingen, men at endring sjelden er «strømlinjeformet» og at det ofte er noen tilbakeslag på veien.