Bare 2 av 10 aborter gjøres kirurgisk

Bruken av medikamentell abort økte fra 6 prosent i 1998, året det ble gjort tilgjengelig i Norge, til 82 prosent i 2013, viser en studie som er gjort av data i Abortregisteret, skriver Aftenposten.

Det var så å si en total omlegging fra kirurgisk til medikamentell abort fra 1998 til 2013, viser undersøkelsen, som gynekolog Mette Løkeland og fire medforskere har gjennomført. Løkeland er også leder av Abortregisteret.

– Mer naturlig prosess

– Abort med medikamenter har vist seg å være effektiv og trygg, og mindre ressurskrevende enn kirurgisk abort, sier Løkeland.

Forskerne har analysert data fra flere enn 220.000 kvinner som er registrert i Abortregisteret.

Studien er publisert i siste utgave av det medisinske tidsskriftet «International Journal of Epidemiology», og bekrefter tendensen som er skrevet om de siste årene, de aller fleste kvinner som velger abort, avslutter svangerskapet med en pille.

– Sammenlignet med kirurgisk abort er dette en mer naturlig prosess. Man unngår kirurgisk inngrep i 95 prosent av tilfellene og kvinnen har større kontroll over prosessen selv, sier Løkeland til Aftenposten.

Ikke flere aborter

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet har antallet aborter gått noe ned de siste 10 årene. I 2015 tok 14001 kvinner abort, 0.5 prosent færre enn året før. Det er blant de yngste aborttallene synker mest.

Det har altså ikke gått slik enkelte kritikere fryktet da abortpillen kom, at behandlingsmåten ville føre til at flere svangerskap ville bli avsluttet med abort.

– Abortraten, det vil si antallet aborter pr. tusen kvinner mellom 15 og 49 år, har vært relativt stabil disse 15 årene, sier Løkeland.

Kortere ventetid

Omleggingen har ført til kortere ventetid, tidligere aborter og mulighet for å ta abort hjemme hos seg selv.

Studien viser at 9 av 10 norske sykehus tilbyr hjemmabort med legemiddelet misoprostol.

– Studien viser at gjennomsnittlig ventetid er gått ned fra 11,3 dager i 1998 til 7,3 dager i 2013, forteller Løkeland.