– Det skal gå, men det blir trangt og det blir trangt for veldig mange, sier Vedvik.
NRK møter familiefaren rett etter at Finanstilsynet la frem sin rapport om utsiktene i norsk økonomi.
– I Norge og flere andre land er økonomien nå preget av høy aktivitet og lite ledige ressurser. Utsiktene for verdensøkonomien og norsk økonomi er imidlertid svært usikre, heter det i tilsynets rapport, Finansielt utsyn.
Der kommer det frem at usikkerheten i det norske markedet, i stor grad skyldes forstyrrelser i forsyningskjedene.
– Blant annet koronapandemien og krigen i Ukraina har svekket vekstutsiktene og bidratt til kraftig økning i prisveksten globalt, heter det.
I Norge er det spesielt boligpriser og gjeld som er de største sårbarhetene.
– Mange husholdninger har svært høy gjeld i forhold til inntekten og boligens verdi. Disse er sårbare ved inntektsbortfall, økte utlånsrenter og boligprisfall, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.
Finanstilsynet understreker at gjeldsbelastningen i Norge er historisk høy, også sammenliknet med andre land.
FINANSTILSYNET: Direktør Morten Baltzersen
Foto: Gorm Kallestad / NTB– Savner tiltak
For Håvard Vedvik og familien i Skien har utgiftene og levekostnadene økt. Han er bekymret for norske husholdninger.
– Det jeg savner er direkte tiltak mot prisøkningen, fra regjeringen. Strømregningen alene står for mye av inkassoutgiftene i Norge. Jeg er direkte skuffa. Det er mange som har tatt feil valg overfor borgerne sine.
– Hvordan skal du takle renteøkningene?
– Dette kommer til å øke klasseskillet i Norge betraktelig. Jeg tror eneforsørgere og dem som går på trygd vil få det ekstremt vanskelig. Det gjør meg vondt, sier Vedvik til NRK.
Han har engasjerte seg kraftig i nordmenns privatøkonomi og har blant annet vært med i Debatten på NRK og snakket om en krevende økonomisk situasjon.
Kan bli prisfall på eiendom
Under koronapandemien var rentene historisk lave, og det var først høsten 2021 at styringsrenta igjen ble hevet. Da fra null til 0.25 prosent.
Siden det har Norges Bank gjennomført ytterligere to rentehevinger, og styringsrenta ligger i skrivende stund på 0,75 prosent.
Den lave renta har medført sterk vekst i boligprisene. Finanstilsynet advarer mot for kraftige rentehevinger.
– Dersom mange husholdninger må redusere sine kjøp av varer og tjenester samtidig, kan det få store negative ringvirkninger i økonomien og det finansielle systemet, sier Baltzersen.
I sin siste Pengepolitiske rapport varsler Norges Bank at styringsrenta kommer til å øke ytterligere, og ved utgangen av 2023 er det ventet at styringsrenta vil ligge på 2,5 prosent. Det tilsvarer en boliglånsrente på om lag 4 prosent.
– En sterk renteoppgang eller vesentlig økte risikopremier kan føre til betydelig prisfall på næringseiendommer og økt kredittrisiko for bankene, sier Baltzersen.
I tillegg var vinterens strømpriser på et rekordhøyt nivå, og til tross for støtteordninger vil dette trolig bli merkbart for en gjennomsnittshusholdning. Drivstoffprisene har også skutt i været, og nye rekorder har blitt satt på mer enn 27 kroner per liter bensin.
