Fikk skulderen ut av ledd i basketak med politiet – ble etterlatt uten telefon

TRØNDELAG, 8. JUNI 2019: Tommy (48) er lei av å ha politiet på døra. I flere dager har de vært på eiendommen hans for å pågripe leieboeren hans, som ikke er hjemme.

Hver gang politiet kommer, ber han om dokumentasjon på at de har lov til å gå inn i huset hans. Han er redd for politiet, og filmer med mobilen hver gang de er der.

En av politibetjentene ber han slutte å filme. Det gjør han ikke.

Den andre betjenten tar på seg hansker. Tommy hevder politiet truer han, og kaller dem blant annet «idioter».

Så viser mobilopptaket at politibetjenten med hansker på, uten forvarsel, skyter hånden fram etter mobilen til Tommy. Bildet blir uklart. 48-åringen hyler av smerte.

Opptaket stanser. Ifølge Tommy ble han lagt i bakken av politibetjenten med hanskene. Betjenten la armen hans bakpå ryggen. Skulderen ble slått ut av ledd, forteller Tommy:

– Det var vondt altså. Jeg har aldri hatt så vondt.

«Ikke mer service enn nødvendig»

I loggen fra legevakten står det at ambulanse ble tilkalt. Det beskrives at ambulansepersonell prøvde å sette skulderen på plass uten hell.

Så fikk de beskjed av politiet om at Tommy spilte skuespill, og at han «ikke skal ha mer service enn nødvendig». Dette står det også i vedtaksbrevet til Spesialenheten.

Ambulansepersonell fikk, ifølge vedtaksbrevet, beskjed av lege om at det var greit at Tommy kom seg til legevakten selv så lenge han var i god form.

Tommy sier han selv måtte ringe nødnummeret, som bestilte en taxi så han kom seg til legevakten. Det var vanskelig. Politiet hadde nemlig beslaglagt telefonen hans.

Politiet har takket nei til å stille til intervju med NRK, men besvart spørsmål på e-post.

– Ambulanse kom til stedet og det ble gjort en vurdering av helsepersonell på stedet. På bakgrunn av denne vurderingen, ble Tommy bedt om å ta seg til legevakt, eventuelt røntgenundersøkelse, av eget tiltak, skriver påtaleleder Eli Trondvold Aasland.

Tommy fikk hjelp av Gatejuristen, og anmeldte saken til Spesialenheten. Han mente seg utsatt for maktmisbruk av politiet, og det er de som etterforsker sånt.

En «kjenning» av politiet

TRØNDELAG, NOVEMBER 2021: Tommy bor i en bygd i Trøndelag. Knappe 300 personer bor her. Å få politiet på døra på et så lite tettsted synes han føles ekstra belastende.

Samtidig er Tommy det politiet kunne beskrevet som en «kjenning». NRK har fått innsyn i straffehistorikken hans av politiet.

– Er det så rart om politiet behandler deg eller andre domfelte annerledes enn de som ikke er det?

– Har ikke jeg krav for likhet for loven? Selvfølgelig skal jeg behandles likt som andre. Noe annet ville være helt forkastelig.

Flere av straffesakene mot Tommy handler om narkotikalovbrudd. Han har brukt cannabis både rekreasjonelt og medisinsk.

Han mener at han ikke misbruker stoffet, og at han har rett til å medisinere seg som han selv vil.

Politiet fikk kritikk av tingretten

Etter hendelsen med politiet ble 48-åringen anmeldt, blant annet for å forulempe en offentlig tjenestemann.

Sør-Trøndelag tingrett frifant han for dette i 2020, men han ble dømt for trusler mot politiet i etterkant av hendelsen 8. juni.

Tommy mener politiet misbruker makten sin, og forskjellsbehandler han og andre med narkotikahistorikk.

– Jeg mener at vi trenger politi. Men det er ikke så viktig med politi at vi må ha farlig politi. Heller færre politi enn feil politi.

I dommen fra 2020 står det at politibetjenten som tok på seg hansker opptrådte kritikkverdig. Det står at Tommys filming ikke forhindret politiet i å gjøre det de skulle.

«Det at de lot seg avlede og fokuserte på filmingen, for å stanse den, er ikke tilstrekkelig. Tommy hadde låst ytterdøren og hadde slik sett skapt en hindring, men han er ikke tiltalt for denne handlingen. Politiet må forholde seg til en slik situasjon, at en dør er låst, og skaffe seg juridisk ryggdekning for å kunne ta seg inn gjennom den låste døren. Det kunne de ha gjort, men gjorde det ikke», står det i dommen.

NRK har anonymisert politibetjenten og fjernet Tommys etternavn i sitatene fra dommen.

Politiet tar kritikken fra tingretten til etterretning, ifølge påtaleleder Aasland. Hun viser til Spesialenhetens vurdering:

– De konkluderte med at det ikke var grunn til å iverksette etterforskning mot tjenestepersonene. Spesialenheten ba heller ikke om at saken skulle følges opp administrativt, skriver Aasland.

Spesialenheten henla

Tommy har kranglet med politiet før. Han beskriver seg som en kverulant med munndiare. Tidligere har han anmeldt andre typer forhold.

Seks ganger har Spesialenheten behandlet – og henlagt – klagene hans. Denne gangen ble også saken henlagt.

I 2019, året Tommy anmeldte sin sak, ble halvparten av alle sakene som ble meldt inn til Spesialenheten lagt bort uten etterforsking.

Av sakene som ble behandlet, endte kun 4 prosent med enten en straffereaksjon eller påtaleunnlatelse. Resten ble henlagt, i tillegg til enkelte saker som ble sendt tilbake til politidistriktet for en vurdering der.

Er man uenig med Spesialenheten kan man klage til Riksadvokaten. Men Riksadvokaten var enig med Spesialenheten, som mente bruken av makt skjedde på grunn av Tommys handlinger.

Spesialenheten har blitt forelagt kritikken i denne saken, men har valgt å ikke stille til intervju.

I en e-post skriver førstestatsadvokat Guri Lenth at Riksadvokaten er tilbakeholdne med å kommentere tidligere avgjørelser.

– På generelt grunnlag kan det sies at det ikke er noe i veien for, eller ulogisk ved, at verken polititjenestepersoner eller personen makten anvendes overfor straffes etter en slik hendelse. Avgjørelsen handler om politiet opptrådte på en straffbar måte, ikke om tjenesteutøvelsen var optimal, skriver Lenth.

Hun sier at Riksadvokaten som regel er enig med Spesialenhetens beslutninger.

• Les: Spesialenheten har påpekt manglende ransakings-rapportering i mange år

– Mye virket oppkonstruert i ettertid

At begge instanser mente politiet ikke opptrådte straffbart var skuffende, synes jurist Martin Ølstadløkken. Gjennom Gatejuristen hjalp han Tommy med klagen.

– Mange brukere har ofte grove anklager mot politiet, så vi tar alle slike hendelser med en klype salt. Men da vi så på videomateriale han hadde dokumentert underveis, så ble det ganske klart at her var ikke alt som det skulle, forteller Ølstadløkken.

Ølstadløkken skjønte ikke hva Tommy gjorde som førte til at det var greit å slå skulderen hans ut av ledd.

– Vi fikk inntrykk av at det var vanskelig for politiet å begrunne at saken ble avslått derfra. Det var vanskelig å fange opp på hvilket grunnlag de mente at voldsbruken var berettiget. Mye virket oppkonstruert i ettertid.

Han viser til at politiet, i avhør med Spesialenheten, sa at de var redde for at Tommy livestreamet at de var der, for å varsle leieboeren politiet skulle pågripe.

– Det dukket ikke opp i noen av videoopptakene, at det er derfor de vil at han skal slutte å filme. Det fremstår som at de vil at han skal slutte å filme fordi det er ubehagelig.

For Tommy ble henleggelsen av klagen hans et bevis på systemsvikt:

– Det som gjør at jeg totalt har mistet troen på politiet er når de gikk fysisk til angrep på meg. Men det er en gradvis prosess. Det er ikke bare politiet, det er hele systemet, sier Tommy.

• Les: Spesialenheten vil etterforske ransaking av mindreårig gutt

Advokat: Viktig å filme politiet

Leder Marius Dietrichson i forsvarergruppa til Advokatforeningen mener måten politiet håndterte Tommy på er problematisk.

Dietricshon understreker flere ganger at det ikke er ulovlig å filme politiet. Tvert imot mener han det er viktig å filme politiet på oppdrag.

– Sivilsamfunnet har et klart behov for å kunne ettergå og etterprøve politiets tvangsutøvelse på stedet. Hvor hadde samfunnet vært i George Floyd-saken, hvis man ikke kunne filme politiet mens dette pågikk?

Han forstår ikke at Tommy ble tiltalt for forulemping fordi han filmet politiet:

– En tjenestemann må stå inne for det han eller hun gjør når det utøves tvangsmyndighet overfor borgeren. Hvordan er det å forulempe vedkommende å dokumentere det?

Påtaleleder Aasland sier hun mener politiet opptrer saklig og upartisk.

– En av oppgavene til Spesialenheten er å kontrollere politiets tjenesteutøvelse og iverksette etterforskning dersom vi overskrider grensene for maktbruk eller opptrer med uforstand i tjenesten. I denne saken har de ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforskning mot politibetjentene, gjentar Aasland.

Dietrichson stusser på at Spesialenheten henla saken til Tommy. Handlingene til politiet mener han er kritikkverdige.

– Tilliten til politiet krever at vi har et organ som effektivt er i stand til å overse og kontrollere politiets adferd. Det er Spesialenhetens oppgave. Hvis ikke de klarer det må samfunnet se på om det finnes andre systemer, sier han.

NRK har framlagt påstandene til Dietrichson og utdrag fra dommen for Spesialenheten, som ikke har villet stille til intervju.