Da 99.8 prosent av stemmene var talt opp hadde den borgerlige fløyen fått til sammen 1,408.831 stemmer, mens Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne hadde fått 1,419.554.
Når vi regner MDG med som en del av den sosialistiske fløyen, selv om de selv insisterer på at de er blokknøytrale, får de røde godt over 10.000 flere stemmer enn den blå siden. Likevel får de borgerlige partiene ni flere representanter på Stortinget.
Jonas Gahr Støre
Blokken består av partieneAP, SP, SV, MDG og Rog har 81mandaterErna Solberg
Blokken består av partieneH, FRP, V og KRFog har flertall med88mandater
Det er den norske valgordningen som er forklaringen.
– Virkningen av å falle under sperregrensa eller bare klare noen få eller ett distriktsmandat er voldsom, sier professor i statsvitenskap ved NTNU, Anders Todal Jenssen til NRK.
- Les også: Ap går tilbake i alle fylker
- Les kommentar: Tre tap som svir for Støre
- Les også: Erna Solberg: Vi har fått støtte til fire nye år
Økt oppslutning, men lite innflytelse
Det var kun Senterpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt som økte sin oppslutning, men de siste må altså regne med å få langt mindre innflytelse enn Trygve Slagsvold Vedum hans partikamerater.
– Virkningen av å falle under sperregrensa eller bare klare noen få eller ett distriktsmandat er voldsom, sier professor Anders Todal Jenssen til NRK.
Foto: Marit Kolberg / NRKHvis de rødgrønne partiene hadde samlet seg, hadde resultatet blitt et annet.
– Hvis vi tenker oss, hypotetisk, et MDG og Rødt hadde slått seg sammen ville de fått mye bedre uttelling i mandater, sier Todal Jenssen.
Han er usikker på om det ville gitt flertall på Stortinget, men sier sannsynligheten for det hadde økt.
Ikke første gang
I 2009 fikk de borgerlige rundt 49.000 flere stemmer enn de røde. Det samme skjedde i 2005, da fikk den blå fløyen rundt 21.000 flere stemmer.
– Noen ganger kan den ene siden ha fordel av den norske valgordningen, andre ganger har andre det. Så det betyr at det i hvert fall ikke er en systematisk skjevhet som ligger bak, sier Jenssen.
Han sier han ikke tror noen har regnet på hvor skjev stemmefordelingen kan bli.
– En del av argumentasjonen bak sperregrensen har vært at man ikke skulle får så mange små partier, men de popper opp likevel, sier han.
Professoren sier det er viktig at valgordningen oppleves rettferdig av velgerne og at de forstår hvordan den virker.
– Og der er kanskje ikke vår valgordning den beste, sier Jenssen.
Hillary Clinton og George W. Bush
Det samme skjedde i det amerikanske presidentvalget nå sist, da Hillary Clinton fikk flere stemmer enn motkandidaten Donald Trump. Mange husker også at demokraten Al Gore fikk flere stemmer enn republikaneren George W. Bush i år 2000.
– I Storbritannia er det enda verre. Der kan et parti få 35–36 prosent av stemmene, men få en stor majoritet i parlamentet hvis de vinner de rette valgkretsene, sier Anders Todal Jenssen.
Skal modernisere valgloven
I mars ble det bestemt at et nytt utvalg skal lage forslag til ny valglov og vurdere endringer i valgordningen. Det er 20 år siden valgloven sist ble gjennomgått.
– Det blir sikkert diskusjon om hvor høy sperregrensen skal være, sier Jenssen. Han mener det er viktig at Stortinget her kommer fram til et godt kompromiss, slik at valgordningen ikke blir noe man stadig tar opp til vurdering.
Utvalget ble oppnevnt før sommeren og startet arbeidet nå i september. Det skal levere sin utredning innen utgangen av 2019. Det betyr at den nye valgordningen først vil kunne gjelde for stortingsvalg i 2025. Det er fordi endringsforslag til Grunnloven kun kan bli vedtatt i stortingsperioden etter at det ble fremsatt.
