FHIs scenarioer: Slik er «den beste mulige slutten» på pandemien

Rapporten er et svar på et oppdrag Helse- og omsorgsdepartementet, om hvordan skissere ulike scenarioer for fremtidig utvikling av pandemien.

Folkehelseinstituttet viser til at en rekke forhold vil påvirke hvordan epidemien utvikler seg gjennom 2021.

– Den mest usikre faktoren er en kombinasjon av utviklingen i Europa og virusmutasjoner, skriver FHI-direktør Camilla Stoltenberg i en epost til NRK.

Ifølge Stoltenberg er det mange land som ikke kartlegger virusets gener. Dermed kan de heller ikke avdekke nye mutasjoner.

– Derfor regner vi med at det finnes flere varianter av viruset i omløp i Europa og ellers i verden enn de vi kjenner til nå. Men siden det kun er et fåtall land som overvåker og gensekvenserer prøver i en slik størrelsesorden som Danmark Storbritannia, Island og Norge, er det stor usikkerhet forbundet med dette.

FHI skriver blant annet at naturlig immunitet etter gjennomgått covid-19-sykdom vil ha liten betydning.

«Så langt har bare et par prosent av befolkningen gjennomgått SARS-CoV-2-infeksjon og sannsynligvis blitt immune mot infeksjon, iallfall for en lang periode. Dette er langt fra immunitetsterskelen», skriver FHI.

I tillegg er det en faktor at man forsøker å unngå at en stor andel av befolkningen, som middelaldrende og eldre, skal gjennomgå infeksjon.

«Den beste mulige slutten»

FHI skriver at det er knyttet store forhåpninger til vaksinasjonsprogrammets påvirkning på pandemien, selv om kunnskapen om virkningene av vaksinasjon foreløpig er «begrenset».

De legger til grunn at dagens kunnskap tilsier at vaksinerte sannsynligvis vil ha lavere risiko for å smitte andre, fordi vaksinerte vil ha lavere virusmengde ved eventuell infeksjon.

Samtidig påpeker FHI at det på ett punkt er sikkert hva vaksinene kan bidra til: Å unngå sykdom.

Effekten anslås å være 90 prosent for mRNA-vaksinene (Pfizer/Moderna) og trolig over 70 prosent for AstraZenecas vaksine.

Samtidig påpekes det at varigheten av dette er usikker, «i alle fall to-tre måneder, trolig noen år». Det heter også at varigheten kan forlenges med nye doser.

FHI skriver at dersom vaksinene også beskytter mot videresmitte, vil dette føre til at selve epidemien blir mindre.

Dette kalles befolkningsimmunitet, og bidrar til at man kan nå «immunitetsterskelen».

«Dette vil være den beste mulige slutten på epidemien», slår FHI fast.

Scenario 1: «Det meste går bra»

Det påpekes tydelig i rapportene at begge scenarioene er forbundet med stor usikkerhet, og av avhengig av en rekke åpne spørsmål.

I scenarioet som FHI har kalt «Det meste går bra», heter det at de strenge tiltakene som ble innført i hele landet i begynnelsen av januar, kombinert med de forsterkede tiltakene som ble innført i Oslo-området i slutten av januar, fører til «en kraftig reduksjon av pandemien».

Scenarioet innebærer videre at:

• Virusvarianten som først ble oppdaget i Storbritannia får ikke fotfeste, og vaksineprodusentene får orden på sin produksjon.
• To nye vaksiner får markedsføringstillatelse, og ved inngangen av sommeren er 2 millioner mennesker vaksinert.
• Selv om den muterte virusvarianten etterhvert får fotfeste, holdes den under kontroll, fordi 40 prosent av befolkningen er vaksinert.
• Tiltak, reisetiltak inkludert, lettes før sommeren, og vaksinasjonsprogrammet utvides til å gjelde personer ned til 30 år. I løpet av sommeren er 3 millioner nordmenn vaksinert.
• Vinteren starter med lav sykdomsbyrde av korona. Produsentene er klare for å endre vaksinene for å tilpasse dem nye virusvarianter dersom det blir nødvendig.
• «Snart lettes alle tiltakene, men hygienerådene opprettholdes», skriver FHI om dette scenarioet.

Scenario 2: «Mye slår feil»

I det andre tenkte scenarioet, som FHI har kalt «Mye slår feil», skriver FHI at de omfattende tiltakene som ble innført i januar fører til en reduksjon av epidemien. Samtidig legges det til grunn at den engelske mutasjonen av koronaviruset allerede er spredd i Oslo-regionen:

• I dette scenarioet er den engelske varianten dominerende i løpet av mars.
• Samtidig viser det seg at vaksinen ikke er så beskyttende som man håper, og det oppstår protestbevegelser mot tiltakene.
• I scenarioet får også den muterte varianten fra Sør-Afrika innpass i Europa og Norge.
• Det viser seg også at vaksinen er enda mindre beskyttende mot mutasjonen fra Sør-Afrika.
• I tillegg viser det seg at den sørafrikanske varianten er mer dødelig. Landet åpner dermed ikke for turister fra utlandet, sommerens arrangementer avlyses og universiteter og videregående skoler starter sommerferien uker tidligere.
• «Vaksiner omdisponeres til Oslo-området. I løpet av sommeren vaksineres 3 millioner mennesker, men det hjelper lite. Produsentene sier de vil endre vaksinene så de beskytter bedre mot den sørafrikanske varianten, men nye vaksiner kan ventes først i oktober», skriver FHI om det som altså er et «worst case-scenario».

Nye virusvarianter kan være avgjørende

– Noe av det verre som kan skje, er at vaksinene viser seg å ikke virke godt nok på nye virusvarianter, skriver FHI-direktør Camilla Stoltenberg i en epost til NRK.

Ifølge Stoltenberg vil en slik utgang gjøre det nødvendig med strenge tiltak i lengre tid for å begrense smitten og belastningen på helsetjenestene i påvente av justerte eller nye vaksiner som virker på de nye variantene.

FHI-direktøren sier hun forstår svært godt at befolkningen er trøtte av tiltak.

– Vi er ikke særlig begeistret for å måtte anbefale strenge tiltak igjen og igjen. Men det er avgjørende for å unngå ukontrollert smitte i Norge og en situasjon der helsetjenestene kneler og det blir mange alvorlig syke og døde – slik vi har sett i en del andre land de siste ukene.

Stoltenberg advarer mot at fulle sykehus også vil føre til køer for andre helsetjenester og utsatt operasjoner.

– I tillegg kan vi måtte flytte viktige helsetjenester som helsesykepleiere i skolene fra å hjelpe barn og unge og over til testing og smittesporing igjen. Det vil øke byrden ytterligere for denne gruppen.

– Har folk et for optimistisk syn på utgangen av denne pandemien?

– Vi har jo dessverre fått noen tilbakeslag allerede gjennom denne pandemien. Det kan tidvis ta motet fra selv de mest optimistiske. Vi har forsøkt å være realistiske i vår kommunikasjon – med den kunnskapen og informasjonen vi til enhver tid har hatt.

Hun sier den enormt raske vaksineutviklingen likevel gir «grunn til stor optimisme».

Helsedirektoratet deler FHIs vurderinger

I et tilleggsnotat sendt til Helsedepartementet skriver Helsedirektoratet at de deler FHIs vurderinger.

Helsedirektoratet skriver at så lenge befolkningen mangler immunitet mot viruset, vil det være nødvendig å ha inngripende smitteverntiltak.

«Smitteverntiltakene må være mer omfattende jo mer smittsom den/de rådende virusvarianten(e) er», skriver Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet skriver også at strenge innreiserestriksjoner vil påvirke om nye virusvarianter får fotfeste i landet.

Helsedirektoratet påpeker at det er svært mange ubesvarte spørsmål som påvirker utfallet av pandemien, og lister opp disse tematisk:

• Det er knyttet usikkerhet i hvilken grad nordmenn vil etterfølge smitteverntiltak fremover
• I tillegg er det fortsatt usikkert hvor mange virusmutasjoner som får fotfeste i landet
• Direktoratet lister også opp en rekke spørsmål knyttet til hvor mange vaksiner vi får, hvor fort man kan vaksinere og hvor mange som vil la seg vaksinere.
• Det er også flere ubesvarte spørsmål knyttet til effekten, og om vaksinene vil virke på de muterte variantene av viruset.
• I tillegg pekes det på at man foreløpig ikke vet hvor årstidsavhengige de nye variantene er.

Helsedirektoratet har også tegnet tre scenarioer for utviklingen i 2021.

I det som Helsedirektoratet selv kaller det realistiske/konservative scenarioet, skriver Helsedirektoratet:

«Alle i risikogruppene blir tilbudt vaksine før sommerferien. Resten av befolkningen blir tilbud vaksine før året er omme. Noen av smitteverntiltakene kan avvikles fra sommeren av, men mange må beholdes et godt stykke utover høsten. Alle smitteverntiltak (med unntak av råd om hygiene og å holde seg hjemme ved sykdomssymptomer) vil kunne avvikles ved årsskiftet».