Folkehelseinstituttet (FHI) kom i ettermiddag med en oppdatert risikovurdering av koronaepidemien i Norge.
FHI skriver at smittebølgen i Norge nå vokser saktere enn i januar, og at det er usikkert hvor langt i vinterbølgen vi har kommet.
«Vi vet ikke når epidemien når toppen og hvor lenge denne bølgen vil vare. Hele landet vil ikke nå bølgetoppen samtidig.», skriver de.
– Det kan hende at det er regionale forskjeller og forskjeller mellom aldersgrupper for når man når toppen av smittebølgen, sier avdelingsdirektør Line Vold i FHI til NRK.
I ukerapporten skriver FHI at smitten i Oslo har nådd toppen og sannsynligvis er synkende, men dette er det foreløpig knyttet stor usikkerhet til.
– Det kan hende, men det vet vi ikke med sikkerhet. Det kan hende at vi har nådd et platå og at det fortsetter å stige neste uke, eller at det synker. Men det må vi fortsette å følge med på, sier Vold.
FHI regner med at epidemien vil øke på nasjonalt plan noen uker fremover, for så å flate ut i vinterferieukene og starte nedgangen mot et lavt nivå i slutten av mars måned.
Venter maks 1000 innlagte samtidig
I denne perioden regner FHI med at mellom 3 og 4 millioner nordmenn vil bli smittet og at «noen tusen» vil trenge sykehusbehandling.
Instituttet advarer mot å forsøke å dempe bølgen fordi det kun forskyver problemet fram i tid.
Når det gjelder presset på sykehusene, vil det trolig ikke være flere enn 100 personer i respirator på en gang, og ikke mer enn 1000 innlagte av gangen.
På sykehusene har det vært en nedgang i innleggelser på intensivavdelingene siden uke 49 i fjor. Øvrige innleggelser som følge av covid-19 sank også i forrige uke.
– Siden forrige risikovurdering har vi fått ytterligere kunnskap om at omikron er vesentlig mindre alvorlig enn delta. Når vi ser på den samlede effekten på samfunnet, så er det først og fremst det store sykefraværet som kan være en utfordring, sier Vold.
Hun sier de vurderer å redusere isolasjonstiden ytterligere. I forrige uke ble den redusert fra seks til fire dager for smittede.
– Man må se på om man skal ha det som forskrift, som råd eller om man skal ha det i det hele tatt. Det vurderer vi nå i samråd med regjeringen, sier Vold.
Normal hverdag
FHI regner med at samfunnet i løpet av kort tid kan gå tilbake til en normal hverdag uten særlige smitteverntiltak og uten at det vil gi betydelig økt sykdomsbyrde.
– Vi har i hovedtrekk tre tiltak i kraft nå. Det er meteren, bruk av munnbind og isolasjon. Samlet sett er det en ganske stor tiltaksbyrde med disse tiltakene, så her må det gjøres en grundig vurdering av hva man eventuelt vil beholde sier Vold.
– Vi mener at det ganske raskt er hensiktsmessig å slippe opp tiltakene og gå tilbake til en normal hverdag.
Regjeringen har antydet i går at det kan komme lettelser i tiltakene allerede denne uka.
Folkehelseinstituttet melder at kommunene og sykehusene håndterer det nåværende sykefraværet greit, og at de har planer for en eventuell større belastning.
Personer i risikogrupper blir oppfordret til å vaksinere seg og å ta forholdsregler for å redusere smitterisikoen under vinterbølgen.
Trolig ny bølge til høsten
Når vinterbølgen med omikronvarianten, vil befolkningen trolig få et pusterom fra pandemien.
Men FHI regner med at vi kan få en ny omikronbølge til høsten eller neste vinter. Dersom en helt ny variant skulle oppstå, kan det komme en bølge allerede til sommeren.
Men FHI påpeker at grunnimmuniteten i befolkningen sannsynligvis vil gi god beskyttelse mot alvorlig sykdom fra fremtidige varianter.
Undervariant vinner terreng
FHI har også publisert ukesrapporten i dag hvor de forteller at forekomsten av den opprinnelige omikron-varianten avtar, mens undervarianten BA. 2 er i vekst.
Fra uke 4 til uke 5 økte forekomsten av BA. 2 fra 6 til 16 prosent på nasjonalt nivå.
I Oslo utgjør undervarianten 19,5 prosent av de analyserte prøvene. FHI tror BA. 2 på sikt vil utkonkurrere BA. 1, slik den har gjort i Danmark og Sverige.
