1. Hva er anklagene mot Thorkildsen?
11. september sendte ledere i Utdanningsetaten et skriftlig varsel om skolebyråd Inga Marte Thorkildsen til det kommunale varslingsmottaket i Oslo kommune. Varslerne beskriver Thorkildsens oppførsel overfor ansatte som «krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende og ydmykende». Varselet ble kjent i Aftenposten samme dag.
Thorkildsen er Oslo-skolens «utdanningsminister». Hun gir politiske føringer til etaten.
I varselet hevdes det også at Thorkildsen ba utdanningsetaten å kjøpe tjenester fra hennes tidligere kolleger.
Utdanningsetaten i Oslo administreres av Utdanningsadministrasjonen, som igjen er underlagt byrådsavdeling for utdanning.
I varselet anklages også Thorkildsen for å forsøke å omgå offentlighetsloven. Bakgrunnen er en sms til en Oslo-rektor der hun skriver:
«Vi har jo et utviklingsarbeid nå kalt "barnehjernevernet". I første omgang sterkt fokusert mot 0–6 årsgruppen, men målet er at skolene skal være en del av dette etter hvert. Da er det lett å glemme spesialskolene, og det må vi ikke! Kunne et alternativ være at du sender meg eller SV (så slipper vi å journalføre noe) et notat med viktige innspill fra deg?»
Thorkildsen er også anklaget for å bryte taushetsplikten i forbindelse med opplysninger om en elev.
14. september kom det et nytt varsel mot Thorkildsen. Denne gangen for håndteringen av det første varselet.
I varselet står det blant annet at «I etterkant av varselet har byråden gjentatte ganger uttalt seg i mediene om saken. Der har i hun i sterke ordelag kritisert Utdanningsetatens ledelse og slik vi oppfatter det gjort sitt beste for å diskreditere varslerne. Dette anser vi som en gjengjeldelse i strid med arbeidsmiljølovens § 2 A-2.»
Thorkildsen er også tidligere blitt kritisert for sin lederstil. I et brev fra Manglerudhjemmet 12. september 2016 fikk det daværende eldrebyrådet kritikk for å ha opptrådt aggressivt og uhøflig. Saken ble omtalt i VG.
2. Hva har Thorkildsen sagt selv?
Thorkildsen har erkjent at samarbeidet med Utdanningsetaten har vært problematisk:
– På generelt grunnlag kan jeg si at det over tid har vært et vanskelig samarbeidsforhold med Utdanningsetaten. Slik har det vært over flere år, også under tidligere politiske ledelse. Kommunikasjonen har til tider vært svært krevende.
Hun sier hun ikke kan kommentere varselet, men i byrådsmøtet svarte hun på noen av anklagene.
Om omgåelse av offentlighetsloven/SMS-en:
– Jeg er glad for at dette kommer opp. Det er en klønete og idiotisk formulering av meg i sms-en, og det har aldri vært hensikt å omgå offentlighetsloven, svarte Thorkildsen da hun ble konfrontert med dette i et byrådsmøte.
– Noen ganger kan det være vanskelig for ansatte i kommunen å gå til byrådet eller å bli identifisert i slike saker, utdypet hun ifølge VG.
Om kjøp av tjeneste fra tidligere kolleger:
Thorkildsen avviser blankt at hun har pålagt etaten å kjøpe tjenester av eller inngå noen kontrakt med sin tidligere arbeidsgiver, men innrømmer å ha «vist til» Forandringsfabrikken flere ganger.
– Jeg har vært tydelig på at barn og unges kunnskap skal hentes frem og inn i ulike skoleprosjekter. Vi har da vist til Forandringsfabrikken (FF jour.anm.) i flere sammenhenger, som regel som en av flere mulige samarbeidspartnere. For ordens skyld har vi hverken instruert eller pålagt Utdanningsetaten å kjøpe tjenester eller inngå kontrakt med FF. Vi har ikke nevnt FF i budsjettet for 2018, vi har ikke nevnt FF i tildelingsbrev til etaten i 2018, og vi har heller ikke gitt et slikt pålegg i andre styringsdokumenter, sier Thorkildsen til NRK.
Om kritikken fra Manglerudhjemmet:
Da VG omtalte kritikken fra Manglerudhjemmet i 2016, svarte Thorkildsen slik:
– Jeg ble veldig overrasket over brevet. Vi har alltid vært tydelige på at selv om vi er politisk uenige med ledelsen i de kommersielle selskapene, så setter vi stor pris på den jobben deres ansatte gjør for Oslos befolkning. Det ville ikke falle meg inn å være hverken nedlatende eller arrogant overfor medarbeiderne i eldreomsorgen, uansett om de jobber her eller der.
Thorkildsen la til at hun roste de ansatte og ledelsen både da hun var på besøk og på Facebook i etterkant, men erkjent at det hadde oppstått en opphetet diskusjon med konsernsjef Tom Tidemann i Unicare.
– Det som derimot er riktig, er at det ble hett mellom Tidemann og meg etter at han avbrøt på en særdeles lite hyggelig måte. Jeg avviste ham, og han marsjerte ut av rommet. Det beklager jeg.
3. Er det en del av en maktkamp?
Ifølge Dagsavisen fikk skoledirektør i Oslo, Astrid Søgnen, torsdag 6. september beskjed om at hun ikke ville få fortsette i stillingen. Søgnen skal ha møtt byrådsleder Johansen fredag 7. september.
«I møtet skal skoledirektøren ha klaget på måten skolebyråd Inga Marte Thorkildsen driver politisk lederskap på. Søgnen skal også ha bedt byrådslederen bidra til å omgjøre beslutningen om at hun skal måtte fratre sin stilling som direktør for Utdanningsetaten etter fylte 67 år. Johansen skal på sin side ha fastholdt at han har tillit til sin byråd for oppvekst og kunnskap,» skriver Dagsavisen.
Samme kveld varsles det fra flere i etatens ledergruppe til det anonyme varslingsmottaket i Oslo kommune, skriver avisen.
Dagsavisen er det mediet som har gått lengst i å knytte varslingen til en maktkamp.
Det har ført til en opphetet debatt mellom Aftenposten og Dagsavisen om hvem som har det riktige virkelighetsbildet.
Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse antyder at varslingen er en del av en maktkamp.
«Et varsel er en effektiv måte å få stoppet en leder på,» skriver Lerø.
Det samme sier lektor Simon Malkenes, som i vår ble et kjent navn da han sa ifra om hvor vanskelig det kan være å ytre seg kritisk om skoleledelsen.
– Dette er det foreløpige høydepunktet i en lang maktkamp mellom politisk ledelse og direktørene i Utdanningsetaten, sier Malkenes til Klassekampen.
4. Hva kan skje med Thorkildsen?
Det er ikke åpenbart hvordan dette skal løses formelt. Johansen sier han vil bruke noen dager på å finne ut veien videre.
Politikere er ikke underlagt Arbeidsmiljøloven. De er folkevalgte, og ikke ansatt. Dermed er det byrådslederens tillit som blir avgjørende i denne saken.
– Dette er upløyd mark. Det har aldri vært et varsel mot sittende byråd eller en person i statsforvaltningen så vidt jeg kjenner til, sa byrådsleder Raymond Johansen i Politisk Kvarter.
5. Hvem gransker?
Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) vil selv håndtere varselet mot skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV).
Seksjon for internrevisjon sammen med juridisk hjelp skal bistå byrådsleder Johansen med å få faktagrunnlaget i saken på plass.
– Det er jeg som har ansvaret for Inga Marte Thorkildsen. Jeg leder byrådet, og må uttrykke om jeg har tillit til henne eller ikke. Det blir derfor avgjørende for meg å følge opp varslene og hente inn informasjon, sa Johansen i Politisk Kvarter onsdag.
At Johansen selv skal behandle varslene, faller neppe i god jord hos varslerne. I det nye varselet som ble levert fredag 14. september, skriver de, uten å vise til konkrete sitater, at de mener også byrådslederen i mediene klart har tatt stilling i saken som er omfattet i varselet.
«På bakgrunn av dette kan vi ikke se at Oslo kommunes administrasjon er habil til å kunne behandle det innsendte varselet. Vi forventer derfor at varselet håndteres eksternt», står det i det nyeste varselet.»
Frp mener det er behov for en ekstern gransking.
– Det ikke troverdig, akseptabelt eller betryggende at byrådsleder Raymond Johansen selv skal stå for granskingen all den tid det er en byråd han har oppnevnt og uttrykk full tillit til som skal granskes. Ingen er tjent med at det blir en «bukken og havresekken» prosess i en av de alvorligste varslersakene mot en byråd i Oslo kommunes historie, har Mazyar Keshvari uttalt til NRK.
