Colombias regjering og FARC-geriljaen signerte mandag fredsavtalen som gjør slutt på over et halvt århundre med væpnet konflikt.
Avtalen ble signert av Colombias president Juan Manuel Santos og FARC-leder Rodrigo Londono, også kjent som Timoleon Jimenez eller Timosjenko.
Mandagens høytidelige seremoni i byen Cartagena på den karibiske kysten ble litt forsinket, men omtrent et kvarter på overtid kunne de to lederne signere den
historiske avtalen.
Konflikten mellom regjeringen og landets største geriljagruppe har pågått siden 1964.
Over 220.000 mennesker er drept og 6 millioner drevet på flukt som følge av den langvarige konflikten.
– I dag opplever ved gleden ved et nytt daggry for Colombia. Dette er et nytt stadium i vår historie en tid for ett land i fred, sa president Santos da avtalen ble signert.
Timosjenko fulgte opp med å snakke om en ny æra for fred i Colombia. Det er slutt på krig med våpen, mens en debatt om ideer har begynt, sier FARC.
Alejandra Joy var tydelig rørt da hun var vitne til signeringen av avtalen i natt.
Foto: Inger-Marit Koldstabråten / NRK
Paz Colombia Duque Giraldo har tilgitt FARC og deres drap.
Foto: Inger Marit Kolstadbråten / NRKOg i salen i fredsbyen Cartagena var publikum rørt og klare til å tilgi.
– Ja, det var veldig rørende. Jeg gråter hver gang jeg snakker om dette. Jeg er med i et nettverk for kvinner i karibiske land. Kvinnenes stemmer er hørt, når myndighetene nå har en visjon om fred, sier Alejandra Coy som gråter da NRK møter henne i salen.
Nå skal FARC etter avtalen bli et politisk parti og mange har vært bekymret for om historien vil bli tilgitt.
– I mer enn 25 år har jeg tilgitt det som har skjedd med meg. Det de paramilitære har gjort, det geriljaen har gjort. Jeg har tilgitt at mine familiemedlemmer og venner har blitt drept. Hatet fører ingensteds hen. Det fører bare til flere sosiale problemer og hevn. Det er ikke det jeg ønsker for mitt land. Jeg vil at Colombia som land lærer seg å tilgi, sier Paz Colombia Duque Giraldo til NRK.
Brende: Ambisiøs avtale
Utenriksminister Børge Brende (H), USAs utenriksminister John Kerry, FNs generalsekretær Ban Ki-moon og en rekke andre ledere var til stede da avtalen ble undertegnet i den colombianske havnebyen Cartagena mandag.
Norge har sammen med Cuba vært tilrettelegger for forhandlingene som førte fram til fredsavtalen.
Brende betegner avtalen som veldig ambisiøs.
– Den tar sikte på å løse noen av de største utfordringene i Colombia, som tilgangen til jord for fattige bønder og behovet for et mer inkluderende politisk system, sier Brende.
Strykes fra terrorliste
I forkant av seremonien møtte Kerry landmineofre og tidligere geriljakrigere i Cartagena. Der oppfordret han unge colombianere til å omfavne fredsavtalen for fremtidige generasjoners skyld.
– Alle kan plukke opp et våpen, sprenge ting og skade folk, men det vil ikke bidra til positiv endring, uttalte den amerikanske utenriksministeren.
Mandag kveld opplyste EUs utenrikssjef Federica Mogherini at EU vil stryke FARC fra sin liste over terrororganisasjoner når avtalen signeres.
Hun sa også at EU står klar med en hjelpepakke til landet verdt 600 millioner euro, tilsvarende rundt 5,4 milliarder kroner.
Colombia gir håp til resten av verden, ved å vise at fred er mulig og kan oppnås med lederskap og besluttsomhet, uttalte Mogherini.
Folkeavstemning avgjør
Første mulige hinder for at avtalen iverksettes blir folkeavstemningen 2. oktober. Da skal colombianske velgere stemme over hvorvidt de godtar forhandlingsresultatet eller
ikke.
Dersom de sier ja, vil FARC-geriljaen avvæpnes og gå over til å bli et politisk parti. Men den virkelig store oppgaven blir å sørge for at freden i Colombia varer.
ELN-geriljaen er ikke omfattet av fredsavtalen, og regjeringen har så langt ikke begynt fredssamtaler med geriljagruppen, som er landets nest største.
– Å inkludere ELN-geriljaen blir en viktig oppgave etter hvert, sier Brende.
Gruppen har imidlertid uttalt at den vil erklære våpenhvile under folkeavstemningen, slik at valgdeltakelsen blir enklere for de stemmeberettigede.
