Fallende oljepriser spiser opp Venstres kampsak

Hvor mye penger skal staten ta inn hver gang norske bilister fyller tanken?

Spørsmålet skaper trøbbel i budsjettforhandlingene. For Frp er det en viktig markering at avgiften holdes på dagens nivå, fordi det innebærer en reell nedgang. For Venstre er det like viktig at avgiften prisjusteres. Etter 16 dager med forhandlinger er de ennå ikke enige.

• Ytring: Tap i tre akter

– Pumpeprisene vil gå ned

Men de fallende oljeprisene internasjonalt vil trolig spise opp avgiftsøkningen Venstre kjemper for. Dermed blir én av de store symbolkonfliktene i budsjettforhandlingene enda mer symbolsk.

– Det er stor sannsynlighet for at prisen på bensin og diesel faller når oljeprisen går ned, sier oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets.

Hvor mye den faller kommer an på hvor mye råoljen koster og styrkeforholdet mellom dollaren og den norske kronen. Men Saltvedt er rimelig sikker på at utviklingen i det globale oljemarkedet vil føre til lavere priser ved pumpene neste år.

– Jeg ser ikke noen grunn til at det ikke skal skje. De som produserer bensin bruker råolje, og når råoljen blir billigere, går også prisene ned, sier hun.

Det tror også Torbjørn Kjus, analytiker i DnB NOR Markets. Deres prognoser viser at oljeprisen vil falle med 20 prosent neste år.

– Pumpeprisene vil gå ned, men ikke i samme prosent, sier Kjus.

– Bensinprisen kan falle med sju prosent

Årsaken er blant annet at over halvparten av prisen norske kunder betaler går til skatter og avgifter, og utviklingen i det globale oljemarkedet vil derfor ha begrenset effekt på det kundene betaler når de fyller tanken.

Men en viss effekt blir det.

Kjus anslår at fallende oljepriser kan føre til at prisene ved pumpene blir mellom seks og sju prosent billigere, men understreker at dette kommer an på styrken til den norske kronen målt opp mot den amerikanske dollaren.

I budsjettforslaget fra regjeringen fikk Frp gjennomslag for at avgiftene på bensin og diesel ikke skal prisjusteres. Det betyr en reell avgiftslettelse på om lag to prosent og koster staten 290 millioner kroner.

Venstre mener dette sender helt feil signal, og kjemper hardt for at avgiften skal justeres opp.

Men om drivstoffprisene faller med seks til sju prosent på grunn av fall i oljeprisene, vil det uansett bli billigere for norske bilister å fylle tanken neste år.

Påvirker ikke forbrukerne

Selv om bensinprisene skulle holde seg på dagens nivå, er det lite sannsynlig at nordmenns kjørevaner endrer seg noe særlig dersom avgiften ikke inflasjonsjusteres.

Ifølge Lasse Fridstrøm, som er forsker ved Transportøkonomisk institutt, vil det kun føre til en endring på to promille når det kommer til antall kjørte kilometer med bil.

– Det er praktisk talt ingenting, sier han til NRK.

Dersom avgiften ikke prisjusteres, sparer gjennomsnittsbilisten om lag hundre kroner i året, og som NRK har fortalt tidligere, tviler transportforskerne på at flere vil kaste seg bak rattet av den grunn.

Likevel er altså prisjustering av avgiften på bensin- og diesel én av de vanskeligste sakene å enes om i budsjettforhandlingene.

For Frp handler det om å fortelle sine velgere at de sørger for lavere avgifter for bilister flest. For Venstre handler det om å få gjennomslag for én av sine viktigste saker: Et skattesystem der det koster å forurense og blir billigere å velge miljøvennlig.

I sitt alternative budsjett går Venstre mot prisjustering, og foreslår samtidig å øke bensinavgiften med 50 øre literen.

• Les også: Slik vil Venstre stjele Frps budsjettseire med klimagrep
• Tidslinje: Kampen om milliardene
• Samleside: Alt om statsbudsjettet 2015

I forhandlingene skal Venstre ha gått med på å droppe avgiftsøkningen, men de står fortsatt hardt på at den skal prisjusteres.

Men avgiften på drivstoff er langt fra det eneste Venstre og Frp krangler om.

Mens regjeringen går inn for lettelser i bilavgiftene på 1,35 milliarder kroner i året, går Venstre motsatt vei. I sitt alternative budsjett går de mot seks av regjeringens forslag på kutt i bilavgiftene, som engangsavgiften på motorsykler og reduksjon i omregistreringsavgiften.

I alt ønsker Venstre et grønt skatteskifte på totalt 13 milliarder kroner. De vil at staten skal dra inn 9,8 milliarder i økte skatter og avgifter på det de anser som miljøskadelig forbruk. Samtidig vil de gi 3,4 milliarder i skattelettelser for miljøvennlige valg.