Norge har hatt tre smittebølger på ett år, til tross for at vi har hatt noen av de strengeste innreisereglene i Europa.
Offisielle tall viser at det var over tusen tilfeller av importsmitte i forkant av de tre bølgene. Ingen kan si med sikkerhet hvor mange tilfeller som aldri ble oppdaget.
En ny FHI-rapport ser på betydningen importsmitte har hatt for videre smitte innenlands. Den tar for seg perioden fra desember i fjor til april i år, det vil si den siste tredje bølgen, der den engelse mutanten stod sentralt.
Importtilfellene til Norge med engelsk variant har stort sett ledet til lokalt begrensede utbrudd. Men noen få tilfeller har gitt stor smittespredning. Den engelske varianten dominerer nå smittetilfellene i Norge.
«To importtilfeller»
Av rapporten går det fram at det er mulig at så lite som to importtilfeller, det vil si to enkelt innreisende, til sammen står for smitte for til sammen en tredel av alle som har vært smittet av den engelske varianten i Norge. Det kan også være at det har vært flere importer av helt lik variant. FHI vet ikke hvem disse personene er.
«Begge de to importene har startet smittekjeder som i dag har spredd seg til samtlige av landets fylker», går det fram av rapporten.
– Noen få importtilfeller tidligere på året har gitt opphav til smittespredning på tvers av kommuner og fylker og disse virusene sirkulerer fortsatt. Eksempelvis kan enkelte importtilfeller ha gitt opphav til flere hundre smittetilfeller. Det er viktig å understreke at vi ikke vet om dette er enkeltpersoner eller flere reisende med helt lik variant, sier seksjonsleder ved FHI, Karoline Bragstad, til NRK.
Øst-Europa utmerker seg
Genetiske analyser av virus viser at det var flere importer av den britiske virusvarianten fram til slutten av januar som resulterte i store smitteklynger og utbrudd. Importen av den virusvarianten har kommet fra mange europeiske land, og spesielt land i Øst-Europa.
Den første importen av den engelske mutanten kan ha skjedd så tidlig som tidlig i desember i fjor.
Totalt beregner FHI at det har vært minimum 200 personer som uavhengig av hverandre har reist inn i Norge med den engelske mutanten.
Siden 1. januar har over 20.000 personer fått påvist den engelske mutant-varianten. 85 prosent av alle som har vært smittet i Norge de siste månedene, har vært smittet med denne varianten.
Les også: Mye importsmitte fra Afrika og Asia.
FHI: Strenge innreisetiltak har virket
Norge har blant de strengeste tiltakene mot importsmitte i Europa. En kort periode fra 21. desember var det stans i alle direkteflyvninger fra Storbritannia på bakgrunn av meldinger om ny mer smittsom variant.
Fra nyttår og frem til nå er det gradvis innført strengere tiltak for å hindre importsmitte fra alle land. Disse omfatter nå test både før, ved og etter ankomst, karantene på karantenehotell for flere grupper, fraråding av utenlandsreiser som ikke er strengt nødvendig.
Og ikke minst strenge innreiserestriksjoner.
Trude Margrete Arnesen i FHI.
Foto: NRKDessuten er det innført forsterket TISK og strenge generelle lokale og nasjonale tiltak for å hindre smittespredning innad i landet. TISK står for testing-isolering-smittesporing-karantene.
– Analysene viser at man ikke kan hindre importsmitte fullstendig, men at mye kan gjøres for å hindre videre smitte innad i landet. Til sammen ser det ut til at innreisetiltakene, testing og smittesporing og smitteverntiltak effektivt har begrenset videre smitte fra importtilfeller de siste par månedene, sier overlege Trude Arnesen ved FHI.
Men fortsatt reiser det mennesker inn i Norge med smitte. Anslag er at mellom 1,2 og 1,6 prosent av de innreisende nå er smittet. Ut fra innreisetall anslår FHI at det ukentlig nå kan komme rundt 350 personer med smitte til Norge. Hvis disse testes og går i isolasjon og karantene uten kontakt med andre er risikoen for videre smitte lav, mener FHI.
– Nye virusvarinter
Funnene i rapporten gjør at FHI mener denne rapporten er viktig når man skal eventuelt lette på eller endre innreiseregler.
– Nye virusvarianter vil fortsette med å oppstå og det meste som sirkulerer utenfor Norges grenser er andre utgaver av viruset enn det vi har her. I tillegg er det svært varierende hvor god oversikt landene har over hvilke varianter som sirkulerer. Dette må vi ta høyde for når vi gir råd om tiltakskjeden som skal forhindre videre spredning, sier overlege Trude Arnesen i FHI.
