Etterforsker ID-tyveri i Hagen-saken: – Et svært sentralt spor

I snart tre år har politiet etterforsket Anne-Elisabeth Hagens forsvinning. Det har ikke vært noen livstegn fra henne siden hun forsvant fra Lørenskog 31. oktober 2018. Hun var 68 år da hun forsvant.

Politiet mener identiteten til en mann fra Sørlandet ble misbrukt av den eller de som sto bak forsvinningen. Etterforskningen viser at noen tok en kopi av passet hans og at informasjonen ble solgt på det mørket nettet.

Ved å kartlegge ID-tyveriet, håper politiet nå å kunne avsløre hvem som står bak forsvinningen.

– Misbruk av denne identiteten er et svært sentralt spor vi jobber mye med, sier etterforskningsleder Gjermund Hanssen i Øst politidistrikt til NRK.

– Vi mener det er et potensial rundt det å kartlegge hvem det er som har hatt befatning med den ID-en. Blant disse må våre gjerningsmenn være.

Brukt til å opprette krypto-kontoer

Rett etter forsvinningen fant Tom Hagen et trusselbrev på en stol inne i huset til Tom og Anne-Elisabeth Hagen i Sloraveien på Lørenskog.

I brevet var det et krav om løsepenger – og et oppsett for hvordan kommunikasjonen mellom partene skulle foregå via kryptovaluta.

Politiet mener den stjålne identiteten er brukt til å opprette kontoer på vekslingsbørser for kryptovaluta som gjerningspersonene har brukt.

– Vi vet at de aktivt har brukt den, enten for å villede eller for å opprette disse kontoene på vekslingsbørsene, sier Hanssen.

– Vet dere når ID-en ble stjålet?

– Vi har flere ulike opplysninger om det, og vi jobber fortløpende med å kartlegge nettopp det spørsmålet. Men vi ønsker ikke å gå ut med det nå.

• Les også: På innsiden av Hagens hus

Kripos ber om hjelp

TV 2, som omtalte ID-tyveriet tidligere lørdag, melder at Kripos nylig sendte ut et internt stikkbrev til politidistriktene. Her skriver en politiførstebetjent at den stjålne identiteten også har blitt benyttet i andre straffesaker.

– Vi har store utfordringer med å identifisere alle straffesaker hvor identiteten har blitt brukt og ber derfor alle kollegaer som har hatt saker som omhandler kjøp av ID-er eller ID-pakker på ulike plattformer om å sjekke om identiteten gjenfinnes i deres sak eller videreformidle informasjon om den konkrete saken til undertegnede, skriver politiførstebetjenten i Kripos, ifølge TV-kanalen.

TV 2 har spurt Kripos og Øst politidistrikt om hvorfor stikkbrevet ble sendt ut først nå, om hvor mange straffesaker identiteten er benyttet i, og om de har fått noen svar fra sine kolleger.

Kommunikasjonssjef Åste Dahle Sundet sier til NRK at Kripos ikke kan svare på spørsmål om saken fordi det er Øst politidistrikt som har ansvaret for etterforskningen.

NRK har ikke fått tak i Øst-politidistrikt lørdag. Påtaleansvarlig Hanssen skriver i en e-post til TV 2 at det siden oktober 2018 har vært en prioritert oppgave å kartlegge hvem om er i besittelse av den stjålne ID-en.

Hanssen skriver også det er relevant å se om identiteten har vært benyttet i andre straffesaker nasjonalt eller internasjonalt, men svarer ikke på ytterligere spørsmål fra TV-kanalen.

• Les også: – Jeg har ikke noe å tilstå

«Kraftsamling» om kryptosporet

Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra hjemmet på Fjellhamar i Lørenskog 31. oktober 2018. I april 2020 ble ektefellen Tom Hagen (71) siktet for å ha drept henne.

71-åringen har hele veien hardnakket hevdet sin uskyld. I tillegg er en mann i 30-årene, omtalt som «Kryptomannen», siktet for grov frihetsberøvelse, også han nekter straffskyld.

Etter snart tre år med etterforskning gjenstår det fortsatt mange ubesvarte spørsmål i saken. Både personer og biler som var i området da forsvinningen skjedde er fortsatt ikke identifisert.

• Les også: Denne bilen ble sett da Anne-Elisabeth Hagen forsvant

Politiet sier det såkalte kryptosporet vil bli hovedfokuset i etterforskningen fremover. Dette dreier seg blant annet om opprettelse av såkalte adresser for kryptovalutaene Bitcoin og Monero.

– Kryptosporet har vært har vært høyt prioritert fra dag én – det er det ingen tvil om. Det vi er åpne på nå, er at vi i enda større grad kraftsamler de taktiske ressursene inn mot dette sporet, sier Hanssen.

Politiinspektøren forklarer at dette blant annet skyldes at den tekniske etterforskningen – som Kripos bistår med – har ført til et behov for mer ressurser til å håndtere det politiet omtaler som «taktiske etterforskningsoppgaver». Hansen nevner det å ettergå identiteter, e-postadresser og IP-adresser som eksempler.