Håper etterisolering skal halvere fyringsutgiftene

– Her blåser vi inn 30 centimeter isolasjon. Det kommer til å hjelpe, sier Joachim Leirbakken.

Han er denne dagen på jobb i Solhaug menighetshus i Skotselv, Øvre Eiker i Buskerud. Der håper de etterisolering skal gi dem et lunere hus og lavere strømregninger.

På utsida står kollegaen Lukasz Jawor fra Aaslund AS, og lemper isolasjon opp i en maskin. Den kverner isolasjonen og mater den inn i slangen som fører opp til loftet. Der oppe spruter Joachim i løpet av noen timer 45 kubikkmeter isolasjon ut over loftet.

– Ved å blåse isolasjonen inn, kommer vi godt til mellom bjelkelag og annet her oppe, sier han.

Tilsvarer mer enn all vindkraft

Beregninger NVE har gjort, viser at det er lønnsomt for eierne å spare 13 TWh energi i bygninger i Norge, med en strømpris inkludert avgifter på én krone eller mindre per kilowattime.

Det er mer enn den samlede produksjonen fra alle norske vindkraftverk i fjor (9,5 TWh) og tilsvarer omtrent 10 prosent av strømforbruket i Norge.

– Det er et betydelig potensial for energieffektivisering i bygninger, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

En TWh er en milliard kilowattimer. En enebolig på 150 kvadratmeter bruker i gjennomsnitt 20.000 kilowattimer strøm i året.

Håper å halvere fyringsutgiftene

– Det var jo nesten ikke isolasjon der oppe. Det var så dårlig som det kunne bli, sier pensjonert byggmester Tore Haare. Nå jobber han frivillig for Solhaug menighetshus.

– Jeg tror vi skal klare å redusere fyringsutgiftene med 50 prosent, sier Haare.

Menighetshuset har vært lite i bruk under koronaen, og det har ikke stått så mye varme på.

– Da det var vanlig drift her, hadde vi jo over 50.000 kroner i strømutgifter, sier Jon Mamen, leder i husstyret for Solhaug menighetshus.

– Kan vi halvere fyringsutgiftene, tilsvarer det jo det en dugnadsinnsats for 25.000 kroner i året, sier han.

Smarthus og etterisolering

Ifølge NVE kan det lønnsomt spares 9 TWh i næringsbygg, 3 TWh i småhus og i underkant av 1 TWh i boligblokker. Det er ti år siden NVE sist gjorde slike beregninger.

– Det kommer stadig bedre og billigere smarthusteknologi som gjør at vi kan styre oppvarmingen av bygg mye mer effektivt. Og så er det mye å vinne på etterisolering av gamle hus, sier Kjetil Lund.

Som andre sparetiltak nevner NVE i tillegg energioppfølging, natt- og helgesenking av temperatur, styringssystem for belysning, energieffektivt belysningsutstyr og tiltak som gjelder ventilasjon.

– Vi vet at kraftutbygginger ofte er kontroversielle. Derfor er det særlig viktig at vi bruker den energien vi allerede har effektivt, sier Kjetil Lund.