Energirapport: Havvind kan dekke 18 ganger verdens strømbehov

En fersk rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) viser potensialet for havvind. Konfliktene rundt vindkraft på land vil gjøre det mer aktuelt å bygge ut havvind, mener Sintef-forsker.

Illustrasjon av Hywind Tampen-prosjektet

SLIK SKAL DET SE UT: De elleve vindturbinene som utgjør Hywind Tampen skal produsere strøm til olje- og gassfeltene Snorre og Gullfaks i Nordsjøen.

Foto: Illustrasjon/Equinor

Havvind vokste med 30 prosent fra 2010 til 2018, men er fortsatt som en miniputt å regne.

«Havvind står nå får kun 0,3 prosent av den globale strømproduksjonen, men potensialet er enormt», uttalte IEAs leder Fatih Birol i rapporten som kom før jul.

Det internasjonale energibyrået har regnet ut av havvind har potensial til å levere strøm tilsvarende 18 ganger verdens behov.

– Dette er basert på grundige analyser av vindforhold og egnethet på arealer i havet. Det tallet viser at man har mange steder man kan bygge ut havvind, sier sjefforsker John Olav Tande i Sintef og legger til:

– Det er ingen som tenker at man skal bygge ut 18 ganger verdens behov, men ett av EU-kommisjonens scenarioer for å nå 1,5-gradersmålet, er at Europa får en tredel av strømmen fra havvind i 2050, sier Tande til NRK.

Energibyrå: Enormt potensial

Sintef-forsker John Olav Tande foran en modell av en vindturbin.

OPTIMIST: Sintef-forsker John Olav Tande foran en modell av en vindturbin i vindtunnelen på NTNU.

Foto: Thor Nielsen / Thor Nielsen

Rapporten går ikke i detalj på hvilke områder i Norge som kan bygges ut, men studien til IEA sier at mange land vil kunne dekke sitt strømbehov med havvind i 2040.

I Europa er potensialet for havvind ti ganger strømbehovet.

I USA (unntatt Alaska og Hawaii) vil havvind kunne dekke det dobbelte av strømbehovet i 2040.

India og Kina vil kunne dekke størstedelen av behovet sitt i 2040.

– Hvis vi tenker globalt, så består jorda for det meste av vann. Vi blir flere mennesker, og det blir mer og mer press på landområdene. Dette er belyst i FNs rapport om naturmangfold som kom i fjor. Det er ikke vanskelig å spå at det blir vanskeligere med utbygging av landbasert vindkraft framover, sier Tande.

IEA skriver også at dersom man bare utnytter de mest attraktive plassene nær kysten, kan det dekke verdens strømbehov i 2040.

Rapporten tar hensyn til maritime områder som ifølge Verdens naturvernunion skal beskyttes. Men IEA skriver også at hvert utbyggingsområde må undersøkes med tanke på bevaring av biologisk mangfold.

– I Trøndelag, der jeg sitter, ser man stor motstand mot vindkraftanlegg, mye større enn for bare noen år siden. Det er en tydelig trend. Vi ser det samme i Tyskland og England. Derfor tror jeg det blir mer og mer aktuelt å bygge ut havvind. Det er ikke konfliktfritt med havvind heller. Det må gjøres med omtanke for havmiljø, fisk og fugl, og annen bruk som fiskeri, sier Tande.

Frykter for dyrelivet

Havvindprosjekter har allerede ført til konflikt med fiskerinæringen. Norges Fiskarlag advarer.

– Vi synes det er beklagelig at man beveger seg såpass fort over til havvind, bare fordi man møter motstand til lands. De diskusjonene man har om natur og sårbarhet på land, er overhodet ikke tatt til havs, sier generalsekretær Otto Gregussen til Klassekampen.

I Skottland, som satser stort på havvind, hevder fiskeriorganisasjonen SWFPA at det ikke fins gode eksempler på sameksistens mellom kommersielt fiske og vindparker til havs.

Forsker Signe Christensen-Dalsgaard ved Norsk institutt for naturforskning jobber med sjøfugl, og sier havvind kan komme i konflikt med fugleliv.

– Det er nok ikke bare den samme hallelujastemningen blant fugleforskere, kommenterer hun.

– Vi har ikke mye kunnskap om hvordan havvind påvirker det marine miljøet. For min del er jeg positiv til offshore vindkraft fordi det kan redusere en del konflikter i forhold til landbasert vindkraft. Men man må tenke seg veldig godt om hvor det plasseres og hvor mange turbiner, sier Christensen-Dalsgaard til NRK.

–Sjøfugler bruker for eksempel det marine miljøet året rundt, og man kan forestille seg at det kan få negative effekter hvis man plasserer havvind i de viktigste områder for næringssøk. Mange sjøfuglebestander er i sterk tilbakegang, og en utbygging av havvind kan være en ekstra negativ påvirkning på bestandene.

Forskeren påpeker også at en vindmøllepark midt i en korridor for trekkfugler er være svært skadelig.

– Hva frykter dere?

– Vi frykter blant annet at det ikke investeres nok i gode forundersøkelser for å utrede de minst konfliktfylte plasseringer av havvind i forhold til de marine ressurser, eller at resultatet ikke blir vektlagt nok hvis det taler mot utbygging sier Christensen-Dalsgaard.

Vindparken Burbo Bank utenfor Liverpool ligger på en grunne, fra 0 til 13 meter. Storbritannia har satset stort på havvind, men først og fremst bunnfaste konstruksjoner.

BUNNFAST VINDPARK: Burbo Bank utenfor Liverpool ligger på en grunne, med havdybde fra 0 til 13 meter. Storbritannia har satset stort på havvind, men først og fremst bunnfaste konstruksjoner.

Foto: Paul Ellis / AFP

Mener Norge må utnytte offshore-potensial

15. januar arrangerte Sintef, NTNU og energibransjenettstedet enerWE seminaret DeepWind Kick-off med tittelen «Havvind haster: Hvordan skal vi lykkes?»

Ett av hovedpoengene var at Norge har store muligheter til å utnytte kompetansen fra oljebransjen fordi man behersker kompliserte tekniske forhold på store havdyp.

På konferansen ble havvind beskrevet som Norges tredje seier i lotteriet.

– Vi har vært en energinasjon i hundre år. Vi var et av de første landene i verden til å elektrifisere industrien takket være vannkraften, så fant vi oljen for femti år siden. Og nå har vi en fantastisk vindressurs som ligger tilgjengelig for å industrialiseres, sa Knut Vassbotn, leder for forretningsområdet havvind i Aker Solutions til bransjenettstedet enerWE.

I 2019 ble det klart at Equinor skal bygge både verdens største bunnfaste havvindpark og verdens største flytende havvindpark.

– Tror det kommer uansett

Sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea, Thina Saltvedt, tror havvind kommer uansett, og at spørsmålet bare er om Norge klarer å utnytte det.

– Både Sverige og Danmark ligger foran oss når det gjelder bunnfast havvind, men Norge har et forsprang når det gjelder flytende konstruksjoner. Ingen har tatt det markedet helt ennå. Norge har god kompetanse på å produsere energi til havs og en teknologi som er overførbar til flytende vind, sier Saltvedt.

Hun påpeker at EU er Norges aller viktigste handelspartner, og Europa ønsker å satse på havvind. EUs plan om å bli klimanøytralt i 2050 vil øke etterspørselen etter grønn energi. Dette baner vei for en ny industri i Norge, mener Saltvedt.

– Forstår du at folk er skeptiske til noe som er så dyrt?

– Ja selvfølgelig. Men sånn er det med all ny teknologi. Både lærdom og skalering vil få prisene ned.

– Men hvis framtiden er så lys, kan ikke da selskapene satse på egen hånd?

– Det er tøft å ta de kostnadene i dag. Jeg tror det kommer uansett, men det vil ta lengre tid, svarer Saltvedt.

Tror kostnaden kan synke til en tredel

Høsten 2019 la daværende olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg vekt på muligheter for norske bedrifter da han la ut på høring forslag om å åpne området Utsira nord utenfor kysten av Rogaland for søknader om vindkraft til havs.

Regjeringen ønsket også innspill til området Sørlige Nordsjø II nær grensen til Danmark.

– Flytende havvind er i en tidlig utviklingsfase. Det er til nå kun bygd et fåtall flytende turbiner i verden. I dag er kostnaden for en ny flytende havvindpark på ca. 1,50 krone per kilowattime. Om ti år kan prisen ligge på 40-50-60 øre per kilowatt, tror Tande.

Han mener det er mulig å få ned kostnader, men at det må satses på forskning og utvikling for å gjøre teknologien billigere og bedre.

Hvis ikke Norge trenger denne kraften, bør det kanskje bygges ut andre steder?

– Ja. Men for å bygge opp norsk leverandørindustri trenger vi et lite hjemmemarked som en utviklingsarena for norsk kompetanse. Den norske leverandørindustrien innen olje og gass ble bygd opp gjennom kloke valg som ble gjort da Norge fant oljen. Da brukte vi norsk utbygging som en arena for å utvikle norsk leverandørindustri. Den er nå verdensledende, med mange arbeidsplasser og store eksportinntekter. Vi kan gjøre det samme for havvind, og nå med en flying start ved å bygge på kompetansen vi har fra offshore olje og gass, mener Tande.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger