Ekspert om samfunnsdebatten: – Vi er i stor grad dobbeltmoralske

«Har vi doble moraler i samfunnsdebatten?», spør Ove A. Vanebo, tidligere statssekretær for Frp i Justisdepartementet i et innlegg i VG denne uken.

Dette er også tema i kveldens Debatten på NRK1 der gjestene skal diskutere hva som er akseptert å ytre seg om i det offentlig rom og ikke.

Lars Erik Berntzen mener vi ofte dømmer motparten vår hardere enn vår egen og at dette fort kan gjenspeile seg i offentlige diskusjoner.

– Ja. Det er ikke uvanlig at man fordømmer folk og politikere som en ser på som motstandere, mens man ikke erkjenner liknende brister hos sine egne. Den senere tidens mange tilfeller av antisemittisme i britiske Labour tjener som et godt eksempel. De fordømmer hyppig anti-muslimske og anti-islamske utspill fra de konservative og andre, men har store problemer med å anerkjenne eller hanskes med antisemittiske utsagn fra egne rekker.

Han forklarer at den dominerende normen innenfor samfunnsdebatten i tiden etter andre verdenskrig, har vært at man ikke skal snakke høyt om sine fordommer mot andre.

– For eksempel så har normen om at man ikke skal diskriminere basert på hudfarge, etnisk bakgrunn, religiøs tilhørighet eller seksuell legning vunnet stadig mer terreng. Dersom man har negative holdninger til ulike minoriteter skal man ikke ytre eller handle på disse. Det vil si at ytringsrommet har blitt innskrenket på noen områder.

– Dette gjelder derimot ikke politisk identitet. Det er for eksempel større aksept for å komme med fordømmende og nedlatende generaliseringer av folk med en annen partitilhørighet.

– Tillatt å overdrive

I sitt VG-innlegg stiller Vanebo spørsmål om doble standarder og peker blant annet på debatten rundt klimaoppropet.

Lørdag skrev nemlig 25 samfunnsaktører under på et klimaopprop der de tilslutter seg opprørserklæringen til «Extinction Rebellion Norge». I oppropet erklærer de blant annet opprør «mot regjeringen og de medansvarlige og handlingslammede institusjonene som truer vår felles fremtid.»

I etterkant har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen kommet med kraftig motkritikk der han blant annet mener de bruker en «antidemokratisk retorikk».

Vanebo mener at den doble standarden i samfunnsdebatten i en viss grad gjenspeiler seg i klimadebatten og peker i innlegget sitt på at flere av dem som vanligvis er opptatt av demokrati og dialog, her har valgt å tie.

– Jeg ser til en viss grad doble standarder i klimadebatten. Det er tillatt å overdrive veldig, og man aksepterer uttalelser om demokratiet som man ikke ville akseptere i andre debatter, sier Vanebo til NRK.

Vaenbo får til en viss grad støtte av Bernzten på dette.

– Det er godt mulig at flere politiske debattanter også hadde rettet kritikk mot det Torbjørn Røe Isaksen kaller for udemokratisk retorikk i klimaoppropet, dersom budskapet i oppropet hadde brutt med den rådende antidiskrimineringsnormen. For eksempel om det gjaldt innvandring.

Bred aksept i norsk debatt

Medieforsker Erik Knudsen sier til NRK at det ofte koster mye å være uenig i majoriteten.

– Det finnes saker der en stor majoritet er enige om noe. Da er kostnaden av å være uenig, mye høyere enn ellers. Dersom en persons meninger møtes med mye motstand, kan inntrykket bli at man ikke bør ha meningen, sier han.

Han mener likevel at den norske debatten har bred aksept når det kommer til hvem som får lov til å komme til ordet.

– Jeg synes den norske debatten er bred. Den kunne selvsagt vært bredere, men alternative medier, innvandringskritiske og innvandringsliberale mennesker inviteres inn i debatten, i stedet for at de blir lagt lokk på. Det er få tendenser til no-plattforming her til lands, sier han.

Til debatten kommer Marita Moltu, Partiet de kristne, Kristoffer Rønneberg, journalist Aftenposten, Maria Selbekk, info.ansv Menneskeverd , Cathrine Linn Kristiansen, Kvinnefronten, Maria Zähler, journalist Resett, Kamzy Gunaratman, varaordfører Oslo (Ap), Ove Vanebo, jurist og tidlegare Frp-politikar og Pia Maria Roll, regissør