Slik kan Russland angripe Norge digitalt

Mandag legger E-tjenesten fram sin årlige trusselvurdering «Fokus 2017».

Den åpne vurderingen ser på geografiske og tematiske områder som Etterretningstjenesten mener har særlig interesse for norske beslutningstakere og opinionen.

Til stede på framlegningen er forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde.

– Den militære aktivitetene i våre nærområder har økt og den blir mer teknologisk avansert enn tidligere, sa Søreide i sin innledning.

– Økt russisk aktivitet

Årets rapport er delt opp i seks hovedkapitler: Russland, det digitale rommet, Midtøsten og Afrika, internasjonal terrorisme, masseødeleggelsesvåpen og Asia.

Rapporten konkluderer med at Norge ikke er ikke er et prioritert mål for IS, men understreker at terrororganisasjonen vurderer Norge som et legitimt mål:

Det generelle trusselbildet mot vestlige interesser, kombinert med at valg av mål også blir gjort opportunistisk, fører til at det vil være risiko for angrep mot Norge og norske interesser i utlandet også i 2017.​

Rapporten framhever også trusselen Russland kan utgjøre mot norske interesser:

«Økt politisk spenning mellom Vesten og Russland fører til at det digitale rommet i større grad vil bli brukt til å støtte opp under press og trusler».

Slik kan de true oss

Morten Haga Lunde advarer på pressekonferansen om at Russland kan påvirke nasjonale valg i vestlige land i 2017. Norge er som kjent ett av landene som har valg i år.

– Basert på Russlands kapasitet og aktiviteter mot vestlige land må vi kunne gå ut ifra at Russland sitter på info de kan bruke direkte eller indirekte til å påvirke politiske prosesser i andre land. Dette er særlig aktuelt i 2017 med en rekke nasjonale valg i Europa, sier Haga Lunde.

Innenfor det digitale rom, peker E-tjenesten på tre konkrete verktøy Russland og andre stormakter som Kina kan bruke til å true Norge.

• Sabotasje: Rapporten trekker blant annet fram strømbruddet i Ukraina i desember 2015 som et eksempel.
• Sosiale medier: Russland kartlegger sosiale og profesjonelle relasjoner, og trakasserer og kaprer profiler.
• SMS og oppringninger: Russland har tidligere sendt et stort omfang tekst og talemeldinger for å sjikanere og true. Et eksempel er et russisk telefonangrep på polske soldater i november 2015.

– Trenger nye forsvarsmetoder

– Vi ser at Russland over flere år har manipulert sosiale medier for å påvirke vestlig opinion, sier Haga Lunde, og legger til:

– En del av aktiviteten til hemmelige russiske tjenestene vil være drevet av ambisjon om å svekke og påvirke nære naboland og vestlige samfunn.

Også Søreide trekker fram den russiske trusselen.

– Selv i en global tidsalder er norske nærområdet det viktigste for vår sikkerhet. Det er betydelig økt aktivitet i våre nærområder i nord, både av kommersiell og militær karakter. Den militære og politiske utviklingen i Russland gir behov for å opprettholde en etterretningstjeneste med fokus på Russland og russisk militær aktivitet i våre nærområder, sier Søreide.

Avviser propaganda

Overfor NRK åpner for Søreide for at Norge må se etter nye metoder for å beskytte seg mot angrep.

– Teknologisk utvikling går fort. Hvis etterretningstjenesten skal være i stand til å håndtere sine oppdrag må vi også se på om det er nye tekniske løsninger og nye innhentingsmåter som trengs for å finne den informasjonen vi er avhengig av for å kunne forebygge trusler og angrep mot Norge, sier Søreide til NRK.

På direkte spørsmål fra NRK, avviser Haga Lunde at E-tjenesten driver med skremselspropaganda:

– Kommunikasjon går i cyber. Tradisjonelt har etterretningstjenesten alltid fulgt stedene der informasjonen går. Når all den kommunikasjonen som tidligere gikk på radio eller lignende, flytter seg inn i det digitale rom, er det viktig for etterretningstjenesten å ha kapasitet til å følge etter, sier Haga.

Ny våpenteknologi

Videre i rapporten står det at Russland satser kraftig på ny våpenteknologi.

«Tross en vanskelig økonomi vil Russland fremdeles prioritere å utvikle våpenteknologi (...). En tydelig satsing på Nordflåten vil påvirke også norske interesser.»

– Vi ser en økning i russisk ubåtaktivitet og at fartøyene beveger seg lengre vestover. Samtidig har undervannsbåtene deres fått såpass godt utviklet teknologi at de blir stadig vanskeligere å oppdage, sa Morten Haga Lunde, til NRK før rapporten ble lagt fram.

• LES OGSÅ: Forsvaret: Vanskelig å oppdage nye russiske ubåter

Forsvaret mener Russland har fortsatt opprustningen og moderniseringen av sine militære styrker.

Etterretningstjenestens vurdering er at deres militære kapasiteter og teknologi nå er kommet opp på samme nivå som vestlige land.

Nye former for terror

E-tjenestens rapport ble lagt fram bare tre dager etter at PST offentliggjorde at både de, Forsvarsdepartementet og Arbeiderpartiet hadde blitt forsøkt hacket av grupperingen «APT 29», en hackergruppe som skal være tilknyttet russiske myndigheter

Etterretningstjenestens trusselvurdering fokuserer også på mulige terrortrusler mot Norge.

– IS nettverk i Europa vil være en alvorlig trussel også i 2017. Vi forventer at tallet på forsøk på terrorangrep vil være på tilnærmet samme nivå som 2016, sier Haga Lunde.

Forsvaret mener, i likhet med Politiets sikkerhetstjeneste, at Norge ikke er et prioritert mål, men presiserer at det fremdeles er fare for terrorangrep.

– Vi antar at trusselnivået når det gjelder terror vil holde seg lavt og stabilt, men vi tror terrorangrepene som eventuelt kommer vil få en annen karakter, sa generalløytnant Morten Haga Lunde før rapporten ble presentert.

Lite optimisme i Midtøsten

E-tjenesten tar også for seg situasjonen i Midtøsten, og det er lite håp om at 2017 skal bli et roligere år enn 2016:

«Undertrykkende regimer og vanstyre, statskollaps, borgerkrig, stormaktsrivalisering og militær innblanding fra eksterne makter vil fortsette å prege Midtøsten i 2017. Spesielt er maktkampen mellom Saudi-Arabia og Iran destruktiv. Ved å gi støtte til stridende parter er disse statene med på å forlenge og brutalisere konflikter i land som Jemen og Syria og å destabilisere stater som Bahrain. Rivaliseringen mellom de to stormaktene gjør det vanskeligere å få slutt på konfliktene i regionen», konkluderer rapporten.