I dag blei føregangskvinnene heidra på slottet

– Det fell lett å sitere Camilla Collett, som i Paris i 1884 skreiv at «Kvindesaken er en Mendeskehedens Sag», fortel dronninga i til gjestane.

På kvinnedagen ønskte dronninga å heidre føregangskvinnene. Lise Klaveness, Abida Raja og Gro Harlem Brundtland var blant dei som var inviterte til lunsj på slottet i dag.

– De betyr mykje for andre kvinner og for kvinners moglegheiter. De har utvida andre kvinners rom – og derfor òg vårt felles rom, fortel dronninga.

Ei av dei som sat i rommet då dronninga talte var Safia Abdi Haase.

Riddar av første klasse

– Det å feire kvinnedagen her på slottet er veldig stort. At eg er ein av dei som blir invitert til å feire her står høgt for meg, fortel Abdi Haase.

Safia Abdi Haase kom til Noreg som kvoteflyktning i 1992 saman med døtrene sine.

Ho har fortald historia si fleire gonger; til media, helsepersonell, politikarar og frivillige. For ikkje lenge sidan til NRK, då ho blei utnemnd til riddar av første klasse i St. Olavs Orden.

Kampen til Safia handlar om vald mot kvinner. Særleg opptatt er ho av kvinner på flukt, og kvinner i konfliktområde.

– Kvinner som meg, som har blitt kasta ut av landa sine, og har kome til eit framand land og må tilpasse seg, fortel Abdi Haase.

– Eg arbeider også med vald mot kvinner i nære relasjonar, held ho fram.

Det som kanskje har vore livsverket hennar er kampen mot kjønnslemlesting. Då ho var ni år blei ho utsett for kjønnslemlesting. Det er blant ei rekke overgrep ho har opplevt.

–Eg er eigenleg ein aktivist mot kjønnslemlesting og vald mot kvinner, fortel Abdi Haase til NRK.

– Eg er veldig heldig som fekk ha eit prosjekt nede i Somalia. Der har eg hatt eit fireårig prosjekt. Det er på grunn av dei som støtter oss, blant anna NSF, held ho fram.

Bidrog til ny lov

I 1995 var ho med å leggje grunnlaget for ein ny lov mot kjønnslemlesting.

Rekonstruksjon av kjønnslemlesting blei no forbode på lik linje med det første inngrepet.

– Blir underlivet sydd saman igjen kan det lett oppstå infeksjonar som fører til forgifting. Det er mange somaliske kvinner som dør at det, har ho tidlegare fortalt til NRK.

Ho har vunne både Amnestyprisen og ikkjevaldprisen for arbeidet sitt.

I dag fortel ho at gler seg til lunsjen:

– Som ei kvinne som er veldig sårbar, og har blitt utsett for det meste av vald, betyr det mykje å komme til eitt land og bli gitt ein slik høg status. Å ta imot St. Olavs orden etter å ha vore krenkt heile mitt liv, det er stort for meg.

– At eg får treffe andre kvinner som er som meg. Som er aksjonistar og kjemper for kvinners rettigheiter, det gler eg meg til, avsluttar ho.