Dette er miljøene Kripos er mest redde for

Kripos har utarbeidet en analyse av forventede trender og utfordringer knyttet til den organiserte kriminaliteten i Norge i årene 2013 og 2014.

I rapporten kommer det fram at Kripost mener større mobilitet blant organiserte kriminelle, lettere tilgang til teknologi og en økning i amfetaminproduksjonen vil bli store utfordringer framover.

– Målet med denne situasjonsbeskrivelsen er å bidra til en effektiv bekjempelse av den organiserte kriminaliteten i Norge. Rapporten peker på utviklingstrekk som vi anser en som en trussel mot - og en utfordring for det norske samfunnet, sier Kripos-sjef Ketil Haukaas til NRK.

Følges tett

I rapporten, som er utarbeidet av Strategisk analysegruppe ved Taktisk Etterforskningsavdeling i Kripos, pekes det også på hvilke kriminelle aktører det knyttes mest bekymring til i årene som kommer. Disse er, ifølge Kripos:

• Litauiske kriminelle nettverk
• Én-prosent-klubbene i MC-miljøene
• Gjengmiljøene i Oslo

– Dette er miljøer som norsk politi har fulgt tett og som vi mener utgjør en vesentlig utfordring innen den organiserte kriminalitet i Norge, sier Eivind Borge, fungerende avdelingsleder i Kripos, i en kommentar til rapporten.

«Lav terskel for bruk av vold»

Om de litauiske nettverkene skriver Kripos at disse har stort utbredelse, både i Norge og internasjonalt. Kripos mener også at de litauiske kriminelle har blitt flinkere til å etablere en bred kontaktflate, deriblant fastboende i Norge.

Nettverkene planlegger og utfører blant annet serier av grove innbrudd, deltar i menneskesmugling og smugling av metamfetamin, ifølge Kripos.

– Kriminelle litauere opererer i de fleste av landets politidistrikter. De er svært mobile, har en bred kontaktflate i Norge, opererer i mange markeder og samarbeider med mange ulike kriminelle aktører. I tillegg har det vist seg at enkelte av nettverkene er villige til å utøve grov vold, forteller Borge.

NRK.no har tidligere fortalt om hvordan amfetaminmarkedet i Norge domineres av kriminelle nettverk fra Litauen. Kripos mener også at de litauiske kriminelle har en lav terskel for bruk av vold.

«Det er flere eksempler på drap i det litauiske miljøet i Norge. I de fleste sakene er dette «interne oppgjør», der partene ofte er ruspåvirket», heter det i rapporten.

• Les også: Økning av trenddop i Norge: Fører til hjerteinfarkt hos tenåringer
• Les også: «Mona» tok syntetisk dop: Umulig å vite hva som er i det hvite pulveret

Artikkelen fortsetter.

– Mer effektive i utførelsen av kriminalitet

En annen gruppe advarer mot i den ferske rapporten er de såkalte én-prosent-klubbene MC-klubbene (se faktaboks), og deres framvekst i Norge. Særlig Hells Angels og miljøet rundt trekkes fram.

Dette miljøet «fremstår i dag som den største utfordringen, spesielt innen narkotikakriminalitet, systematisk bruk av grov vold, trusler og utpressing», skriver Kripos i rapporten.

Det legges også vekt på at stadig flere klubber etablerer utenlandske avdelinger.

– Ekspansjonen utfordrer imidlertid dagens relative stabile situasjon mellom én-prosent MC-miljøene i Norge, og vi vil trolig se et økende spenningsnivå mellom de ulike én-prosent MC-klubbene. Ekspansjonen fører videre til at de kriminelle miljøene får større innflytelse og blir dermed blir mer effektive i utførelsen av sin kriminalitet, sier Borge.

• Les også: Straffedømte uten MC-lappen utgjør Hells Angels nye støttegruppe

«Lojalitet og kriminell kompetanse»

Kripos legger vekt på at Hells Angels har et stort antall støtteklubber, noe som bidrar til klubbens vekst i Norge.

NRK.no har tidligere skrevet at flere politidistrikt er bekymret for en oppblomstring av ungdomsgjenger som kan knyttes til kriminelt belastede MC-miljøer.

«I mange tilfeller utføres den kriminelle aktiviteten av personer som er medlemmer av supporterklubbene, eller gategjengene («streetcrews») til én prosent-MC-klubbene», heter det i rapporten.

Kripos legger også vekt på at nye medlemmer i én-prosent-klubbene må tilføre klubbene «en eller annen nytteverdi». «Nytteverdien handler ofte om lojalitet og kriminell kompetanse», heter det i rapporten.

Mange av dem som knyttes til klubbene har ifølge Kripos «voldelig bakgrunn, er tidligere kjent for narkotika – eller vinningsforbrytelser og er misbrukere av narkotika og/eller anabole steroider (har tilgang på et kriminelt nettverk).»

• Les også: – Mange av de som lar seg rekruttere har en kriminell bakgrunn

Artikkelen fortsetter.

«Økning i antall gjenger»

I rapporten skriver Kripos også at det forventes en økning i antall kriminelle gjenger, noe som mest sannsynlig vil føre til en «økning av voldelige konfrontasjoner i det offentlige rom i Oslo og andre større byer».

Kripos frykter at dette vil øke gjengense behov for beskyttelse, noe som Kripos igjen antar at vil forsterke rekrutteringen.

Denne veksten vil ifølge Kripos i første omgang gjelde byene, men vil også ha forgreininger til landsbygda. De største gjengene vil ifølge Kripos være «multikriminelle», mens de mindre vil holde seg til «kriminalitet de har kompetanse på».

Gjengene knyttes i tillegg til flere voldelige hendelser til omsetning og innførsel av narkotika.

I rapporten heter det også at gjengene nå har mobilisert seg i to leire som står mot hverandre, og at gamle fiendebilder har endret seg.

Ifølge Kripos ser B-gjengen og Young Guns nå ut til å samarbeide, med støtte fra Furuset Bad Boys. På den andre siden står deler av den gamle A-gjengen og ungdomsmiljøet på Holmlia.

– Flere politifolk dømmes

Rune Olsgaard er talsmann for Hells Angels i Norge, og reagerer kraftig på at MC-klubben blir nevnt i den ferske Kripos-rapporten. Han mener blant annet at bruken av begrepet «én-prosent-klubb» er foreldet.

– Dette var et begrep som oppstod i California i 1947, og betød bare at man definerte seg som noe annet enn de tradisjonelle MC-klubbene. Kripos har snudd det til at man ikke bryr seg om norske lover, slik er det ikke, sier Olsgaard.

Han sier de fleste av Hells Angels' medlemmer i Norge er lovlydige og i fast jobb.

– Det er noen få personer som har fått dommer. De siste årene er det dømt flere politimenn, enn Hells Angels-medlemmer, sier Olsø.

– Hvor har du fått disse tallene fra?

– Det er bare å «google», så ser man det. Det har vært noen enkeltsaker i MC-miljøene, men det er rundt 12.000 politifolk i Norge, og kanskje 3.000 medlemmer av MC-klubber. Det er veldig få av disse som har dommer, sier Olsgaard.

I november i fjor presenterte Kripos tall som viste at rundt 120 personer med tilknytning til Hells Angels er domfelt over 400 ganger for nærmere 1000 brudd på straffeloven.

– Vi mener dette ikke stemmer, og at mye av dette er dommer som ligger langt tilbake i tid. Vi har derfor engasjert advokat John Christian Elden for å få innsyn i materialet, men har foreløpig fått avslag fra Justisdepartementet, sier Olsgaard til NRK.no.