Måtte ta permisjon fra Stortinget fordi hjemmekontor var umulig

Søndag 15. mars klokken 14 har Norge stengt ned og statsminister Erna Solberg innkalt partilederne til møte.

Une Bastholm skal delta, men kan ikke være med fysisk fordi hun har gått i karantene grunnet en smittesituasjon i partiet sitt MDG. Eneste løsning er derfor - telefon:

– Det var en ganske absurd situasjon å være i møte med statsministeren på en haltende telefonlinje, sier hun og ler.

For heller ikke i Stortinget blir de digitale løsningene tatt i bruk når pandemien slår til. Det er ikke videokonferanseutstyr i komiterommene, og forhandlingene om tiltakspakkene må foregå med representantene fysisk til stede.

I ett av forhandlingsmøtene tar en stortingskollega affære og går rundt med telefonen sin slik at Bastholm - som altså sitter hjemme - skal høre bedre.

– Med den kunnskapen og innstillingen vi alle har til enmetersregelen i dag, er det jo nærmest komisk, sier Bastholm.

Permisjon

Også for Trine Skei Grande blir jobben vanskelig. Hun går av som statsråd og gjenopptar vervet som stortingsrepresentant for Venstre i det regjeringen innfører de strenge smitteverntiltakene 12. mars.

Grande lider av en sjelden sykdom, er i risikogruppa og redd for å få korona:

- Jeg kunne ikke være fysisk til stede. Derfor fikk jeg permisjon. Det var umulig å følge med på stortingsarbeidet hjemmefra, hevder hun.

Hun sier at hun kunne være med på skype, men at det fungerte dårlig.

– Jeg har ikke skjønt hvorfor det har vært så stor motstand mot alle nye teknologier. Jeg og Venstre har i flere år forsøkt å ta initiativ til flere videomøter på Stortinget, sier hun.

Bratt læringskurve

– Det er ingen tvil om at vi har utviklet oss digitalt. Vi har fått en mengdetrening som vi ikke kunne drømt om på forhånd, sier stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.

Hun bekrefter at komiterommene ikke hadde eget videoutstyr da pandemien traff.

– Historisk har alle komitemøter, gruppemøter og høringer vært fysiske, begrunner hun.

Men hun sier at allerede 12. mars ble Stortingets forretningsorden endret, og det åpnet for mulighetene til å jobbe digitalt. Tilgangen på digitale verktøy var på plass, ifølge stortingsadministrasjonen.

– Jeg har stor forståelse for representanter som ikke synes det var godt nok tilrettelagt i starten, men nå har Stortinget tatt et stort steg, sier hun.

Kari Elisabeth Kaski fra SV mener at det tok noe tid, men at de digitale løsningene i hovedsak var på plass fra april.

– I SV hadde vi en del digitale møter fra før av, og hadde gode rutiner på zoom, sier hun.

Kartlegging av beredskap

NRK har gjort en kartlegging av koronaspørsmål i Stortinget. Vi har spurt representantene om på hvilke områder de mener Norge burde hatt bedre beredskap da pandemien traff, og bedt dem rangere ulike alternativer: Smittevernutstyr, respiratorer, intensivplasser i sykehus, kommunenes kriseplaner, medisiner, annet eller ingen.

Hele 70 av 79 representanter som har svart mener at Norge burde hatt bedre beredskap på ett eller flere områder. Også flertallet av representantene fra regjeringspartiene mener beredskapen, som deres egen regjering er ansvarlig for, burde vært bedre.

Kari Elisabeth Kaski fra SV har satt medisiner, intensivplasser og smittevernutstyr øverst, men synes ikke det er lett å rangere de tre.

Hun trenger selv medisiner som er vanskelig å få tak i på grunn av mangel eller rasjonering. Denne situasjonen ble forverret under pandemien. Det er ifølge Kaski flertall i Stortinget for økt legemiddelproduksjon i Norge, noe SV også har foreslått.

Når det gjelder sykehusene tror hun at man av økonomisk årsaker bygger for smått.
– De nye sykehusene har blitt bygd med for lav kapasitet og intensivplasser, sier hun.

Intensivplasser mest prekært

De tre områdene som ble rangert øverst var smittevernutstyr, intensivplasser i sykehusene og kriseplaner i kommunene.

Et flertall fra opposisjonspartiene mener mangelen på intensivplasser var mest problematisk.

– Under første bølgen av koronapandemien ble det klart at intensivkapasiteten i norske sykehus lett kunne bli sprengt, sier Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet.

Hun og peker på at en av årsakene til de høye dødstallene i Italia er at de ikke fikk gitt intensivbehandling til alle som trengte det.

– Norge er blant landene i Europa med dårligst intensivdekning, og kapasiteten må opp, slik Ap har foreslått i Stortinget, sier hun.

Hun peker også på mangel på legemidler som et stort problem, noe også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gjort.

– Mangelsituasjoner før pandemien, men særlig da pandemien traff, har vist hvor sårbar Norge er for mangel på viktige legemidler, sier hun.

– Vi trenger derfor å sikre oss med egen produksjon og beredskapslagre.

Stortinget har blitt bedre

Trine Skei Grande er ikke lenger i permisjon, men har fortsatt hjemmekontor. Hun sier Stortinget har blitt langt bedre, men at det fortsatt mangler videokonferanseutstyr i noen møterom.

– I forhandlingene om langtidsplanen for forsvaret deltar jeg på storskjerm, mens andre ganger er jeg bare med på en av de andre sin PC, sier hun.

– Og da skjer det at jeg bare hører Anniken Huitfeldt (Ap).

Bastholm sier de fysiske møtene fikk konsekvenser.

– Det hele var jo veldig sårbart, siden det var nøkkelpersonene for å styre landet, bevilge penger og endre lover i en hektisk krisesituasjon, som møttes og kunne smittet hverandre. Det var jo også minst ett eksempel på at medlemmer fra regjeringsapparatet hadde vært smittet og møtt med finansfraksjonene i Stortinget, og flere måtte i karantene, forteller hun.