Dette er status for integrering i Norge

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Integreringen er avhengig av at innvandrere tar utdannelse, kommer seg i jobb, lærer norsk og deltar på ulike arenaer i norsk samfunnsliv. Her er oversikten over hvordan det går.

Denne uken ser NRK.no nærmere på myter om innvandring, i en debatt hvor frontene ofte er steile og påstandene sterke. Én av disse er påstanden om at norsk integrering har mislyktes.

Vi har bedt en rekke eksperter gjøre rede for hva de mener er de viktigste indikatorene på integreringen av innvandrere. Fem faktorer går igjen: Språket må læres, man må ta utdannelse, komme seg i jobb og slik få en grei økonomi samt delta i norsk samfunnliv, enten det er på dugnadsnivå eller i politikk-og organisasjonsliv. Med utgangspunkt i dette tar vi sikte på å belyse om myten om at norsk integrering har mislyktes er en overdrivelse av virkeligheten, eller om de harde fakta viser at det faktisk er slik.

Anne Britt Djuve

TODELT: Statusen for norsk integrasjon kan betraktes fra flere sier, mener Fafo-forsker Anne Britt Djuve.

Foto: Privat

Her kan du lese mer om hver enkelt indikator

– Hvorvidt integreringen har vært mislykket eller ikke, er vanskelig å svare på. Det er et litt uklart begrep. Det fremheves ofte at yrkesdeltakelsen er for lav, men rundt ti prosent under snittet for Norge er vel ikke så galt, er det? I tillegg vet vi at sysselsettingen også blant flyktninger og familieinnvandrere stiger etter noen år i Norge, og at innvandrernes etterkommere gjør det bra i utdanningssystemet, så sånn sett går det fint an å si at integreringen i Norge går bra, sier Fafo-forsker Anne Britt Djuve.

Men – det er et stort men:

– Men det er også fullt mulig å tegne det motsatte bildet: I enkelte landgrupper er yrkesdeltakelsen vedvarende lav, også etter mange år i Norge, og avgangen fra arbeidslivet starter dessuten i lavere alder enn i majoritetsbefolkningen. I noen grupper finner vi holdninger og praksis på likestillingsfeltet som er høyst problematisk sett med norske øyne. Det kan være utfordrende å formidle begge disse bildene på en gang, men et ensidig fokus på ett av dem kan være uheldig, sier hun.

– Erfaringen bekrefter ikke myten

Ensidig fokus på integreringsutfordringene kan medføre økt fremmedfrykt, mener hun.

– Det kan også oppleves svært ubehagelig av innvandrerne selv. Fravær av oppmerksomhet om integreringsutfordringene kan medføre at vi ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet og kunnskap til å få løst dem.

Lars Østby

PÅ RETT VEI: Myteknuser Lars Østby i Statistisk Sentralbyrå mener det er farlig å si at integreringen har mislyktes, fordi man da forkaster alt det positive som har skjedd de siste årene.

Foto: Arne Raanaas / NRK

Seniorforsker Lars Østby i Statistisk Sentralbyrå har jobbet med myter om innvandring i en årrekke.

– Den alvorligste myten er nok det at integreringen går så dårlig i Norge. Den går langsomt, ja, men den går riktig vei. Da gjøres det åpenbart noen riktige grep. Det alvorlige med å si at integrasjonen i Norge har vært mislykket, er at man da risikerer å kaste vrak på de gode grepene som tross alt er tatt i norsk integreringspolitikk. Går det gal vei, må man jo skrote det verktøysettet du har, og finne andre verktøy. Det tror jeg ikke er fornuftig, sier Østby til NRK.no.

Et viktig trekk ved integreringen i Norge, er at etterkommere av innvandrere gjennomgående gjør det svært godt på mange områder der deres foreldre har slitt etter ankomst til Norge. Botid spiller også inn: Jo lenger man har vært i landet, jo bedre går det veldig ofte. I en av de mest utskjelte innvandrergruppene, somalierne, har rundt halvparten kun bodd i Norge i fem år.

– Det vi kan si om denne myten så langt, er at erfaringen til nå ikke bekrefter denne myten, sier Østby.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger