Hopp til innhold

Dette er statsbudsjettet regjeringspartiene og SV er blitt enige om

Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet er blitt enige med SV om en budsjettavtale for neste år. Vil gi mer penger til vanskeligstilte og gi folk med dyre boliger høyere skatt.

Budsjettkameratene

BUDSJETTKAMERATENE: SV-leder Audun Lysbakken, AP-leder og statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister og SP-leder Trygve Slagsvold Vedum virket fornøyde da de la frem budsjettenigheten.

Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Øker barnetrygden
Gratis SFO-timer for 2.-klassinger
Halverer elavgiftene
Høyere skatt for folk med «»dyre boliger
Svekker BSU-ordningen
Vil utrede skatt mot utflagging
Betydelig støtte til Ukraina
Mer penger til beredskap
Vil gi opphold til kirkeasylanter
Større utslippskutt
Ingen ny konsesjonsrunde for oljeleting før 2025

Øker barnetrygden

Regjeringspartiene og SV setter av 440 millioner kroner neste år for å prisjustere barnetrygden.

I tillegg settes 490 millioner kroner av til å øke barnetrygden for enslige forsørgere med 5.000 kroner i året fra og med 1. mars neste år.

– Vi øker minstepensjonen, bostøtten, barnetrygden, støtten til matsentralene og barnetilleggene til dem som mottar arbeidsavklaringspenger og dagpenger, eller er i kvalifikasjonsprogrammet, sier AP-leder Jonas Gahr Støre.

Småbarn

Barnetrygden øker både for enslige forsørgere og par.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Gratis SFO-timer for 2.-klassinger

De tre partien er enige om å sikre 12 timer gratis SFO også for 2.-klassinger.

Under fjorårets forhandlinger med SV kom det på plass 12 timer gratistid i SFO for 1.-klassinger over hele Norge fra i høst. Dette sparer en gjennomsnittsfamilie med ett barn i SFO om lag 20 000 kroner på i 2023.

– Der det i fjor kom på plass gratis halvdagsplass for første trinn. Nå får vi på plass gratis halvdagsplass for andre trinn, sier SV-leder Audun Lysbakken.

– Dette er ekstra viktig nå fordi det er svære utgifter for familien.

Gang på en barneskole.

Flere kan få rå til å bruke SFO når både 1.- og 2.-klassinger får flere timer gratis SFO.

Foto: NTB / NTB

Halverer elavgiftene

Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum lover å skape økonomisk trygghet for folk.

Et av grepene er å redusere folks strømutgifter.

– Så ligger det også i budsjettet her at fra januar nesten halverer vi elavgiftene, sier finansministeren.

– Vi har også et skatteopplegg som gjør at 76 prosent av befolkningen vil få lik eller lavere skatt sammenliknet med i år når vi går inn i 2023, sier Vedum.

Han sier noe av det viktigste for Sp i budsjettavtalen er reduserte drivstoffavgifter på mer enn 1,4 milliarder kroner. Vedum fastholder at budsjettet likevel er nøkternt og sier det ikke vil bidra til økt prisvekst.

Strømmaster

Høye strømregninger har vært noe av det som har bekymret nordmenn mest det siste året.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Høyere skatt for folk med dyre boliger

Budsjettet legger opp til at «dyre» primærboliger skal bli verdsatt til 70 prosent av verdien som formue.

Boliger over 10 millioner regnes som dyre, ifølge SV. Endringen betyr at alle som bor i slike boliger blir rikere på papiret når formuesskatten skal beregnes.

I dag blir verdien over 10 millioner verdsatt til 50 prosent, mot 70 prosent etter endringen. Primærbolig blir ellers verdsatt til 25 prosent.

Mange i byene vil dermed havne over grensen for innslagspunktet i formuesskatten og må betale mer i skatt av denne endringen.

Når det sekundærbolig vil 100 prosent av verdien bli vurdert som grunnlag for formueskatt.

Bjørvika i Oslo.

Mange flere i norske storbyer kan få formueskatt.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Svekker BSU-ordningen

Samtidig svekker regjeringen boligsparings-ordningen for unge, BSU.

Folk som sparer får 10 prosent istedenfor 20 prosent igjen på skatten for pengene som settes inn.

De under 34 har til nå kunnet spare opptil 27.500 kroner i året i BSU.

20 prosent av dette, 5.500 kroner, har man da fått redusert skatten med i året. Nå halveres dette tallet, og man får bare redusert skatten med 2.750.

Svekkelsen av BSU-ordningen sparer staten for mer enn 600 millioner kroner i årlige utgifter.

Vil utrede skatt mot utflagging

Regjeringspartiene og SV er enige om å utrede og foreslå for Stortinget en såkalt «utflyttingsskatt».

Hensikten er å gjøre det mindre aktuelt for de rikeste å flytte sine formuer ut av landet.

Skatten skal sikre at urealiserte gevinster opparbeidet i Norge fram til utflyttingstidspunktet, faktisk skattlegges i Norge.

Partiene er også enige om å foreslå en kommunal eller statlig turistskatt, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.

Betydelig støtte til Ukraina

Partiene er enige om at regjeringen i første halvår vil legge fram et forslag om betydelig støtte til Ukraina.

– Vi gjør dette fordi det er åpenbare og store behov, sier Støre.

Det er ennå ikke klart hva den konkrete støtten vil bestå i, fordi det vil ta tid å planlegge dette sier Støre. Men han understreker at det krigsrammede Ukraina har store og åpenbare behov.

– Vi sier at vi ønsker å få til et stort løft når det gjelder støtte og gjennoppbygning av Ukraina, sier Lysbakken.

Ukraina markering utenfor Stortinget

Det har vært stort engasjement for Ukarina i Norge. Denne markeringen utenfor Stortinget var 16. november.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Mer penger til beredskap

På grunn av den skjerpede sikkerhetssituasjonen vil man i neste års budsjett bruke mer penger på beredskap.

– Vi bruker mer penger på sivilforsvar enn det som har vært vanlig på grunn av sikkerhetssituasjonen, sier Vedum.

Vil gi opphold til kirkeasylanter

Regjeringspartiene og SV er enige om en engangsløsning for utlendinger som per 29. november 2022 har sittet i kirkeasyl i minst fem år.

Løsningen innebærer å gi disse kirkeasylantene opphold på humanitært grunnlag. Enigheten er del av budsjettavtalen som ble presentert på Stortinget tirsdag.

Støre sier regjeringen også øker stønaden til alle som bor på asylmottak med 50 prosent.

Større utslippskutt

– Vi har utslippskutt som gir over 120.000 tonn i økte kutt i forhold til regjeringen sitt opprinnelige forslag i forhold til neste å, sier Lysbakken.

Men han understreker at det viktigste er grepene som skal gi utslippskutt fram mot 2030.

– Alt frå meir omfattande tiltak mot nedbygging av myr til tiltak for utslippsfri luftfart.

Også Støre understreker at det satses på klima.

– Vi styrker den grønne bevilgningen for å holde trykket på klima oppe. Vi øker støtten til Enova og klimasats med til sammen en milliard, og vi øker støtten til frivillig skogvern og grønn skipsfart, sier statsministeren.

Ingen ny konsesjonsrunde for oljeleting før 2025

Samtidig har SV i forhandlingene fått gjennomslag for at det ikke blir noen 26. konsesjonsrunde for oljeleting i denne stortingsperioden.

SV fikk i fjor høst til en avtale med regjeringspartiene om at den 26. konsesjonsrunden på norsk sokkel ikke skulle lyses ut i 2022. Men avtalen gjelder bare ut året og ble derfor tatt opp av SV i budsjettforhandlingene.

Olje er en viktig del av klima- og naturarbeidet, sier Fylkesnes.

– Jeg kan bekrefte at vi også gjør framskritt på dette området, men innholdet i det må jeg komme tilbake til senere, sier han.

Les også: Reagerer på olje-utsettelse: – Et knefall for SV

Ståle Kyllingstad
Ståle Kyllingstad

SV fornøyd

SV-leder Audun Lysbakken er fornøyd med resultatet av budsjettforhandlingene.

– På SV sine vegne kan jeg si at vi har fått til det vi sa vi skulle få til.

Lysbakken er lite bekymret over den siste tiden klager fra næringer som går godt, og har fått økt skattetrykk.

– Dette er en budsjettavtale som gir mest til folk som har lite.

Han ramser opp det han er særlig fornøyd med:

– Både prisjustering av barnetrygden, men ikke minst at enslige forsørgere får 5000 kroner mer. Minstepensjonistene får 4000 kroner mer. Uføre på minstesats får en engangsutbetaling for 3000 kroner.

I tillegg kommer det en tannlegereform der unge mellom 21 og 26 år får billigere tannlege, opplyser Lysbakken.

Flytter nesten 8 milliarder i budsjettavtalen

SV og regjeringspartiene flytter på drøyt 7,9 milliarder kroner i budsjettavtalen som ble presentert klokken 18.

Avtalen innebærer 6,6 milliarder kroner i økte utgifter sammenlignet med det opprinnelige budsjettforslaget fra regjeringen.

I tillegg kommer 1,6 milliarder kroner i reduserte utgifter.

Les også: Her er Vedums skjulte milliardkutt

Cristofer og Maria på Siggerud - Statsbudsjett
Cristofer og Maria på Siggerud - Statsbudsjett

Intense forhandlinger

De tre partiene har sittet i intense forhandlinger de siste dagene, i håp om å lande en avtale om neste års statsbudsjett før torsdagens budsjettdebatt.

De tre partiene ble altså enige om en pakke for å hjelpe folk med økte levekostnader.

Beløpet er i milliardklassen.

– Jeg tror vi har klart å komme med en pakke som kommer i møte spesielt sårbare grupper, som minstepensjonister, studenter, uføre, barnefamilier og en del ting på generell velferd, sa SVs forhandlingsleder Torgeir Knag Fylkesnes til NRK tidligere på tirsdag.

SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes

AVTALE: SVs Torgeir Knag Fylkesnes mener partiet bør si ja til budsjettavtalen med regjeringspartiene.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Allerede før budsjettforhandlingene var SV enig med regjeringspartiene om å øke bostøtten kraftig i de første månedene av 2023 med over 800 millioner kroner. Men penger til tiltaket skulle komme på plass i forhandlingene.

Les også: Feiret økt bostøtte – mangler over 800 millioner

Muntlig spørretime
Muntlig spørretime

Tre parametere

Overskriftene for SV under forhandlingene har vært rettferdig fordeling og klima og miljø. I tillegg skal mer penger til bistand ha vært et vanskelig tema i samtalene.

– Vi måler oss selv langs tre parameter, og det ene er dyrtid og velferd. Det andre er klima og miljø, og det siste bistand. Vi må kunne ha en oppnåelse på alle disse områdene viss vi skulle kunne anbefale denne pakken, sier Fylkesnes.

– Det har vært tøffe forhandlinger over tre uker nå, så jeg vil si at vi har møtt motstand på alle våre nøkkelområder, men sakte har det begynt å løsne. Jeg vil faktisk ikke trekke fram ett område som har vært vanskeligere enn de andre, sier SV-nestlederen.

Forhandlingene ble flere ganger løftet opp fra finanspolitikerne til SV-leder Audun Lysbakken, finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre.

– De tre har vært viktige for å få dette i havn, sier Fylkesnes.

I fjor fikk SV flyttet på 6 milliarder kroner. Da hadde Støre-regjeringen lagt fram sine egne prioriteringer som et såkalt tilleggsnummer, etter at Solberg-regjeringen hadde lagt fram sitt budsjett.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ