Her er Vedums skjulte milliardkutt

For i Vedums budsjettforslag blir barnetrygden stående på stedet hvil:

• 1676 kroner for barn under 6 år.
• 1054 kroner for barn opp til 18 år.

Det er dårlig nytt for Maria Roli og Christofer Silius, som bor på Siggerud i Nordre Follo med barna Oliver (8) og Mollie (4).

– Det er rett og slett veldig skuffende. Mange familier er nå i en utfordrende situasjon og rammes hardest av dagens økonomiske utvikling, sier Roli til NRK.

NRK besøkte familien da statsbudsjettet ble lagt fram. Roli frykter sparegrepet på barnetrygd fører til at mange familier må prioritere ned sosiale aktiviteter og idrett.

– Det igjen skaper forskjeller og trykker ned de som allerede har mindre, sier hun, og legger til:

– Barnetrygden betyr mye og alt for mange. Den hjelper oss med utgifter som er vesentlig i hverdagen, materiell som barna trenger samt fritidsaktiviteter.

– Gjemmes bort

På budsjettspråk heter det grepet regjeringen tar «nominell videreføring». Det betyr ganske enkelt at samme kronebeløp utbetales neste år som i år, selv om prisene på andre varer og tjenester øker.

– Det er et dramatisk kutt for mange barnefamilier, sier KrFs finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad til NRK.

– Det er et reelt kutt som gjemmes bort. Jeg reagerer kraftig på at den rødgrønne regjeringen rett og slett gjør et usosialt kutt med at de ikke øker satsene på lik linje med lønn.

Fredag 4. november legger SV fram sitt alternative budsjett. Deretter skal partiet forhandle med regjeringspartiene om 2023-budsjettet. Ropstad setter nå sin lit til SV får gjort noe med barnetrygden.

Mange eksempler

Men barnetrygden er langt fra den eneste ytelsen som ikke blir prisjustert og dermed holdes uendret fra i år til neste år i regjeringens forslag:

• Barnetrygd: Antatt besparelse: 527 millioner, ifølge Barne- og familiedepartementet.
• Integreringstilskudd: Et tilskudd kommunene får ved bosetting av flyktninger, asylsøkere eller ved familiegjenforening. 15,3 milliarder satt av i neste års budsjett. Anslått besparelse: 390 millioner, ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
• Lærlingtilskudd: Kompensasjon til lærebedrifter for at de påtar seg et opplæringsansvar. Gir en innsparing på 105 millioner, ifølge Kunnskapsdepartementet.
• Engangsstønad: Støtte til mødre som ikke har vært i jobb. 750 millioner i budsjettet. Anslått besparelse: 21 millioner.
• Kontantstøtte: Ytelse til foreldre som er hjemme med barn i stedet for å bruke barnehage. Kuttes på grunn av andre grep på barnehage, og årets satser videreføres.

Totalt sett innebærer det over én milliard kroner i sparte utgifter for staten at disse ytelsene og tilskuddene ikke blir prisjustert.

Hvor mye de som nyter godt av disse ytelsene reelt sett taper, avhenger fremfor alt av hvor høy prisveksten blir i 2023. Høyere prisvekst gir større reelt tap.

Effektiv mot fattigdom

Seniorrådgiver Jon Epland i Statistisk sentralbyrå (SSB) har forsket mye på barnetrygd.

– Vi vet at barnetrygden egentlig betyr ganske mye for lavinntektsfamilier. Det er ganske mange familier som ligger rundt disse lavinntektsgrensene vi opererer med, sier han til NRK.

– Det skal veldig lite til å løfte dem over lavinntektsgrensen og i motsatt fall at de faller under hvis det blir reduksjon i den typen stønad.

SSB gjorde for noen år siden studier hvor det kom fram at rundt 20 000 barn kunne vært løftet ut av lavinntekt, hvis barnetrygden hadde økt i takt med prisene siden 1996.

– Det var derfor KrF prioriterte det så høyt og økte den med over 8000 kroner. Dette kuttet vil kanskje medføre et kutt på over 1000 kroner i året for en familie med et barn under seks år, sier Ropstad.

Han er ikke i tvil om at økt barnetrygd er det aller viktigste regjeringen kan gjøre for å løfte flere barn ut av fattigdom:

– Min frykt er at dette kommer til å medføre at enda flere barn vokser opp i familier som er under fattigdomsgrensen.

SSBs forskere har konkludert med at lavinntektsandelene falt for alle aldersgrupper etter 2018, da barnetrygden økte.

Og det var størst utslag for de yngste barna i årene 2019-2020, da barnetrygden økte betydelige for denne gruppen.

Rundt 115 000 barn lever i familier med lav inntekt over en treårsperiode, ifølge SSB.

Forsvarer prioritering

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) viser til at enslige forsørgere får økt barnetrygd neste år. Det skjer gjennom en omlegging fra skattefradrag til barnetrygd.

– Vi har gjort mange grep for å styrke den sosiale profilen. Og så er det noen ordninger som er videreført nominelt, erkjenner Senterparti-lederen.

– Det er vel litt «budsjettriksing» å ikke prisjustere disse ytelsene..?

– Det er helt vanlig. Dette har ofte skjedd i budsjettene, og så er det justeringer innimellom, gjennom reformer.

– Men mange barnefamilier vil bli rammet av dette, som er et reelt kutt?

– Mange barnefamilier kommer også godt ut av det.

– Men du tar med den ene hånda og gir med den andre?

– Det er litt høyere skattebyrde for de som har høye inntekter. Så gir vi også mange velferdsforbedringer og skattekutt for de som tjener under 750 000.

– De får altså litt mindre barnetrygd – og litt mindre skatt?

– Hovedprioriteringen når det gjelder barnefamilier har vært barnehage, billigere pris, og gratis for de som har tre barn eller bor i Finnmark og Nord-Troms og billigere SFO.

Men Maria Roli er ikke imponert over Vedums grep.

– Dette er en tid for å hjelpe barnefamilier i en utfordrende tid ved å øke barnetrygden og/eller ha en fast, lavere og lik pris for AKS/SFO og barnehager. Noe må gjøres, 50 kroner mindre for barnehager veier ikke opp for dagens økte kostnader, sier hun.

Roli frykter økt barnefattigdom, større sosiale forskjeller eller psykiske utfordringer hvis ikke barnefamiliene prioriteres høyere.

– Det er trist hvis det blir økende barnefattigdom, og regjeringen ikke møter dette på en god måte, konstaterer hun.