Derfor sa lærerne i Oslo ja og de andre nei

Utdanningsforbundets forhandlingssjef Aina Beate Skjefstad Andersen peker på to hovedårsaker til at lærerne i Oslo godtok oppgjøret, mens lærerne i KS-området sa nei.

– For det første hadde man i Oslo mer penger til disposisjon, på grunn av et lavere overheng fra i fjor. Det ga et større økonomisk handlingsrom, sier hun til NRK.

Det innebærer at selv om rammen for de to oppgjørene var lik, nemlig 3,84 prosent, fantes det mer penger til fordeling i Oslo, som er et eget tariffområde.

Den tekniske finurligheten i at det såkalte overhenget – altså «arven» fra fjorårets oppgjør – er på 1,7 prosent i KS-området og bare 1,12 prosent i Oslo, får store utslag når 2022-lønna skal beregnes:

• Årsvirkningen av et tillegg kan da være 0,58 prosent høyere i Oslo enn i resten av landet (KS-området).
• Når tilleggene kommer fra 1. mai, får oppgjøret virkning i åtte måneder. Da kan lønna 1. mai økes med 0,87 prosent mer i Oslo enn i resten av landet.
• Eksempelvis vil en lønn på 500.000 kroner som får et tillegg på 3 prosent i KS-området bety et tillegg på 15.000 kroner, mens en vekst på 3,87 prosent i Oslo vil gi 19.350 kroner ekstra.

Mer tid til elevene

Det andre hovedpoenget Skjefstad Andersen trekker fram, er innretningen på oppgjøret i Oslo.

– I KS-området har man gjennom forhandlinger om arbeidstid allerede fått på plass en kontaktlærerressurs i grunnskole og videregående skole. Det har man ikke hatt i Oslo, men dette ble innfridd nå, sier hun.

Kontaktlærerressurs betyr kort fortalt at lærerne får mer tid til andre oppgaver knyttet til det å være kontaktlærer. Det kan handle om å forberede undervisning, foreldrekontakt, elevsamtaler og oppfølging.

– Det man nå fikk på plass i Oslo, er på linje med det de allerede har fått i KS. Det handler om mer tid til hver elev. I Oslo traff man lærerne på en bedre måte, sier Skjefstad Andersen.

Innretningen innebærer også at Unios krav om ekstra lønnsmessige tiltak i skoleverket ble delvis innfridd, ifølge en pressemelding fra Unio.

Det blir nemlig gitt et ekstra skoletillegg på de laveste ansiennitetstrinnene til lektorgruppene, og kontaktlærertillegget blir økt.

– Kontaktlærerne får nå mer tid til å følge opp elevene, noe det lenge har vært et stort behov for. De får også bedre betalt for denne viktige jobben. Kontaktlæreren er viktig for elevene, så dette er en riktig satsing fra Oslo kommune, sier forhandlingsleder Therese Thyness Fagerhaug i Unio.

Handal: – Kan ikke sammenlignes

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal, som ledet Unio i forhandlingene, synes ikke det er merkelig at lærerne i Oslo godtok resultatet, mens KS-området sa nei.

I Oslo ble det et oppgjør som var mye bedre for lærerne, mener Handal.

– Ville du sagt ja om du hadde hatt Oslo-resultatet på bordet?

– Det er ikke mulig å sammenligne, fordi de økonomiske forutsetningene var annerledes og det var andre elementer i sving i Oslo enn i KS-området.

– Svekker det kravene deres at Oslo-lærerne godtar resultatet?

– Overhodet ikke. Jeg tror vi kan snu på det og si at Oslo er en arbeidsgiver som i større grad klarte å se lærerne i dette tariffoppgjøret. Det var altså mulig å komme til en løsning med lærerne.

Kommunenes interesseorganisasjon KS, som er arbeidstakernes motpart i KS-området, peker på de samme forklaringene som lærernes organisasjoner.

– Rammen er den samme, men Oslo kommune hadde et større økonomisk handlingsrom på grunn av overheng og lønnsglidning. Dermed kunne lærerne i Oslo få et høyere lønnstillegg enn det som ble resultatet hos oss, sier avdelingsdirektør Hege Mygland i KS.

Hun viser samtidig til avtalen om arbeidstid, som det ble enighet om i KS-området allerede i januar.

– Hos oss var det allerede avtalt at kontaktlærerne skal få én time redusert undervisning fra skolestart i august, sier hun til NRK.

Blir streik

Både i staten, KS-området og i Oslo kommune ble det langt på overtid en løsning i meklingene.

Men misnøyen blant lærerne i KS-området var altså så sterk at det nå blir streik blant lærerne. Det har både Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Skolenes Landsforbund varslet.

– Sentralstyret i Utdanningsforbundet har valgt å si nei til det anbefalte resultatet i KS-området. Det har de gjort enstemmig. Det er jeg ikke overrasket over, men glad for, sier Handal.

– Konsekvensen av det er at vi får en lærerstreik.

Men mye er fremdeles uklart rundt hva som blir veien videre:

• Norsk Lektorlags sentralstyre skal ta stilling til meklers forslag 31. mai. Et eventuelt streikeuttak blir offentlig fire dager før oppstart av en eventuell konflikt. Første mulig streikedag er tidligst om 14 dager.
• Skolenes Landsforbund har varslet plassfratredelse på fire grunnskoler i Bergen. Siden man ved meklingsbruddet fikk 14 dagers karantene, vil uttaket skje ved arbeidsdagens start 7. juni for 17 medlemmer ved disse skolene.
• Utdanningsforbundet har ikke tatt stilling til når lærerne i Bergen, som allerede er varslet i et første streikeuttak, skal starte sin streik. Forbundet skal nå ta stilling til hvordan streiken skal bygges opp.