Hopp til innhold

Ingen streik i Oslo

Det blir ingen streik i Oslo etter at partene kom til enighet natt til onsdag. Det ble også enighet for lærerne i hovedstaden, mens lærerne i resten av landet varsler streik.

Enighet i statsoppgjøret

ENIGE: Partene i statsoppgjøret kom til enighet 18 timer på overtid tirsdag.

Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK

Rammen for årets lønnsoppgjør i staten endte på 3,84 prosent, noe over frontfagsrammen på 3,7 prosent. Det er også tilfellet for kommuneoppgjøret, hvor lærerne er de eneste som ikke har sagt ja til meklers forslag.

Det ble enighet med LO kommune Oslo, Unio, Akademikerne og YS-K. Det gis et prosentvis tillegg på lønnstabellen på 3,71 prosent, minimum 18 800 kroner.

– Vårt fokus som arbeidsgiver har vært å finne gode løsninger og en fordeling som kommer de ansatte og Oslo kommune til gode. Dette er et resultat som jeg håper at de ansatte blir fornøyde med, sier forhandlingssjef i Oslo kommune Per Steinar Aasebø i en pressemelding.

. De som har lønnstrinn 33 og høyere får lønnstillegget i form av en økning på 3,71 prosent med virkningsdato fra 1. mai 2022.

– Vi har oppnådd en akseptabel løsning som ligger over frontfaget, og fått gjennomslag for viktige krav for våre medlemmer, sier forhandlingsleder for YS kommune Oslo, Mona Bjørnstad.

Krevende

Akademikerne i Oslo sier dette har vært den mest krevende meklingen på mange år.

– Ut fra en helhetsvurdering har vi kommet til et resultat vi kan anbefale våre medlemsforeninger. Det økonomiske resultatet gir en lønnsvekst over frontfagets anslag, sier forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo kommune, Erik Graff.

Oslo kommune, som er et eget tariffområde, kom til enighet i lønnsoppgjøret natt til onsdag, etter at fristen gikk ut midnatt natt til tirsdag.

– Rammen for denne meklingsløsningen er den samme som i KS-området på 3,84 prosent. Her er det et sammenfall av meklingsresultater på tvers av offentlig sektor, forteller mekler Geir Engebretsen.

Ingen lærerstreik i Oslo

Det ble også enighet for lærerorganisasjonen i Oslo.

– Lærerorganisasjonen i Oslo ser seg i et totalperspektiv og ser seg tjent med det fremfor å streike. Oslo er et eget tariffområde. Det er annerledes og ulike bestemmelser i forhold til KS-området, så det er ikke direkte sammenlignbart, sier Engebretsen

Geir Engebretsen

KREVENDE: Mekler Geir Engebretsen sier det har vært et krevende oppgjør.

Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK

Det ble et bedre oppgjør for lærerne i Oslo.

– Det var penger som ble fordelt annerledes, slik at lærerne kom bedre ut i Oslo. Det at vi også fikk økt tid til kontaktlærere i videregående skole og ikke bare i grunnskolen, som de ikke fikk til i KS-området, var et viktig poeng for lærerne i Oslo, sier forhandlingsleder Therese Thyness Fagerhaug i Unio Oslo kommune.

I tillegg fikk de et lite tillegg til nyutdannede lektorer.

– Summen av alt dette ble så godt at det var grunnlag for å akseptere tilbudet som til slutt lå på bordet, sier hun til NRK.

Varsler lærerstreik

Lærerne ellers i landet er derimot ikke fornøyde med oppgjøret, og varsler nå streik.

– Kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS nedprioriterer nok en gang skoleverket. Dette er en ren provokasjon, sier forhandlingsleder i Unio kommune og leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

Handal sier Utdanningsforbundet ikke er misfornøyd med selve rammen, men med fordelingen av pengene.

– Noen grupper har blitt truffet av disse tilbudene, mens lærerne ikke har gjort det. Sånn har situasjonen også vært i LO og akademikerne. Så nå har vi lærerstreik om 14 dager hvor alle lærerorganisasjonene reagerer på samme måte, sier Handal.

Kan bli langvarig

Formelt har Utdanningsforbundet stemt blankt til løsningen. Dermed forhindrer man en storstreik nå.

Leder for Utdanningsforbundet Steffen Handal

Steffen Handal er leder i Utdanningsforbundet og forhandlingsleder for UNIO kommune.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Dersom Utdanningsforbundet hadde stemt nei, ville det medført at alle medlemsorganisasjonene i Unio måtte gå ut i streik nå, forklarer Handal.

Han mener imidlertid det er svært sannsynlig at sentralstyret i Utdanningsforbundet vil si nei til resultatet av meklingen.

– Om fjorten dager vil noen få lærere gå ut i streik i Bergen. Etter det vil vi vurdere veien videre, sier Handal til NRK.

Veien videre vil i dette tilfellet fort innebære en opptrapping.

– Dette kan bli langvarig, og vil på lang sikt kunne ramme skolestart, konstaterer Handal.

Skolenes landsforbund, som eneste i LO kommune, og Lektorlaget sier også nei til meklers forslag.

– Forslaget fra mekleren gir ikke tilstrekkelig reallønnsvekst, og etterslepet er for stort, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.

Akademikerne sier derimot ja til meklers forslag.

KS: – Nye og gode løsninger

Kommunenes interesseorganisasjon, KS, skriver i en pressemelding at de strakte seg «så langt det var mulig».

– Jeg hører at lærerne er misfornøyde. Det må vi bare akseptere. Ut fra et forhandlingsopplegg er det noen som er mer misfornøyde enn andre sier arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, til NRK.

Tor Arne Gangsø, KS.

KS: Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS, er fornøyd med at kommunehelsetjenesten kommer godt ut av oppgjøret.

Foto: Henriette Hoel

Han er på sin side svært fornøyd med å ha fått til «nye og gode løsninger» for det som kanskje er kommunenes største utfordring for tiden, nemlig kommunehelsetjenesten.

– Der har vi medarbeidere som jobber kveld, helg og natt, og vi har funnet veldig gode løsninger i samarbeid med partene, sier Gangstø.

At Utdanningsforbundet mener KS har nedprioritert lærerne, kommenterer han slik:

– Nå er det ikke vi som prioriterer alene. Det er et resultat av forhandling mellom mange ulike og sprikende krav. 41 organisasjoner forhandler om en felles pengepott. Det betyr at man må gå inn i det og prøve å fordele ressurser på en mest mulig rettferdig måte.

Enighet 18 timer på overtid

Partene i statsoppgjøret kom til enighet tirsdag kveld, etter å ha forhandlet hele 18 timer på overtid.

– Det at vi nå har sikret et godt oppgjør for de statsansatte, og at vi har hindret en storstreik i staten, det er veldig gledelig, sier kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik.

Over 15.000 stod etter at meklingsfristene gikk ut ved midnatt i fare for å bli tatt ut i streik om partene ikke ble enige.

Unio stat, Akademikerne, YS og LO stat bekrefter alle tirsdag at de har kommet til enighet hos Riksmekleren, og at det ikke blir streik i staten.

Guro Lind, leder Unio stat

GLAD: Leder i Unio stat, Guro Lind, er fornøyd med at partene omsider kom til enighet.

Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK

– Dette har vært en av de tøffeste rundene jeg har vært med på i min tid som tillitsvalgt. I en mekling får man det aldri helt nøyaktig slik man vil, men vi har kommet langt i denne runden og må si oss godt fornøyd med resultatet, sier Egil André Aas, leder i LO stat.

Også forhandlingsleder i Unio stat, Guro Lind, er glad for at en avtale nå er på plass.

– Målet har hele tiden vært å sikre bedre lønnsutvikling for utdanningsgruppene i staten, og en ny avtale er et viktig skritt på veien, sier Lind.

NRK forklarer

Dette må du vite om årets lønnsoppgjør

Dette må du vite om årets lønnsoppgjør

Hovedoppgjør

Lønnsoppgjøret i 2022 er et såkalt hovedoppgjør. Det betyr at både lønn og arbeidsbetingelser forhandles
 

I år var det høy temperatur før forhandlingene startet Unio, som organiserer mange av de ansatte i sykepleien og lærere, har krevd større lønnsvekst enn industrien.

Dette må du vite om årets lønnsoppgjør

TBU-tallene

Det vi kaller Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger hvert år fram en oversikt over hvordan lønnen har utviklet seg for ulike yrkesgrupper.

Dette brukes som et utgangspunkt når det skal forhandles om lønn.

Dette må du vite om årets lønnsoppgjør

Frontfagsmodellen

I oppgjørene forhandler partene i konkurranseutsatt industri først som såkalte frontfag.

Frontfagsmodellen skal blant annet sikre at lønningene i Norge ikke over tid blir mye høyere enn hos Norges konkurrenter i utlandet, slik at konkurranseevnen svekkes.

Resultatet for den konkurranseutsatte industrien skal så sette rammene for resten av lønnsoppgjøret.

Dette må du vite om årets lønnsoppgjør

Unngikk streik i industrien

Etter nesten et døgn på overtid i tvungen mekling, fikk Fellesforbundet i starten av april gjennomslag for kravet om at industriansatte skal få mer å rutte med.

Frontfagsoppgjøret har i utgangspunktet en ramme på 3,7 prosent.

Med en forventet prisvekst på 3,3 prosent gir det en bedring i kjøpekraften på 0,4 prosentpoeng.

Dette må du vite om årets lønnsoppgjør

Sentrale datoer

9. mars: Forhandlingsstart for industrien/frontfaget

30. mars: Forhandlingsfrist for industrien/frontfaget

20.–23. april: Forhandlinger stat

30. april: Forhandlingsfrist stat, KS og Oslo kommune (midnatt)

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT