Hopp til innhold

Norske gutter trives dårligere på skolen enn jentene

Gutter opplever skolen som mer urettferdig, og har et dårligere forhold til lærere og medelever enn jenter. Det viser en ny studie.

Kvinnelig lærer underviser. Hun peker ut i rommet. Elever i klasserom. Elev rekker opp hånden.

STORE FORSKJELLER: Norske jenter er generelt mer fornøyd med skolehverdagen, enn det guttene er. Norge skiller seg også ut blant tre europeiske land, som er undersøkt i studien.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Det er en overordna trend det at gutter ser ut til å ha en dårligere opplevelse av skolemiljø i alle land. Men den er så markant i Norge, og det ble vi overraska over, sier forsker Mari Gunnes.

Hun jobber i Sintef Digital i Trondheim og er hovedforfatter på studien, sammen med kollega Sébastien Muller.

De har undersøkt hvordan norske, spanske og polske 4.-7.-klassinger trives på skolen.

Elevene ble spurt om de liker å gå skolen, om den oppleves rettferdig, hvilket forhold de har til lærere og medelever, og hvordan oppfatningen endret seg gjennom den første bølgen av pandemien.

– Det vi ser, er at kontrasten mellom gutter og jenter er veldig stor på i hvert fall tre av de fire områdene, sier Muller.

Det var Gemini som omtalte saken først.

Les også Prosjektet ble redninga for skolegangen til Sander og Maxi (15)

(Fra venstre) 15-åringene Sander Lien og Maximus Rostad. Begge har på seg sort arbeidsgenser og mørkeblå caps. De smiler og tuller med hverandre.

Opplever skolen som mer urettferdig

I to runder svarte elevene på et spørreskjema med ulike påstander om skolehverdagen. En påstand kunne være «Lærere bryr seg om eleven», hvor barna måtte svare i hvor stor grad de var enig eller uenig i det.

– Og der ser vi for eksempel at gutter har 77 prosent større sannsynlighet for å svare negativt i forhold til jenter. Det er jo selvfølgelig oppsiktsvekkende, sier Muller.

Mari Gunnes er forsker ved SINTEF i Trondheim. Hun har rødlig hår i hestehale, og smiler inn i kamera. Bakgrunnen er svart.

Mari Gunnes er forsker ved Sintef Digital i Trondheim. Hun sier det er viktig å forske mer på hvorfor guttene trives dårligere på skolen.

Foto: SINTEF

Guttene hadde også dobbelt så stor sannsynlighet for å svare negativt på om de opplevde reglene på skolen som rettferdig.

– Det er jo en trend man ser. Vi har tre land vi har sett på, og vi ser at gutter opplever skolen litt mer urettferdig enn jenter også i Polen og Spania, bare i mye, mye mindre grad, forteller Muller.

– Både Norge, Spania og Polen er land der det ikke er noen spesiell grunn til å tro at det er negativ diskriminering mot gutter i undervisningsformen, så det er veldig overraskende å registrere det, sier han.

Les også 200 Oslo-elevar til skal få delta på Guttas Campus: – Det har endra livet mitt

Guttas Campus

Har et dårligere forhold til lærere

Norske gutter skiller seg også ut på forholdet til lærerne, og har større sannsynlighet for å svare negativt på dette temaet enn jentene.

Elevene måtte blant annet ta stilling til om de syntes læreren bryr seg, lytter til deg når du har et problem, og behandler deg rettferdig.

– Igjen så ser vi at det er de norske guttene som skiller seg ut ved å oppleve det som dårligere enn de andre, sier Gunnes.

Skole og undervisning

På den generelle opplevelsen av skolemiljøet hadde guttene 68 prosent større sannsynlighet for å svare negativt enn jentene.

Foto: NTB

Muller sier at dette kan ha sammenheng med at de opplever skolen som urettferdig på grunn av lærerens rolle.

– Det er lærere man forholder seg til som medmenneske, selvfølgelig. Man liker dem som et vanlig menneske, og misliker dem som et vanlig menneske. Men så kommer også perspektivet: Det er også lærerne som forvalter regler og disiplin i skolen, i stor grad i hvert fall, sier han.

– Når man har de utslagene på rettferdighet, så er det veldig sannsynlig at det smitter over på oppfattelsen av lærerne. Hvis reglene i seg selv er urettferdige, og det er en lærer som håndhever dem, så vil man oppleve at det er noe negativt med læreren.

Sebastien Muller er forsker ved Sintef Digital i Trondheim

Sébastien Muller er forsker ved Sintef Digital i Trondheim.

Foto: SINTEF

– Kan ikke la være å forholde oss til det

Åse Marit Hovden er spesialrådgiver i folkehelse i Buskerud fylkeskommune, og har vært med på studien.

Hun sier det er veldig viktig at funnene i studien blir bygget videre på.

– Vi kan ikke la være å forholde oss til det. Det er jo et signal som har blitt underbygget også i annen forskning. Når vi ser på endelig gjennomføring av videregående skole og så videre, så ser vi jo at gutta taper på flere områder, sier hun.

Åse Marit Hovden er spesialrådgiver i folkehelse i Buskerud fylkeskommune.

Åse Marit Hovden er spesialrådgiver i folkehelse i Buskerud fylkeskommune.

Foto: Ann Kristin Støveren / Futuria

Hun sier at det er viktig at skolen er et sted hvor man både trives og lærer.

– I et folkehelseperspektiv er det særlig viktig å gjennomføre videregående opplæring, få seg en jobb og kunne delta i samfunnet. Vi vet jo at det har sammenheng med hvilken helse og livskvalitet du har som voksen, sier hun.

– Vi må bygge stein for stein videre nedover i skolesystemet for å sørge for at det skjer på best mulig måte.

Gutter er faglig dårligere enn jenter, dropper ut av skolen og taper alle statistikker. Bli med på innsiden av lærings-campen som vil snu trenden.

Gutter er faglig dårligere enn jenter, dropper ut av skolen og taper alle statistikker. Bli med på innsiden av lærings-campen som vil snu trenden.