Hopp til innhold

Derfor muterer koronaviruset

Virus er ofte mest aggressivt i starten av et utbrudd. Så tilpasser det seg både verten og omgivelsene slik at det holder verten i live, og sprer seg raskere. Her er fem spørsmål og svar om virusmutasjoner

SARS-CoV-2 virus

Det nye koronaviruset SARS-CoV-2 ble først oppdaget i januar 2020. Det er foreløpig ingen dokumentasjon for at mutasjoner som har oppstått siden viruset ble oppdaget, har hatt noen effekt på viruset sine sykdomsframkallende egenskaper.

Foto: CDC

1. Hvorfor muterer viruset?

Et virus har to mål; å overleve og å spre seg mest mulig. For å klare dette må det hele tiden tilpasse seg verten for å få hjelp til spredning.

For koronaviruset er det du, jeg og alle andre mennesker som er verten.

Hvis viruset blir for aggressivt og verten dør, vil også viruset dø. Da blir det mindre spredning. Viruset vil heller ikke at verten blir så syk at vedkommende må isoleres eller holder seg hjemme. Da blir det enda færre celler å spre seg videre til.

Derfor er et virus ofte mest aggressivt i starten av et utbrudd, før det klarer å tilpasse seg både verten og omgivelsene. Etter hvert vil det gjerne bli litt mildere, slik at det holder verten i live, men sprer seg raskere.

Lurer du på noe annet angående covid-19? Følg Debatten på NRK1 i kveld så får du kanskje svar fra fagfolk og myndigheter :

Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang.

Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang.

2. Gir et mutert virus farligere sykdom?

Nei. I utgangspunktet ikke. Ikke farligere i den forstand at man blir sykere eller at flere dør. Ved en virusmutasjon er den mutasjonen som ikke dreper verten som får «forrang» og gjerne driver pandemien videre.

Men et eksempel: Amerikanske forskere har studert viruset fra to bølger av infeksjon. Mer enn 5000 genomer ble analysert. De mener å ha funnet at 99,9 prosent av virusene i den siste bølgen har en mutasjon som øker antall pigger på viruset.

Det kan øke virusets evne til å infisere celler.

Forskerne hevder at pasientene som ble infisert med den siste varianten av viruset hadde langt større mengder virus i kroppen da diagnosen ble stilt i forhold til pasienter i den første bølgen.

Men det er ikke funnet noen veldig stor forskjell i hvor aggressivt viruset er forskjellige steder i verden.

Imidlertid er det en mutasjon man har funnet i forbindelse med det siste utbruddet i Trondheim.

– Vi vet ikke hvor viruset kommer fra. Det er ikke sett noen tilsvarende variant i Norge før. Det er også gjort et søk internasjonalt og varianten er ikke sett tidligere der heller, sier kommuneoverlege Tove Røsstad i Trondheim til NRK.

Hun sier den nye varianten gjør at folk lettere blir smittet, at de som er smittet blir fortere syke, men at den nye varianten ikke er farligere enn tidligere.

Tove Røsstad, kommuneoverlege i Trondheim

I Trondheim har man funnet en mutasjon av viruset som ikke har blitt oppdaget noen andre steder, sier kommuneoverlege Tove Røsstad.

Foto: Klara Skovro Thoresen / NRK

SE OGSÅ: NRK svarer: korona

3. Hva er en mutasjon?

En mutasjon vil si at det skjer en varig forandring i organismenes arvestoff. Det er ikke noe rart i det. Virus er, som sagt, flinke til å tilpasse seg omgivelsene.

Et virus har en streng av arvemateriale med et skall rundt. På egen hånd er viruset hjelpeløst. Det er først når det møter en celle som kan infiseres, at virusets arvemateriale våkner.

Når virus muterer skyldes det at det skjer en «feil» når strengen av arvemateriale kopieres. De fleste av disse «feilene» har ingen betydning i det hele tatt, og omtales gjerne som «stumme» mutasjoner.

For eksempel kan to elementer på strengen av arvemateriale bytte plass. Dersom det endrer på virusets evne til å infisere og påvirker proteinene viruset lager, så kan mutasjonen bety at viruset fremover vil oppføre seg annerledes. Det kan for eksempel smitte lettere.

Det er også slik at det ved en virusmutasjon er den mutasjonen som ikke dreper verten som får forrang og gjerne driver pandemien videre.

Så langt har ikke mutasjonene hatt noen vesentlig påvirkning i forløpet av koronapandemien.

Fungerende seksjonsleder Karoline Bragstad ved FHI sier at det er viktig å vite om testene skal tas fra øvre eller nedre luftveier.

– Vi ønsker ikke ha for mange endringer i viruset når vi jobber med å utvikle vaksine, sier seksjonsleder Karoline Bragstad ved Folkehelseinstituttet.

Foto: Ingvild Baltzersen Sund / NRK

4. Hva kan mutasjon ha å si for vaksiner?

Så langt er det lite kartlegging av mutasjoner i den nye koronaviruset i Norge. Men nå skal forskere ved Folkehelseinstituttet undersøke viruset fra utbruddet på bussturen med pensjonister og på utestedene i Trondheim. De vil gjerne finne ut mer om hvilke nye egenskaper viruset eventuelt har fått.

Mutasjoner kan nemlig få betydning for arbeidet med å finne en vaksine mot viruset. Men så langt har ikke endringene vært veldig store.

– Jeg tror ikke akkurat de endringene vi ser påvirker arbeidet med vaksine. Men når det er sagt så er det akkurat dette overflateproteinet som brukes i vaksine. Derfor vil vi ikke ha for mange endringer i viruset, sier seksjonsleder Karoline Bragstad ved Folkehelseinstituttet.

Verden over jobbes det med å finne en vaksine mot koronaviruset.

Verden over jobbes det med å finne en vaksine mot koronaviruset. Mutasjoner kan få betydning for arbeidet med å finne en vaksine.

Foto: Dado Ruvic / Reuters

5. Bør vi være redde for muterte virus?

Både og. Det er i hvert fall ingen grunn til å slutte med smitteverntiltakene. Men det er heller ingen grunn til å bli hysterisk.

Mutasjoner er helt naturlig. Men kun de mutasjonene som er ufarlige for viruset eller gir det en fordel er de som overlever.

Derfor kan det komme en farligere og mer dødelig variant. Men normalt vil disse forsvinne raskt hvis verten (altså mennesket dør) eller blir så syk at man holder seg hjemme og ikke sprer viruset videre. Sånn sett er det optimalt for et virus at vi som driver sykdommen ikke blir spesielt syke. Aller helst ikke syke i det hele tatt.

AKTUELT NÅ