NRK Meny
Normal

De blir voldtatt men unnlater å søke hjelp

«Min voldtekt stemmer ikke overens med bildet jeg har fått av hva en voldtekt er». Dette er hovedgrunnen til at bare et fåtall av dem som blir utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep oppsøker hjelpeapparatet.

Kvinne i Oslos gater

Flertallet av dem som har vært utsatt for overgrep og voldtekt opplever situasjonen sin som så vanskelig og smertefull at de ikke ber om hjelp.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Mellom 8.000 og 16.000 personer blir utsatt for voldtekt eller forsøk på voldtekt i Norge hvert år. Flertallet av dem som har vært utsatt for overgrep og voldtekt opplever situasjonen sin som så vanskelig og smertefull at de ikke ber om hjelp.

De fleste voldtekter er ikke som det klassiske bildet man har av en overfallsvoldtekt. Siden gjerningsmannen ikke nødvendigvis bruker vold, er det mange som ikke identifiserer handlingen som en voldtekt.

– Voldtekten mange blir utsatt for stemmer ikke med det bildet de har av en voldtekt. De jeg har intervjuet fant ikke ord på det, de hadde opplevd noe som var ubehagelig, uønsket, krenkende, men de ikke visste hva det var, sier Lene Østby, høgskolelektor ved Diakonhjemmet.

Hun står bak rapporten «Hva hindrer utsatte for seksuelle overgrep i å søke hjelp?» som blant annet omhandler hvordan personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep forholder seg til å søke hjelp. I studien intervjuet hun ni personer som har vært utsatt for overgrep og voldtekt.

– De kunne i hvert fall ikke dra på voldtektsmottaket, fordi det de hadde opplevd stemte ikke med den stereotypiske forestillingen de hadde av overfallsvoldtekt, sier Lene Østby, høgskolelektor ved Diakonhjemmet.

Her er hovedgrunnene til at ofrene ikke søker hjelp:

I rapporten gjorde hun flere funn på hvorfor voldtektsutsatte ikke søker hjelp.

  • Forstår ikke hva de har blitt utsatt for. De opplever at overgrepet ikke samsvarer med bildet av en «ekte» voldtekt.
  • Skam og skyldfølelse. Tar på seg ansvar for overgrepet de er blitt utsatt for.
  • Ikke klar over hjelpetilbudene eller hvor man skal henvende seg. Ingen kjennskap til overgrepsmottakene i landet.
  • Familiens betydning. Nettverket eller familien bagatelliserer voldtekten, eller ber om at offeret ikke sier noe.
  • Redd for å bli utsatt for mer vold fra overgriper dersom de sier noe.

Flere kunne trengt hjelp

Lene Østby

Høgskolelektor Lene Østby står bak rapporten «Hva hindrer utsatte for seksuelle overgrep i å søke hjelp?».

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

Østby har jobbet ved overgrepsmottaket ved Oslo kommunale legevakt i to perioder. Hun sier at overgrepsofre har forskjellig behov for hjelp.

– På overgrepsmottaket kom mange jenter og var i tvil om hva de var utsatt for. Noen sovner på en fest, våkner, merker at noe har skjedd, de vet ikke helt hva det er. De får psykiske reaksjoner, de får ikke sove, de tenker på hva har jeg vært med på? Og de har ikke begreper eller forståelse for det de har opplevd.

– Trenger alle som har vært utsatt for overgrep hjelp?

– Jeg tror mange har stor nytte av profesjonell hjelp i en periode. Noen må kanskje ha hjelp i lang tid, men ikke alle.

– Kan få store ringvirkninger av å ikke prate om det

Krisepsykolog Unni Marie Gulla Heltne ved Senter for Krisepsykologi i Bergen forklarer hvorfor det er viktig å oppsøke hjelp tidlig etter en voldtekt.

– Det er viktig å snakke om det som har hendt for å rydde opp i tankekaoset mange har rett etter en voldtekt. Det å få hjelp til å sortere ut opplevelsen demper kaoset. Mange sliter med skam og skyldfølelse og har en forestilling om at de har vært en medvirkende årsak til det som har skjedd. En tidlig behandlingskontakt hjelper med å dempe og redusere følelsen av skyld og skam, sier hun.

Hun sier at mange etter en voldtekt opplever kroppsubehag, at bilder og minner dukker opp, og mareritt.

– Et menneske som er utsatt for voldtekt kan trekke seg veldig tilbake i sosiale sammenhenger. Det kan gå utover livskvaliteten. Jo lenger dette pågår, jo større ringvirkninger får det, sier Heltne.

Tabubelagt for menn

– Argumentasjoner som vinkler på at offeret er ansvarlig selv, trigger skyld- og skamfølelsen som mange føler. Og det er enda mer skambelagt og tabubelagt for menn at de blir utsatt for overgrep, sier Gulla Heltne.

Hun sier en god del menn kan slite med sinne og aggresjon i ettertid.

Gulla Heltne sier videre at voldtekt er en av de traumatiske opplevelsene som hyppigst gir posttraumatisk stress, nesten på linje med krigsopplevelser.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger