Dansk fagforenings­leder peker på mensen som grunn mot verne­plikt

1. januar 2015 innførte Norge allmenn verneplikt for både menn og kvinner, som aller første Nato-land. Ni år senere diskuterer danske politikere hvorvidt de skal gjøre det samme.

Ifølge Danmarks Radio (DR) var det på samme tid i fjor et klart flertall for verneplikt for kvinner både i danske Folketinget og forsvarsledelsen.

Nå skal det forhandles om en ny modell for verneplikt i landet, og den nye forsvarsministeren Troels Lund Poulsen har sådd tvil om allmenn verneplikt er ønskelig.

Han sier det er uenighet både internt i partiene og i regjeringen om hvordan den nye verneplikt-modellen skal være.

Dansk fagforeningsleder: Trenger kulturendring først

Nylig antydet formannen i soldatenes fagforening, Hærens Konstabel- og Korporalforening (HKKF), Tom Block at tiden ikke er inne for å gi kvinner verneplikt.

– Man er nødt til å ta hensyn til kvinner noen ganger, som Forsvaret ikke er helt klar for ennå. Når man er på øvelse, så har kvinner noen ganger perioder i måneden der de har behov for å gå på toalett eller bad, sier han til DR.

På spørsmål om kvinners menstruasjon gjør dem mindre egnet til å være soldater, svarer han at det ikke er det han sier.

– Jeg sier at Forsvaret skal forstå at kvinnene har noen andre behov enn mennene, sier Block.

Han mener det må en kulturendring til før kvinner kan likestilles med menn hva gjelder verneplikt i Danmark.

Norsk oberstløytnant: – En suksesshistorie

Det norske Forsvaret er klare på at innføringen her til lands har vært en suksess:

– Innføringen av allmenn verneplikt i Norge har vært og er en suksesshistorie. Det har vært noe utfordringer med å sørge for rett beholdning av personlig bekledning og utstyr samt tilpassing av infrastruktur, men dette går stadig i riktig retning, sier oberstløytnant Vegard Norstad Finberg i Forsvarsdepartementet til NRK.

Han er klar over diskusjonen i Danmark, og påpeker at det også i Norge var motstemmer:

– Under arbeidet med tilrettelegging av innføringen var det selvfølgelig kritiske og konservative krefter og røster, men ikke såpass kraftig som det her kan synes å ha blitt fremstilt, sier oberstløytnanten og legger til:

– Enhver prosess har behov for å bli belyst fra forskjellige hold for å sikre en best mulig vurdering, herunder også kritiske røster.

Løsbare utfordringer

Han mener det kun er kvinnene selv som kan svare på om mensen gjør dem mindre egnet til å være soldater.

– Allmenn verneplikt handler først og fremst om menn og kvinners like rettigheter og plikt til å verne om sitt land, sier Finberg.

Han understreker også at innkjøringsproblemene med materiell og infrastruktur er løsbare utfordringer som må prioriteres å løse om man ønsker allmenn verneplikt.

Blant områdene det norske Forsvaret satte søkelyset på ved innføringen, var blant annet tilpasninger av eiendommer, bygg og anlegg, samt klær og utstyr, tilrettelagt for en jevnere kjønnsbalanse.

Skal styrke verneplikt og øke likestilling

I den danske regjeringsplattformen står det at regjeringen i den nye forsvarsavtalen skal arbeide for å styrke verneplikten og øke likestillingen mellom menn og kvinner. Dette skal partiene forhandle om fra februar.

Flere kvinner i det danske Forsvaret er skuffet over at det ikke lenger er flertall for allmenn verneplikt. Brigadegeneral Lone Træholt sier det er en trist utvikling.

– Om man vil ha en moderne arbeidsplass, så må menn og kvinner være ansatt på like vilkår, sier talsperson for de vernepliktiges fagforening Værnepligtsrådet, Sandra Thorshauge, til DR.

Statsminister Mette Frederiksen svarer ikke klart på DRs spørsmål om hva hun mener om kvinnelige verneplikt.

– På et tidspunkt legger regjeringen sitt forslag på bordet, sier hun.

Hva det blir, vet man foreløpig ikke.