Brende: – Derfor må vi snakke med Hamas

Børge Brende mener dialog med Hamas er avgjørende for å få til en våpenhvile i Gaza. Men selv vil ikke den norske utenriksministeren møte den terrorlistede organisasjonen.

Børge Brende med mobil

PRESS: Børge Brende sier presset til å få til en våpenhvile i Gaza øker i takt med tallet på drepte sivile.

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

– Jeg, i min posisjon, møter ikke representanter fra Hamas, fordi det er en organisasjon som både EU og USA har satt på en terrorliste, sier Børge Brende til NRK.

Han er nå på vei til Doha, hovedstaden i Qatar for å delta i det Utenriksdepartementet omtaler som «de internasjonale bestrebelsene for å få på plass en våpenhvile i Gaza».

Brende er invitert av Qatars utenriksminister i kraft av sin rolle som leder av giverlandsgruppen for Palestina. FNs generalsekretær Ban Ki-moon, den palestinske presidenten Mahmoud Abbas, Midtøsten-kvartettens utsending Tony Blair og andre internasjonale utsendinger skal delta i samtalene.

– Må ha dialog med Hamas

Tidligere i dag gikk Israel med på en to timer lang humanitær våpenhvile, men ifølge nyhetsbyrået AFP skal den allerede være brutt etter at israelske styrker skal ha svart på skudd fra Hamas.

Målet nå er å få på plass en varig løsning som kan stanse angrepene, fra begge sider.

– Presset på å finne en løsning gjennom våpenhvilen er sterkt økende. Vi ser jo at det er flere og flere sivile som mister livet på Gazastripen, sier Brende til NRK.

Selv om han personlig ikke møter Hamas, vil representanter fra Norge fortsette samtalene med organisasjonen som både Israel, USA og EU ser på som terrorister.

– For å få til en våpenhvile må man ha gode kontakter, og tillit, til alle partene. Brorparten av de drepte er sivile, og mange av dem er barn. I en slik situasjon må man faktisk ha en dialog med Hamas for å forsøke å få dem og Israel til å bli enige om en våpenhvile, sier Brende.

Artikkelen fortsetter under bildet:

En palestinsk mann bærer to små jenter vekk fra nabolaget Shejaia som ble bombet natt til søndag

Minst 50 palestinere ble drept under de israelske bombeangrepene mot nabolaget Shejaia søndag. Her løper en mann, med to småjenter i armene, vekk fra området.

Foto: FINBARR O'REILLY / Reuters

Norge har fra før sendt den erfarne diplomaten Jon Hanssen-Bauer til Qatar for å forsøke å legge press på Hamas, skrev NTB lørdag.

Siden både USA og EU anser Hamas som terrorister, har de ingen formell offisiell kontakt med gruppen. Den tidligere, rødgrønne regjeringen vedtok i 2006 å gå vekk fra EUs terrorliste for å kunne opptre som en nøytral mekler i konflikter.

– Norge er i en spesiell situasjon ettersom vi kan møte organisasjonen Hamas på diplomatisk og administrativt nivå. Det er helt avgjørende at noen kan snakke med Hamas utover representanter i den arabiske verden. Det har allerede vært møter mellom norske diplomater og Hamas – både i Gaza, Kairo og i Doha, sier Brende.

Lørdag sa en kilde nær emiren at Qatar har presentert Hamas' forespørsler til verdenssamfunnet. Listen skal være overlevert til Frankrike og FN, og Hamas' vilkår for å gå med på en våpenhvile vil være en sentral del av samtalene som skal pågå i det oljerike landet.

Egypt fornærmet Hamas

Sist uke tråkket Egypt Hamas på tærne, og organisasjonen avviste forslaget om en våpenhvileavtale. Nå håper Brende at Qatar, som både har gitt husly til representanter fra Hamas og finansiert lønningene til ansatte, skal spille en nøkkelrolle.

– De har huset lederen av Hamas, og vil kunne gi viktige innspill i den sammenheng, sier Brende.

Egypt vil fortsatt ha en viktig rolle i forhandlingene, men fjorårets militærkupp mot Det muslimske brorskap har endret landets posisjon som megler.

Hamas er en søsterorganisasjon til Brorskapet, som ble kuppet vekk fra makten i 2013. Egypts president Abdel Fattah al-Sisi kaller Brorskapet terrorister, og han ser på Hamas som en trussel mot nasjonal sikkerhet.

– Det virker som om Egypt gjerne lar Israel fullføre aksjonene i Gaza for å svekke Hamas militært, sier Are Hovdenak, som er rådgiver for Midtøsten i Landinfo.

Han forteller at Egypts fremgangsmåte under våpenavtaleforhandlingene sist uke var én av årsakene til at Hamas avviste forslaget som Israel godtok.

– Hamas hevdet at Egypt ikke hadde tatt kontakt med dem på politisk nivå, og at det ikke hadde vært noen formell konsultasjon med Hamas. Det gjorde Hamas fornærmet, fordi de ikke ble trukket inn på samme nivå som Israel, sier Hovdenak.

Israel, på sin side, er mer skeptisk til Qatars rolle, fordi landet har gitt husly og finansiell støtte til Hamas.

– Men Qatar sier at de er mellommenn uten en egen politisk rolle. De sier at de gjerne vil formidle kontakt mellom Hamas og omverdenen. Hamas, som part i konflikten, må ha en rolle som kan føre til at det blir en våpenhvile, sier Hovdenak.

– Hamas krever respekt som politisk aktør

Hovdenak peker på at Qatars gode relasjoner til USA og andre vestlige land gjør at de er i en god posisjon til å formilde Hamas' politiske krav.

– Deres krav for å gå med på en våpenhvile er først og fremst en lettelse av den israelske blokaden. Dernest krever de å få frigitt fanger, som tidligere var sluppet fri etter en fangeutveksling med Israel, og som er blitt rearrestert de siste to månedene på Vestbredden, sier Midtøsten-eksperten.

Gaza, en smal landstripe sørøst i Middelhavet, ble okkupert av israelske styrker etter seksdagerskrigen i juni 1967, da Israel drev ut egyptiske okkupanter.

7000 israelske bosettere slo seg ulovlig ned i Gaza etter okkupasjonen, men de måtte forlate området da Israel trakk seg ut i 2005.

Året etter vant Hamas valget, og konflikten med den palestinske frigjøringsorganisasjonen Fatah toppet seg. Siden da har de palestinske selvstyreområdene i praksis vært delt i to mellom det Hamas-styrte Gaza og den Fatah-dominerte Vestbredden.

– Det er viktig å understreke at Hamas, i tillegg til å være en væpnet bevegelse i Gaza, også er et politisk parti som vant et valg i 2006 fikk flertall i det palestinske parlamentet. De krever å bli respektert som en politisk aktør, derfor er det viktig for dem å bli respektert som en politisk forhandler nå, sier Hovdenak.

Brende: Israels operasjon er ikke proporsjonale

Konflikten mellom Israel og Gaza brøt ut igjen etter drapene på én palestinsk og tre israelske tenåringer i juni. 8. juli startet Israel militæraksjonen «Operation Protective Edge» som svar på raketter fra Gazastripen.

Siden den gang skal over 400 palestinere være drept, ifølge visehelseminister Yussef Abu Rish. Ifølge samme kilde er over 3000 palestinere såret. Nærmere 70 prosent av ofrene er ifølge FNs kontor for koordinering av humanitærhjelp (OCHA) sivile. Om lag 80 av de drepte var barn. Siden Israels bakkeoffensiv ble innledet torsdag kveld, er fem israelske soldater drept. To sivile israelere er drept i palestinske rakettangrep mot Israel siden militæroffensiven startet.

På spørsmål om Norge anser Israels operasjon som brudd på folkeretten, svarer utenriksminister Børge Brende slik:

– Vi har slått fast at dette ikke er proporsjonalt, det er ikke forholdsmessighet mellom de rakettene som Hamas sender inn mot Israel, og det vi nå ser av sivile tap i Gaza, sier Brende og understreker at Hamas umiddelbart må stanse rakettangrepene mot Israel.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger