I retten har 47-åringen flere ganger hevdet at han og vennen ble tvunget av militsen til å bli med til kirkeområdet i Rwanda der rundt 1000 personer ble drept 15. april 1994.
Ifølge tiltalte klarte imidlertid han og vennen å snike seg unna selve angrepet, og at de ble sittende utenfor kirkeområdet Economat i flere timer mens drepingen pågikk.
I retten fredag kom det imidlertid frem at den nære vennen har hevdet at han aldri var sammen med 47-åringen under massakren.
- LES MER: – Visste om angrepet, men var ikke med på det
- LES OGSÅ: Nekter for medvirkning til drap på 2000
– Kan hende han er redd for å fortelle sannheten
Da tiltalte ble spurt om dette i Oslo tingrett svarte han:
– Jeg ble veldig overrasket over at han sa det motsatte av det jeg fortalte. Han sier at han ikke var på det stedet, og at vi ikke var sammen.
47-åringen har dermed mistet et viktig alibi.
– Har du noen forklaring på dette? spurte forsvarer Harald Stabell.
– Jeg har ønsket at de som skal komme inn i saken skal snakke sannheten, men det kan hende at han har tenkt på sin egen sikkerhet, men jeg kan ikke tenke for ham, utdypet 47-åringen, før han la til:
– Det kan hende at han er redd for staten og myndighetene, og at han er redd for å vitne av hensyn til sin sikkerhet.
– En av dem forklarer seg usant
Forsvarer Harald Stabell bekrefter overfor NRK at bestevennen er et viktig vitne.
– Vi kan ikke prøve å skjule at han forklarer seg annerledes enn tiltalte. En av dem forklarer seg usant.
Han sier han som tiltaltes forsvarer må legge til grunn at det er hans klient som snakker sant.
– Men det blir spennende å se hvordan vennen forklarer seg i retten. Det er et viktig moment i forhandlingene om tiltaltes alibi, sa Stabell.
Aktor Petter Mandt har også merket seg at tiltaltes venn har forklart til politiet at han ikke var tilstede ved Economat sammen med tiltalte, men ønsker ikke å kommentere dette ytterligere.
– Vi får høre hva han sier når han skal vitne i retten, svarte Mandt til NRK.
Fulgte etter militsen til angrepsstedet
Tiltalte har også tidligere forklart at han var hjemme sammen med sin venn15. april 1994 da militsen kom for å ta ham med til et områdethvor Interahamwe-militsen planla angrep på kirkeområdet hvor 1200 tutsier hadde søkt tilflukt.
Ifølge tiltalte ble han og kameraten med til området, men da de ankom var militsen allerede ferdig med å planlegge, og var på vei til angrepsstedet. Tiltalte og kameraten skal ha fulgt etter til fots.
– Hadde du ingen mulighet for å komme unna? spurte Stabell.
– Du må huske at jeg ble tatt hjemmefra med makt av noen som hadde skytevåpen, og da kunne jeg ikke prøve å stikke av der og da.
– Mens vi gikk, så tenkte vi på hvordan vi skulle unngå dette.
– Hva hadde skjedd dersom dere prøvde å stikke av?
– Da kunne de ha drept oss.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Vi var redde
Forsvareren stilte deretter spørsmål ved at tiltalte og vennen likevel skal ha klart å slippe unna selve angrepet ved kirkeområdet Economat. Han ville vite hvorfor.
– Fordi de andre var oppmerksomme på Economat.
– Var du nå redd for å bli tatt eller skutt for å stikke av?
– Vi hadde ikke noe valg, men hadde de sett oss, så kunne de ha trodd at vi skulle gå rundt og angripe derfra.
– Var du redd?
– Vi var redde, men heldigvis var det ingen som så oss fordi de var oppmerksomme på Economat, svarte 47-åringen via sin tolk.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Tiltalt for medvirking til tre angrep
Ifølge den norske påtalemyndigheten skal 47-åringen, som nå bor i Bergen, ha medvirket til tre ulike massakre under krigen i Rwanda i april 1994.
Påtalemyndigheten mener mannen la til rette for at massedrapene kunne skje gjennom å inspirere andre til drap og transport av væpnede militssoldater, men ikke at han selv fysisk drepte.
Det første angrepet skjedde mot kommunehuset i Birenga da politiet, militsen, militæret og sivile angrep et kommunehuset der et stort antall mennesker hadde søkt tilflukt. Her ble rundt 1000 mennesker drept med skytevåpen, håndgranater og macheter. Drapene skal ha startet på ettermiddagen og pågått i flere timer.
Ifølge tiltalen var 47-åringen med på et tilsvarende angrep dagen etter, denne gang mot et område tilhørende den katolske kirke, Economat. Også her ble rundt 1000 mennesker som hadde søkt tilflukt drept i et flere timers langt angrep.
Et tredje punkt i tiltalen gjelder et sykehus der flere hadde søkt tilflukt. Flere ganger, i en periode på over tre uker, hentet militsen personer på sykehuset. Totalt 40 personer ble hentet fra sykehuset og drept på en mursteinsfabrikk i nærheten.
Tiltalte nekter for å ha noe med angrepene å gjøre.